Slik ser det ut når norske aviser skriver om klima i nyere tid.

Fra klimaskepsis til tiltak og muligheter

Kronikk:

Norske medier skriver mindre om usikkerhet og skepsis, og mer om hvordan vi skal takle fremtidens klimaendringer.

12.12 2016 04:00

Tenk deg at du sitter i en sal og skal høre på klimaforskere snakke om klimaendringer. Men to av forskerne er dypt uenige:

«Verden blir varmere.» 
«Nei, verden blir kaldere.» 
«Klimaendringene er menneskeskapte.» 
«Klimaendringer er produkt av naturlige variasjoner.» 

Forvirrende, ikke sant?

For mange kan en slik diskusjon være uoversiktlig og gir grobunn for å tro at forskere ikke er sikker på hva som skjer med klimaet.  Det er noe usikkerhet i forskningen, men det betyr ikke at vi vi er uenige om de grunnleggende faktaene. Forskere er mye mer enige enn vi får inntrykk av.

Denne typen diskusjon som vi har sett over, var kanskje typisk for noen år siden, spesielt etter klimatoppmøtet i København. I min forskning finner jeg at denne diskursen har endret seg: det skrives nå mindre om usikkerhet og skepsis i norske aviser, og mer om tiltak og tilpasning til fremtidige klimaendringer.

Klimasaken får fortsatt stor oppmerksomhet

Etter noen år med nedadgående klimadekning, spesielt etter København i 2009, ble verdens øyne på nytt rettet mot et klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Klimatoppmøtet i Paris i ble historisk, da flere år med forhandlinger resulterte i den såkalte Paris-avtalen, som slår fast at alle verdens land skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser. Den 22. april i år signerte Norge avtalen, som et av de første landene i verden. Flere øystater, USA og Kina fulgte etter.  

Samtidig hører vi at det er for sent å nå togradersmålet, at vi må pumpe mer olje og gass for å ha nok energi til verdens befolkning i fremtiden.

Jeg undres om vi bør være pessimistisk eller optimistisk med tanke på fremtiden. Og hjelper egentlig mediene med å gjøre oss opp en meninger rundt dette temaet? Det er blant andre noen av spørsmålene jeg forsker på.

Mindre hysteri og mer vitenskap

Europeiske medier skrev mer om klima i 2015, nettopp på grunn av klimatoppmøtet i Paris.   

Det var på tide, for pilen hadde pekt den andre veien i lang tid. Maxwell Boykoff er statsviter fra Universitetet i Colorado, USA, har sammen med kolleger fulgt klimadekningen i 50 aviser i 25 land, og han ser en tydelig nedadgående trend i klimadekningen i samtlige lang i alle fem kontinenter.

Men det er ikke nok å forske på hvor mye som skrives om klima i mediene, det er også viktig å se på hvordan det skrives om klima i mediene.

Mitt inntrykk er at fra å skape dramatiske overskrifter om seks meter høye bølger, har de aller fleste journalistene nå en dypere forståelse for de fysiske klimaendringene, og konsekvensene som kommer av CO2-utslipp og en varmere klode. Det er mindre hysteri og mer vitenskap, og relevante vitenskapelige og politiske diskusjoner. Samtidig som avisene skriver om løsninger og muligheter for tilpasning, og det er positivt.

I skyggen av Trump

Du har sannsynligvis ikke  fått med deg at det ble holdt et klimatoppmøte i Marrakesh i Marokko fra 7. til 18. november, med mindre du er som meg, over middels interessert i klimaet. Dessverre kom dette klimatoppmøtet fullstendig i skyggen av USAs valg av ny president. 

Mediene rettet sin oppmerksomhet og tid til denne kontroversielle republikanske presidentkandidaten i lang tid før selve valget den 8. november i år. Trump er en klimaskeptiker, og mange er bekymret for hva som vil skje med Paris-avtalen dersom USA trekker seg ut. Heldigvis det var også noe optimisme å spore i Marokko, og allerede har 112 land ratifisert Paris-avtalen.

Det som gjenstår nå er veikartet, for selv om mange land har ambisiøse mål om klimakutt, er avtalen ikke bindende. Nå skal det settes handling bak ordene. Og i mellomtiden er Norge et av landene i Europa som øker sine utslipp, ikke minsker dem. Klimatoppmøtet i Marraskesh kom fullstendig i skyggen av Trump, selv om det var noen store riksaviser som viet plass til begivenheten. Flere land påberopte at klimaavtalen er viktig og de vil fortsette å jobbe mot sine mål, uansett hva USAs neste president velger å gjøre. Flere forskere er dog bekymret for Trumps uttalelser, blant annet at NASA skal slutte med klimaforskning.

Forsiktig optimist

Uansett hva verdens stormakter velger å gjøre, er jeg forsiktig optimist med tanke på fremtiden. Både med tanke på mediene, men også med tanke på at vi vil klare å tilpasse oss klimaendringer.

I min forskning ser jeg at mediene har gått vekk fra debatten om det virkelig er vitenskapelig konsensus om at klimaendringene er menneskeskapt, selv om det til tider dukker opp eksempler på de som setter spørsmålstegn ved klimaforskningen. Nå er det flere aviser som fokuserer på tilpasning og nyere teknologi. Det kan være snakk om restriksjoner på hvor man får lov til å bygge, for eksempel ved sjøer, elver og vassdrag. Eventuelt om spennende teknologi som i fremtiden vil gjøre det mulig å kjøre med førerløse busser og biler, og dermed få ned klimagassutslippene. Dette håper jeg at vi vil se mer av i fremtiden.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Det er en utfordring både for samfunnet og den enkelte, mener forskerne bak ny undersøkelse.

Norges Handelshøyskole

Nordmenn smiler ikke til folk på bussen eller spør fremmede hvordan det går. Veldig uhøflig, mener noen. – Vi lar folk være i fred. Dette er norsk høflighet, fastslår NHH-forsker.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

En ekspertgruppe vil blant annet opprette en egen nasjonal myndighet som undersøker alle mistanker om uredelig forskning. 

Saker fra våre eiere

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

– Ikke bare la regnvannet renne ned i sluk og rør. Bruk det til å skape spennende, trygge og vakre byer, oppfordrer forsker.

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Norske forskere vil kartlegge hvor stort forurensningsproblem partikler fra bildekk utgjør i havet. 

Isbreene i den svenske fjellheimen smelter – i likhet med norske – i rask takt. En isbre som lå mellom landene har forsvunnet helt på den svenske siden.