Spesialtilpasset klimaet?

Hvorfor har vi forskjellige neser?

Ny forskning antyder at neseformen til ulike folkeslag kan være tilpasninger til forskjellige typer klima.

17.3 2017 04:00

Hvorfor har mennesker fra ulike deler av verden forskjellig utseende? Er det bare tilfeldigheter, eller har trekket utviklet seg slik fordi det er en fordel?

Mange forskerne mener for eksempel at ulikheter i hudfarge trolig er en tilpasning til levesteder med mer og mindre sol. (Selv om enkelte vitenskapefolk er uenige.)

Men hva med snyteskaftet?

Mennesker fra Vest-Afrika og Sør- og Øst-Asia har i gjennomsnitt bredere neser enn folk fra Europa. Er det en mening bak det også?

Slett ikke umulig, konkluderer et team av forskere som nå har beregnet sannsynligheten for at ulik nesebredde skyldes mer enn tilfeldigheter.

Klimaanlegg

Det er i utgangspunktet relativt sannsynlig at nesa er stedstilpasset, skriver forskerne. Den fungerer nemlig som et klimaanlegg, som sørger for at lufta får riktig temperatur og fuktighet.

Tidligere undersøkelser har vist at lufta har fått hele 90 prosent av temperaturen og fuktigheten den trenger allerede før den passerer svelget. Dermed må jo nesa spille en viktig rolle.

Studier har imidlertid også vist at effektiviteten til nese-klimaanlegget avgjøres av geometrien inne i nesa.

Derfor har Arslan Zaidi og kollegaene hans sammenlignet neseform med klimadata for ulike deler av verden. Så har de brukt resultatene til å beregne om forskjellene i snyteskaftene er større enn forventet dersom det bare var tilfeldigheter som styrte utviklingen.

Og det var de.

Temperatur og luftfuktighet

Bredden på neseborene så ut til å variere med temperatur og absolutt luftfuktighet i folks leveområder.

Dette støtter hypotesen om at klimaet kan ha spilt en rolle i utviklinga av neser, konkluderer forskerne.

De innrømmer imidlertid at klimatilpasning etter all sannsynlighet ikke det eneste som bestemmer hvordan potitten skal se ut.

Sammenhengen forskerne har funnet er nemlig temmelig svak. Dessuten viste dataene tydelige kjønnsforskjeller: Mannenesene tok i gjennomsnitt større plass i ansiktet enn damenesene.

Dette betyr nok at andre faktorer har en finger eller to med i spillet. 

Referanse:

A. A. Zaidi, B. C. Mattern, P. Claes, B. McEcoy, C. Hughes, M. D. Shriver, Investigating the case of human nose shape and climate adaptation, PLOS Genetics, mars 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Forskeren forteller:

Potetene som blir servert på norske kantiner og pleiehjem er trolig sunnere enn dem du koker selv.