Spesialtilpasset klimaet? (Foto: Jitlada Panwiset / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor har vi forskjellige neser?

Ny forskning antyder at neseformen til ulike folkeslag kan være tilpasninger til forskjellige typer klima.

Hvorfor har mennesker fra ulike deler av verden forskjellig utseende? Er det bare tilfeldigheter, eller har trekket utviklet seg slik fordi det er en fordel?

Mange forskerne mener for eksempel at ulikheter i hudfarge trolig er en tilpasning til levesteder med mer og mindre sol. (Selv om enkelte vitenskapefolk er uenige.)

Men hva med snyteskaftet?

Mennesker fra Vest-Afrika og Sør- og Øst-Asia har i gjennomsnitt bredere neser enn folk fra Europa. Er det en mening bak det også?

Slett ikke umulig, konkluderer et team av forskere som nå har beregnet sannsynligheten for at ulik nesebredde skyldes mer enn tilfeldigheter.

Klimaanlegg

Det er i utgangspunktet relativt sannsynlig at nesa er stedstilpasset, skriver forskerne. Den fungerer nemlig som et klimaanlegg, som sørger for at lufta får riktig temperatur og fuktighet.

Tidligere undersøkelser har vist at lufta har fått hele 90 prosent av temperaturen og fuktigheten den trenger allerede før den passerer svelget. Dermed må jo nesa spille en viktig rolle.

Studier har imidlertid også vist at effektiviteten til nese-klimaanlegget avgjøres av geometrien inne i nesa.

Derfor har Arslan Zaidi og kollegaene hans sammenlignet neseform med klimadata for ulike deler av verden. Så har de brukt resultatene til å beregne om forskjellene i snyteskaftene er større enn forventet dersom det bare var tilfeldigheter som styrte utviklingen.

Og det var de.

Temperatur og luftfuktighet

Bredden på neseborene så ut til å variere med temperatur og absolutt luftfuktighet i folks leveområder.

Dette støtter hypotesen om at klimaet kan ha spilt en rolle i utviklinga av neser, konkluderer forskerne.

De innrømmer imidlertid at klimatilpasning etter all sannsynlighet ikke det eneste som bestemmer hvordan potitten skal se ut.

Sammenhengen forskerne har funnet er nemlig temmelig svak. Dessuten viste dataene tydelige kjønnsforskjeller: Mannenesene tok i gjennomsnitt større plass i ansiktet enn damenesene.

Dette betyr nok at andre faktorer har en finger eller to med i spillet. 

Referanse:

A. A. Zaidi, B. C. Mattern, P. Claes, B. McEcoy, C. Hughes, M. D. Shriver, Investigating the case of human nose shape and climate adaptation, PLOS Genetics, mars 2017.

Powered by Labrador CMS