Foreldre og barn i et race for lastesykler i Belgia. Slike sykler har plass til posene og barna du normalt ikke får med deg på en vanlig sykkel. Lastesyklene gir deg mulighet til å øke aktivitetsnivået på en bærekraftig måte, skriver forskere fra Universitetet i Agder i denne kronikken.

Gi lastesykkelen en sjanse

Kronikk:

Sykkel er i vinden som transportmiddel, men det er begrenset hvor mye varer og barn vi får med oss. Lastesyklene løser det problemet.

29.12 2016 04:00

Inntil jordbruksrevolusjonen for omtrent 10 000 år siden levde våre forfedre som jegere og sankere. Både matanskaffelse og bæring av barn var uløselig knyttet til energiforbruket. For å få tak i energi, altså mat, måtte energi forbrukes.

I dagens moderne samfunn er denne koblingen brutt. Lavt energiforbruk kan gi stor energigevinst – kaloriene i dag er i overkant tilgjengelige, og vi lar oss friste.

I tillegg kjører foreldrene som oftest barna til barnehagen. Og det er ikke bare dit vi kjører – generelt har vi for lett for å ty til bilen, også ved korte turer.

Totalt sett går derfor energiregnskapet med et solid overskudd. Vi innkasserer «gevinsten» i form av inaktivitet og vektøkning – lite bærekraftig, med andre ord.

Vi kjører for å sykle inne

Genetisk og biologisk sett holder vi ikke tritt med samfunnsutviklingen, som innebærer at fysisk aktivitet ikke lenger er en naturlig konsekvens av energibehovet. Derfor må vi kompensere ved å være fysisk aktive for aktivitetens egen del.

Det gir ofte paradoksale utslag som å kjøre til treningssenteret for å løpe eller sykle innendørs.

Man kan stille spørsmål ved hvor vellykket denne kompenseringen er, med tanke på at en tredjedel av voksne globalt og to tredjedeler av voksne i Norge klassifiseres som inaktive, basert på henholdsvis Verdens Helseorganisasjon og Helsedirektoratet sine anbefalinger for fysisk aktivitet.  På verdensbasis forårsaker inaktivitet 6 til 10 prosent av de mest utbredte kroniske sykdommene og tidlige dødsfall.

Vi får ikke med oss posene

Aktiv transport, altså det å gå eller sykle for transport, representerer en gyllen mulighet til å inkludere fysisk aktivitet i de daglige gjøremålene, og dermed øke aktivitetsnivået. Noe som i neste omgang profitterer ikke bare helsa, men også miljøet.

I dag blir 23 prosent av de globale klimagassutslippene forårsaket av transport. Det at hele 25 prosent av bilturene i Norge er kortere enn 2,5 kilometer illustrerer potensialet, særlig for bruk av sykkel som transportmiddel.

En betydelig mangel ved både tradisjonelle sykler og ordinære el-sykler for transportbruk, er begrenset plass til last. Det er grenser for hvor mange handleposer og hvor mange barn vi får med oss på en sykkel.

Grønn transport

Men i dag finnes det en rekke lastesykler på markedet, både med og uten elektrisk assistanse – se nettstedet transportsykkel.no for inspirasjon. Det finnes også ulike sykkelhengere beregnet for transport av varer og/eller barn, men det er betydelig mer bekvemt og lettere å frakte både ting og unger direkte på selve sykkelen heller enn på en henger.

Nettopp her kommer lastesyklene på banen, og de tilbyr en grønnere løsning på logistikkutfordringen som mange møter daglig; hvordan komme seg fram på en effektiv måte med handleposer, barn og alt annet av utstyr som følger med.

Eksempelvis er såkalte longtail-sykler, som er en type lastesykler, konstruert for å kunne frakte en voksen, to barn og ekstra bagasje uten problemer.


Long tail-syklene gir plass til ekstra last. Denne sykkelen fra Tern er en av flere merker på markedet i dag. (Foto: Tern)

Disse syklene møter det praktiske behovet som ikke dekkes tilstrekkelig av en tradisjonell sykkel eller el-sykkel.

Bruk av slike sykler gir også tidlig innlæring av helsefremmende og miljøvennlige transportvaner for neste generasjon, noe som er et viktig poeng i seg selv.

Ekstra vekt gir bedre trening

Siden last betyr ekstra vekt er det også sannsynlig at intensiteten vil være høyere enn ved bruk av tradisjonelle sykler, og dette vil medføre ytterligere helseeffekt så sant vi sykler like ofte.

Den høyeste intensiteten (les: treningseffekten) vil også kunne oppnås ved å bruke en sykkelhenger, men her blir det også et spørsmål om gjennomførbarhet. Vi må ikke glemme hvorfor vi har lett for å ta bilen, eller hvorfor vi lar oss friste av lett tilgjengelig og energitett mat og drikke - de fleste av oss liker bekvemmelighet.

Komfortdyret i oss påvirker motivasjonen, men det gjør også de ytre rammevilkårene. Og begge deler vil variere, på tvers av personer og steder.

Dersom ytre faktorer som kostnader og infrastruktur gjør at det å sykle for transport oppleves lite gjennomførbart, vil det for de aller fleste påvirke motivasjonen negativt. Det samme vil det dersom hangen til bekvemmelighet veier tyngre enn andre hensyn.

Færre bilreiser med lastesykkel

Per idag finnes det lite vitenskapelig dokumentasjon om bruk av lastesykler - hverken påvirkningsfaktorer eller konsekvenser og effekt. Men vår forskningsgruppe har pilottestet bruk av longtail-sykler i fem familier over en periode fra fem måneder opp til fem år, og resultatene tyder på lovende muligheter for ulike formål på tvers av sesonger og værforhold.

I tråd med dette fant en amerikansk undersøkelse, omtalt i tidsskriftet Transportation Research, blant eiere av lastesykler at over to-tredeler av dem endret reisevaner etter at de kjøpte lastesykkelen, og at de reduserte antall bilreiser fra 5-6 til 3-4 per dag. I tillegg ble det funnet en særlig sterk kobling mellom bruk av lastesyklene og turer som involverte barn.

Til tross for begrenset overførbarhet, siden dette var en gruppe som selv hadde valgt å kjøpe en lastesykkel og dermed var motiverte for å bedrive aktiv transport, konkluderte de amerikanske forskerne med at disse syklene har et potensiale til å få flere foreldre med barn ut på veiene og samtidig bort fra bilen.

Forsker på småbarnsforeldre

For å få mer kunnskap om hvordan tilgang til ulike sykkeltyper, deriblant longtail-sykler, påvirker transportvaner og hvor mye det sykles, skal vi nå i gang med en intervensjonsstudie blant småbarnsforeldre med barn i barnehage.

Muligens kan lastesyklene bli en re-kobling mellom matanskaffelse, transport av barn og energiforbruk. Da i form av økt energiforbruk blant mennesker, men redusert energiforbruk relatert til motorisert transport.

Potensialet ser med andre ord ut til å være der, til det beste for både folkehelse og miljø - dersom vi er villige til å gi lastesyklene en sjanse.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om kronikkforfatterne:

Helga Birgit Bjørnarå, Sveinung Berntsen og Elling Bere tilhører forskningsgruppene Bærekraftig livsstil og Fysiologisk adapsjon til idrett, trening og fysisk aktivitet ved Universitetet i Agder.

Emneord