Samfunnet etterspør altså andre typer intelligenser enn den som når toppen i akademia, og det kan vel forklare hvorfor mange av de med stor suksess i næringslivet faktisk er avhoppere fra skoler og høyere utdanning. (Foto: NTB scanpix)

Kronikk: Undervisning må tilpasses intelligens

Universiteter tester hovedsakelig én type intelligens og favoriserer dermed visse personlighetstyper, skriver Solve Sæbø og Helge Brovold.

I en studie fra 2014 fant vi ut at studenter med visse personlighetstrekk typisk får bedre eksamensresultater enn andre i en del fag som statistikk, matematikk, kjemi og filosofi.

Vi tolket dette slik at disse studenttypene favoriseres av måten slike fag undervises på og hvordan kunnskapen måles på eksamen. Og at en annen pedagogikk kunne ha hjulpet dem med å oppnå bedre resultater.

En alternativ forklaring på våre funn som imidlertid fort dukker opp, er om noen personlighetstyper ganske enkelt er mer intelligente enn andre. Kan dette være hele forklaringen på sammenhengen vi fant i vår studie? Svaret på dette spørsmålet er ja…, og nei.

Intelligens og IQ

For å utdype dette typisk akademiske og utilfredsstillende svaret, så avhenger det av hva man mener med intelligens og hva man mener med personlighet.

Dersom man med intelligens mener intelligens kvotient (IQ) som er utfallet av en spesifisert test, og personlighet som utfallet av en personlighetstest alà Big Five eller Myers-Briggs, så er nok svaret ja, av den enkle grunn at begge typer tester til en viss grad vektlegger de samme typer karaktertrekk når de regner ut skår.

Personlighetstrekk som ofte gir høy verdi i en IQ-test er de som har god evne til å tenke abstrakt, logisk og rasjonelt, og som finner mønstre som kan generaliseres til nye problemstillinger. De har også god evne til selvdisiplin og konsentrasjon. De samme trekkene går igjen hos dem som i Big Five/Myers-Briggs tester klassifiseres som besluttsomme, pålitelige og detaljfokuserte (conscientiousness/judging), men som ikke klassifiseres som utadvendte (extroversion), tillitsfulle, samarbeidsvillige og verdiorienterte (agreeableness/feeling).

Dette er også de typene som vi fant gjorde det best på eksamener i grunnkursene i vår studie.

Intelligens i en bredere forstand

Men dersom vi ser på intelligens knyttet til ulike typer ferdigheter og dyktighet, for eksempel det å være musikalsk, kreativ, estetisk, sosial, kroppslig, teknisk, språklig og så videre, så blir det mye vanskeligere å gi et klart svar på sammenhengen mellom intelligens og personlighet. Da blir det mer et spørsmål om intelligent til hva?

I sin bok “Mainstream science on intelligence” fra 1997 skriver Gottfredson:

“Intelligens er en veldig generell egenskap som, blant mange andre ting, involverer evnen til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt, forstå komplekse idéer, lære raskt og lære fra erfaring. Det dreier seg ikke bare om lærdom fra bøker, en smal akademisk ferdighet eller å være god på tester. Det reflekterer heller en bredere og dypere evne til å forstå våre omgivelser, fange opp signaler, se meningen med ting og å skjønne hva man bør gjøre”.

Altså noe ganske annet enn det en IQ test vil avdekke av ferdigheter. Og som er svært avhengig av hvilken situasjon det er snakk om og hva intelligensen skal bruke til.

Hvis dette er en god beskrivelse av intelligens så finnes det mange typer intelligenser. Men blant forskere er det altså uenighet om hva intelligens egentlig er. Noen har prøvd å kategorisere intelligens som enten krystallisert (hovedsakelig tillært) eller flytende (medfødt), mens andre heller deler den inn i verbal eller non-verbal.

Undervisning for andre personlighetstyper og intelligenser

Det denne vitenskapelige uenigheten vitner om, er at intelligens har mange sider. Og vår studie tyder på at undervisningen ved universiteter, særlig i grunnfagsemner med skriftlige eksamener, hovedsakelig tester en begrenset type intelligens og dermed favoriserer visse personlighetstyper.

Andre personlighetstyper mister dermed muligheten til å briljere. Med bare noen få endringer i undervisningsformen, kan kan det se lysere ut. For eksempel:

  1. Gruppearbeid, prosjektoppgaver og dialogbasert undervisning
    Smarte studenter som føler utrygghet i mattetimene finner vi i flere studier, og blant mange av disse finner vi personer med trekk som tillitsfulle, samarbeidsvillige og verdiorienterte. En opplevelse av utrygghet, uavhengig av hva som er grunnen til det, vil gjøre at hjernen fokuserer mer på overlevelse enn på logisk og abstrakt tenkning og bruk av arbeidshukommelsen. Dermed blir det for de som har såkalt matteangst vanskelig å utnytte sitt matematiske potensiale. Mer bruk av gruppearbeid og prosjektoppgaver og mer dialogbasert instruksjon fra lærer ville kunne gitt mer trygghet og mindre angst, samt at de ville kunne utnytte en sosial og språklig intelligens som mange av disse har. Slike studenter vil også ha mer nytte av undervisning motivert gjennom illustrerende og relevante, praktiske eksempler siden de lærer bedre gjennom personlig erfaring enn av generell teori.
  2. Praktisk problemløsing
    Skjult kunnskap var et begrep som vitenskapsfilosofen Micahel Polyani brukte for å beskrive kunnskap som sitter i kroppen uten at man helt vet hvorfor man vet det man vet. Praktisk skjult kunnskap kan vi se på som en intelligenstype som mange har med typisk lav verdi på personlighetstrekket «openness/intuitive». Disse er jordnære og faktaorienterte typer som lærer best gjennom å få ting i kroppen gjennom praktiske oppgaver og egenerfaring. 
  3. Flipped classroom
    De som skårer høyt på den samme faktoren «openness/intuitive» er ofte flinke til å koble seg fra sansefakta og driver tankeeksperimenter og dagdrømmerier. De søker gjerne sine egne forklaringer på ting ved å utforske ulike muligheter i tankene sine. Dette er typer med høy kreativ, estetisk og språklig intelligens, og ofte er de også utadvendte. Problemet er at tankevirksomheten gjerne er et mål i seg selv og at det tar tid å få resultatene ut i praksis. En såkalt flipped classroom-type undervisning, der målet gis først og studentene selv får finne veien gjennom å søke opp relevant informasjon hjemme og deretter diskutere løsninger i grupper og med lærer, vil være en motiverende undervisningsform for disse.
  4. Muntlig eksamen
    Det er ganske klart at en tidsbegrenset, skriftlig eksamen favoriserer de innadvendte, disiplinerte typene med gode konsentrasjonsevner. De utadvendte, språklige, kreative og fritt assosierende typene vil antagelig gjøre det bedre dersom kunnskapen måles med muntlig eksamen.

Kunnskapsdepartementet har et uttalt ønske om å få flere kreative og innovative inn i høyere realfaglig og teknologisk utdanning, og videre inn i norsk næringsliv. I mange industriland er det faktisk snakk om starten på en kreativitetskrise ved at barn og voksne blir målt med stadig svakere resultat på kreativitetstester. Næringslivet etterspør også folk med evner til å samarbeide på tvers av fagområder.

Samfunnet etterspør altså andre typer intelligenser enn den som når toppen i akademia, og det kan vel forklare hvorfor mange av de med stor suksess i næringslivet faktisk er avhoppere fra skoler og høyere utdanning. Det er vel liten tvil om at dette er innovative og intelligente mennesker, men en høyere utdannelse fikk de altså ikke. 

Powered by Labrador CMS