Nevron for musekos

Spesielle nevroner som gir gode følelser når pelsen blir strøket, er påvist hos laboratoriemus. Trolig finnes de også hos mennesker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskerteamet fra California Institute of Technology identifiserte en spesiell type nerveceller som er følsomme for stryking av huden hos levende mus. Data ble samlet inn blant annet mens musene ble strøket med en pensel. (Foto: D. Anderson lab, Caltech)

Synes du det er deilig å bli klappet på kinnet, strøket på håret eller knadd på skuldrene? Den gode følelsen kommer trolig fra tusener av nerveceller som er spesielt følsomme for kos.

Selvlysende nevroner

Lignende nerveceller, eller nevroner, er nå for første gang påvist i levende laboratoriemus. Forskere fra California Institute of Technology har kløpet, prikket og strøket pelsen på bakbeina til musene.

I huden sitter forskjellige typer nevroner som er følsomme for berøring. Forskerne fikk disse nevronene til å bli selvlysende når de fyrer av.

Når forskerne strøk musa med en pensel, var det spesielle nevroner som fyrte av. Når forskerne kløp eller stakk, reagerte andre berøringsnevroner.

Et bur kan gi svar

Så var spørsmålet: Er det disse spesielle kosenevronene som gir nytelsen over å bli strøket, eller må det også en sosial situasjon til?

Mange dyr knytter jo vennskapsbånd ved å stelle pelsen til hverandre.

For å finne svaret, laget forskerne et spesielt bur med tre rom. I ett rom fikk musene et spesielt stoff som stimulerte kosenevronene biokjemisk, altså uten at de ble strøket.

I rommet på motsatt side fikk musene bare saltvann uten virkning på nevronene. Etter noen dager ble musene plassert i det midterste rommet. Hvilket rom ville de gå til?

Humoristisk video viser hvordan forsøkene ble gjennomført. (Nature Video)

Bare nerver

Det viste seg at de fleste musene gikk til rommet der kosenevronene var stimulert. Virkningen og forventningen var skapt, bare ut fra nerveimpulser, uten sosial kos.

Forskerne tror at lignende nevroner kan gjøre oss mottakelige for klapp, klem og kos. Men videre forskning må til for å fastslå det sikkert, understreker de i fagartikkelen i tidsskriftet Nature.

Referanse:

Sophia Vrontou et.al: Genetic identification of C fibres that detect massage-like stroking of hairy skin in vivo, Letter, Nature 31.januar 2013, vol 493, doi:10.1038/nature11810

Powered by Labrador CMS