Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (i midten) har forsøkt å mekle mellom gresk-kyprioternes Nikos Anastasiades (t.v.) og tyrkisk-kyprioternes Mustafa Akıncı (t.h.). Nå ser det ut som om forhandlingene er gått i stå.

Nytt forhandlingsbrudd i ferieparadiset Kypros

Kronikk:

Espen Barth Eide sliter også med å løse konflikten i «diplomatenes gravlund».

7.3 2017 04:00

Espen Barth Eide har siden mai 2015 vært megler i forhandlinger mellom gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene.

En rekke ulike meglere har tidligere forsøkt å løse den gjenstridige Kypros-konflikten, og Kypros har av god grunn fått tilnavnet «diplomatenes gravlund». Med det nylige forhandlingsbruddet kan den positive utviklingen det siste året se ut til igjen å gå opp i røyk.

Lite kontakt mellom nord og sør

Kostas og Evrim sitter sammen og drikker te på kafeen i buffersonen mellom Levkosia og Lefkoşa. De snakker på engelsk og forteller hverandre om besteforeldrenes historier fra da greske og tyrkiske kyprioter var naboer i et samlet Nikosia. De spør seg: «Hvordan skal vi, barnebarna, igjen kunne bli naboer i et gjenforent Kypros?»

Slike scener er ikke uvanlige på Kypros i dag. Kyprioter kan fritt reise mellom nord og sør og møtes som Evrim og Kostas. Men for den gjengse kypriot, uavhengig av etnisk bakgrunn, ligger konflikten kun som et bakteppe.

Til tross for muligheten er det relativt liten interaksjon mellom befolkningene på øya. De lever trygge og stabile liv hver for seg. En av utfordringene for FNs spesialutsending til Kypros, Espen Barth Eide, er nettopp dette. Selv om det ikke er fred på øya, er det heller ikke krig. Det har ikke vært direkte krigshandlinger siden 1974. Begge sider, og særlig gresk-kypriotene, klarer seg godt økonomisk. Separasjon skader ikke nok og har fungert greit. Et lignende problem støter forhandlingspartene på blant sine egne befolkninger.

Et eventuelt fredsforslag må godkjennes av befolkningene på begge sider av øya gjennom en folkeavstemning for å kunne tre i kraft. I 2004 godkjente et klart flertall av tyrkisk-kyprioter Annan-planen gjennom en folkeavstemning, oppkalt etter FNs daværende generalsekretær Kofi Annan. De hadde mer å tape på situasjonen som den var. Et stort flertall av gresk-kypriotene, som angivelig hadde mindre å tape, avviste imidlertid den samme planen. Freden uteble.

Men gjenforening, til tross for de store utfordringene på veien dit, vil gagne alle. Ikke bare befolkningen på øya, men også de millionene av turister som besøker ferieparadiset hvert år. I tillegg vil en løsning på Kypros-konflikten trolig kunne fungere som et fyrtårn og en inspirasjonskilde for resten av regionen. Men mulighetenes vindu er i ferd med å lukke seg.

Brudd i forhandlingene

Etter lengre tid med murring under overflaten, brøt de direkte fredssamtalene mellom gresk-kypriotenes representant Nikos Anastasiades og tyrkisk-kypriotenes Mustafa Akıncı sammen for et par uker siden. Det er uklart hvem av lederne som forlot bordet først, og hver av dem peker på den andre. Den utløsende faktoren for bruddet var det gresk-kypriotiske parlamentets beslutning om å markere den historisk viktige, men meget splittende, uoffisielle folkeavstemningen i 1950 om å forene Kypros med Hellas.

Historien spiller en meget viktig rolle i konflikten. Det er flere slike hendelser og uenigheter som setter kjepper i hjulene for en sårt etterlengtet løsning på Kypros-konflikten. Gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter har hver sin historiske fortelling og sannhet, og den er sjelden forenlig. Forskjellene sementeres av slike minnemarkeringer på hver side av øya.

Eides viktige mekling

Eide har siden mai 2015 tilrettelagt for og bidratt til betydelige fremskritt i forhandlinger mellom Anastasiades og Akıncı. Han har brakt partene til direkte forhandlinger om viktige elementer og spørsmål knyttet til en ønsket fremtidig todelstatlig kypriotisk føderasjon.

Det er store indre uenigheter mellom gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene om detaljer rundt størrelsen på de to fødererte delstatene og hvordan en slik føderasjon i praksis vil fungere. Lignende vanskelige diskusjoner venter om prinsipper som bevegelsesfrihet, bosettingsfrihet, eiendomsrettigheter, og tilknyttede spørsmål knyttet til tilstedeværelsen av en stor gruppe tyrkiske innvandrere. De har ankommet det nordlige Kypros sidendelingen i 1974.

Fredsforhandlingene som begynte i mai 2015 har gått dypere, vært mer innholdsrike og inkludert flere aktører enn de spredte forsøkene etter Annan-prosessen på begynnelsen av 2000-tallet. Optimismen på og utenfor Kypros har vært større enn på lenge.

Allikevel, som illustrert av den nylige tilbakegangen, forhandlingsbruddet i Sveits i desember 2016 og partenes avvisning av de territorielle forslagene lagt fram i begynnelsen av januar, gjenstår det vanskelige hindre. Disse kommer det til å ta lang tid å overkomme. Kanskje får Kostas og Evrim aldri opplevd et gjenforent Kypros?

Diplomatisk gravlund

Espen Barth Eides fredsmegling ser dessverre ut til å nærme seg gravlegging på den stadig tettere befolkede diplomatiske gravlunden som Kypros-konflikten er. Siden krigen mellom den tyrkisk-kypriotiske minoriteten og den gresk-kypriotiske majoriteten brøt ut på midten av 1950-tallet, har et titalls fredsmeklere prøvd og feilet med å løse den gjenstridige konflikten. Neste gravstein kan inngraveres «Eide-samtalene» og bli plassert ved siden av «Annan-prosessen» som det nærmeste kypriotene kom en løsning på Kypros-konflikten.

Det er mange og store utfordringer som gjenstår for å få løst konflikten. Men et samlet, føderert Kypros vil gagne både Evrim og Kostas og de mange turistene som hvert år besøker øya. Mulighetens vindu for fred er i ferd med å lukkes. Eide og partene må forsøke å holde det åpent.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.