- Som forskere på helse og arbeid forsøker vi å finne hvilke tiltak som kan hjelpe Kari og Ola Nordmann til å komme raskest tilbake i jobb, og mestre arbeidshverdagen, skriver kronikkforfatterne.

Har virkelig ikke arbeid noe med helse å gjøre?

Kronikk:

En utdatert definisjon av helseforskning får negative konsekvenser for norske bidrag til et forskningsfelt i sterk fremvekst, mener forskere.

6.6 2017 04:00

Den juridiske definisjonen av helseforskning ekskluderer forskning på arbeid og helse. Forskningen blir dermed ikke evaluert av etisk komite og blir derfor vanskeligere å publisere internasjonalt. En utdatert definisjon av helseforskning får dermed konsekvenser både for kvalitetssikring av forskningen og for norske bidrag på et felt i sterk fremvekst.

I dag vet vi at helse og arbeid er tett knyttet sammen og påvirker hverandre i begge retninger. For å ha rett til å bli sykmeldt i Norge må man ha en sykdom, skade eller lyte som reduserer arbeidsevnen. Som mottaker av sykepenger eller arbeidsavklaringspenger får man anledning til å bruke tid på å komme tilbake i jobb. Dette innebærer ofte behandling i regi av helsevesenet, eller ulike arbeidsrettede tiltak.

Som forskere på helse og arbeid forsøker vi å finne hvilke tiltak som kan hjelpe Kari og Ola Nordmann til å komme raskest tilbake i jobb, og mestre arbeidshverdagen. Derfor er arbeidsdeltakelse, retur til arbeid og sykefravær ofte det vi måler for å se på effekten av ulike tiltak i våre prosjekter.

Skal beskytte rettighetene til dem det forskes på

Etiske retningslinjer for forskning beskytter rettighetene til dem det forskes på. Etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker er utarbeidet av Verdens legeforening, og nedtegnet i Helsinkideklarasjonen. I Norge er det de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som har et særlig ansvar for å kontrollere medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker, menneskelig biologisk materiale eller helseopplysninger.

Som forskere skal vi søke om forhåndsgodkjenning fra REK, og det er en trygghet å få en uavhengig vurdering av de forskningsetiske sidene ved prosjektene våre. Med forhåndsgodkjenning kan vi fortsette som planlagt, mens et avslag medfører endringer eller stopp i forskningsprosjektet.

I Norge er det Helseforskningsloven som definerer hvilken forskningsvirksomhet som er medisinsk og helsefaglig. Et økende problem vi som forskere møter, er at REK vurderer prosjekter som måler effekt på arbeidsdeltagelse, retur til arbeid og sykefravær, å falle utenfor Helseforskningsloven. Dette til tross for at prosjektene evaluerer tiltak rettet mot personer med langvarige helseproblem som alvorlige smertelidelser, muskel-skjelett og psykiske lidelser.

Mangler en uavhengig etisk vurdering

Som følge av at arbeidsdeltagelse er hovedfokus, blir forskningsprosjektene våre ikke meldepliktige til REK. Dette innebærer at forskning på tiltak for å hjelpe personer tilbake i arbeid etter sykdom, ikke får en uavhengig etisk vurdering. Det stilles med andre ord ingen krav til at en uavhengig etisk instans vurderer om sykmeldte utsettes for unødig eller ufrivillig ubehag og risiko i forbindelse med forskning på arbeid og helse.

På tross av god dokumentasjon på at arbeid gir god helse, tolkes ikke arbeidsdeltagelse etter sykefravær som mål på helse ifølge helseforskningsloven. Vi stiller spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig tolkning. Etter vårt syn kan manglende uavhengig etisk vurdering bidra til at kunnskap kommer på bekostning av forskningsdeltakernes beste – stikk i strid med Helsinkideklarasjonen. 

I tillegg vil en manglende etisk vurdering av forskningen hindre og forsinke internasjonal publisering av norske studier fordi vitenskapelige tidsskrift krever etisk godkjenning av denne type prosjekter. Dette kan på sikt få uheldige konsekvenser for norske bidrag til et forskningsfelt i sterk fremvekst.

Vi trenger REKs kompetanse i forskning på arbeid og helse

Vi mener at REKs kompetanse er nødvendig for å vurdere etiske dilemma som kan oppstå i planlegging av denne type forskning. Det er uheldig om valg av det primære endepunkt, altså arbeidsdeltagelse, blir styrende og kan få betydning for om sykmeldtes rettigheter ivaretas i forskning på arbeid og helse i Norge.

Vi mener det må klargjøres om det er REK som må på banen med et utvidet mandat, eller en annen instans som skal gjøre vurderingen og gi godkjenning eller avslag i slike tilfeller.

Norges forskningsråd ba nylig om innspill til en ny satsning som skal ta over etter tidligere program for forskning på sykefravær, arbeid, helse, velferd, arbeidsliv og migrasjon. En slik eventuell satsning vil ligge i skjæringspunktet mellom arbeid og helse. Skal Norge henge med i dette forskningsfeltet er det nødvendig med smidig og god tilgang til data som belyser både helseforhold og arbeid, og et etikkorgan som er orientert mot begge tema.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.