Skjønner mindre og leser dårligere på skjerm

Å holde arkene i hånda kan gi en bedre forståelse av teksten.
12.3 2013 05:00


 

Flere studier viser at hvis du leser en tekst på papir, så får du en dypere og mer varig forståelse av innholdet.

Hvis du derimot leser den samme teksten på skjerm, kan du riktignok også gjenfortelle innholdet. Men du kan ikke bruke innholdet like lett i andre sammenhenger. Kunnskapen har ikke på samme måte blitt en del av deg selv.

Derfor viskes også innholdet raskere ut av minnet. Skjermen er best til overflatisk og rask lesing.

Norsk undersøkelse

Nå bekrefter en ny, norsk undersøkelse av tiendeklassinger noen av disse forskjellene mellom lesing på skjerm og papir. Den er utført av Anne Mangen og kollegene hennes på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

72 elever ble delt i to grupper. Begge gruppene fikk tildelt to tekster, en skjønnlitteær og en med sakprosa.

Den ene gruppen skulle lese teksten som pdf-filer på en vanlig dataskjerm, den andre på papir. På forhånd ble elevenes leseferdigheter og ordforråd kartlagt, slik at disse variasjonene kunne korrigeres for.

Så skulle elevene svare på spørsmål som indikerte hvor godt de hadde forstått teksten.

Resultatene viste klart at forståelsen var dårligst hos elevene som leste på skjerm. Det gjaldt overraskende nok både sakprosaen og den skjønnlitterære teksten.

Mentalt kart


Anne Mangen.

Hva kan forklaringen være? Mangen og medforfatterne hennes drøfter flere mulige årsaker, både i fagartikkelen i tidsskriftet International Journal of Educational Research og i en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift.

En forskjell mellom skjerm og papir er det håndfaste ved en tekst på papir. Du kan kjenne på tykkelsen av heftet eller boka. Du kan lett se hvor den begynner og slutter. Du kan bla raskt i teksten med hendene.

Denne sanselige, direkte opplevelsen gir deg et mentalt kart over hele teksten. Når du ikke bare kan se , men også røre, får hjernen en lettere jobb.

Det mentale kartet betyr spesielt mye hvis teksten er lang, viser tidligere forskning.  Da må du navigere raskt. Du må bla mye mellom vidt forskjellige steder for å se sammenhenger.

Glatt glass

På skjerm er denne fysiske opplevelsen nesten borte. Du kan bare se en side om gangen. 

Lengden av teksten opplever du på skjerm bare ved å forholde deg til scrolleheisen, sidetall eller andre abstrakte og indirekte markører. 

Selv om iPad lar deg gjøre bevegelser som ligner det å bla, møter fingeren bare glatt glass. Teksten flytter seg over skjermen. Tekst og oveflate er ikke lenger en håndfast enhet. 


Når hendene berører skjermen, føler de bare glatt glass. Dette kan påvirke forståelsen av teksten på skjermen.

Papir taler til følelsene

Det er ikke bare forståelsen som lider under dette. Papir snakker også mer til følelsene enn skjerm, antyder forsøk som Anne Mangen nylig har gjort sammen med blant andre litteraturprofessoren David Miall og psykologiprofessoren Don Kuiken ved University of Alberta i Canada.

Her sammenlignet de lesing av en kort fortellende tekst på iPad og papir. De som leste på papir, levde seg mer inn i fortellingen enn de som leste på iPad.  Disse resultatene er så nye at de ennå ikke er publisert.

Samarbeid med forskere fra andre fag er viktig for Mangen.  For tida arbeider hun i Frankrike sammen med nevrofysiologen Jean-Luc Velay.

Han har tidligere gjort forsøk som viser at det å skrive for hånd, aktiverer andre områder i hjernen enn skriving med tastatur.

Kropp og hjerne hører sammen


Boka er håndfast, og teksten er fast koblet til papiret. Det kan lette forståelsen.

Slik innsikt åpner for en grunnleggende ny forståelse: Kropp og hjerne hører sammen. Dette blir stadig viktigere for nevroforskere, psykologer og filosofer.

Studier har vist at hjernen ikke arbeider som en datamaskin. Det er ikke slik at vi sanser, og så behandles sanseinformasjonen etterpå.

Tvert imot, det er en mye større og tettere sammenheng mellom hva vi sanser og gjør med kroppen, og hva vi forstår.

Det er derfor det er så viktig å studere hvordan ulike teknologier inviterer oss til å bruke kroppen, særlig hender og fingre, mener Mangen.

Det er nettopp slike studier Mangen og Velay er i gang med nå.  Deltakerne i forsøket får lese en mystery-novelle, enten på lesebrettet Kindle eller som papirbok.

Så skal de blant annet finne ut hvordan berøring av bok og lesebrett påvirker innlevelsen.

Mer enn bare tro

Betyr resultatene til Mangen og kollegene hennes at det er feil å erstatte lærebøker med lesebrett og datamaskiner i skolen?

Mangen slår fast at hvis dette skjer, så er det i strid med hva funn fra egen forskning antyder, og i strid med det meste av hva hun kjenner til av studier innen psykologi på feltet.

Det må legges mer til grunn for så viktige beslutninger enn bare tro på den digitale teknologien, mener Mangen.

Referanser og lenker:

Anne Mangen et.al: Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension, International Journal of Educational Research, Volume 58, 2013, Pages 61–68

Svake elever sliter mest på skjerm, artikkel om studien på nettsidene til Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

Anne Mangen & Marie Kristiansen: Tekstlesing på skjerm: Noen implikasjoner av et digitalt grensesnitt for lesing og forståelse, Norsk pedagogisk tidsskrift 01/2013

Mangen, A., & Velay, J.-L. (2010). Digitizing literacy: reflections on the haptics of writing. Invited book chapter in Zadeh, M.H. (Ed.), Advances in Haptics. Vienna: IN-TECH web. ISBN: 978-953-307-093-3 (pp. 385-402)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Saker fra våre eiere

Østlandsforskning

EU vil at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopplæringen. Slik har det funket til nå.

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.