Nye analyser av istykkelsesmålinger viser imidlertid at nettopp dette er tilfelle: flerårsisen blir tynnere uten at den smelter mer! 

Forklaringen - en forskyvning i den årlige sesongvariasjonen i istykkelse – vil vi komme tilbake til. Vi må først ta et steg tilbake for å få med oss hele historien, der begrepet flerårsis spiller en viktig rolle.

Arktis og flerårsisen

Polhavet i Arktis er et hav omgitt av kontinenter. Ferskvannstilførsel fra elver og overflatelaget i Stillehavet, samt utfelling av salt ved frysing av ny is i råkene langs kystene, gir opphav til en lagdeling som isolerer havisen fra varmere vann lenger ned. I tillegg holder kontinentene rundt Polhavet mesteparten av havisen i Arktis på plass, i den forstand at isen i liten grad kan drive sørover og smelte på varmere breddegrader.

Det er disse forutsetningene som gjør at Polhavet inntil nå har vært dekket av is året rundt, som overlever sommer etter sommer og danner tykk flerårsis. Det er tykkelsen på denne flerårsisen som minker dramatisk, og som igjen medfører at det blir lettere å smelte unna store arealer av is om sommeren. Derfor minker også sommerutbredelsen av havis i Arktis.

For å sette dette med flerårsis i perspektiv: I Antarktis er ingen av forutsetningene for å danne flerårsis til stede. Det finnes derfor ikke noe helårig isdekke der, og følgelig ser vi ikke en nedgang i tykkelse og isutbredelse på samme måte som vi gjør i nord.

Tynnere flerårsis – men ikke på grunn av økt smelting

Flerårsisen fryser seg tykkere gjennom vinteren og smelter seg tynnere i løpet av sommeren. Det er balansen i årssyklusen av frysing og smelting som styrer utviklingen i istykkelsen over tid.

Når flerårsisen i Arktis blir tynnere og minsker i utbredelse som en respons på global oppvarming, er det naturlig å tenke økt smelting. Nye analyser vi har gjort av istykkelsesmålinger der havisen drifter ut av Polhavet i Framstredet, viser imidlertid at nedgangen i istykkelse skyldes en forskyvning av balansen i årssyklusen. Analysene publisert i Journal of Geophysical Research - Oceans.

Smeltingen gjennom sommeren er noenlunde som før. Men tilfrysingen i løpet av vinteren er blitt redusert med hele 50 prosent fra 1990-årene til 2000-årene. Det er altså ikke økt smelting som gjør flerårsisen tynnere, men redusert tilfrysing.

Ikke som forventet

Tidsserier av satellittbilder viser at smeltesesongen i Arktis blir stadig lenger. Dette burde føre til økt smelting og dermed større nedgang i istykkelse i løpet av sommeren. Det er et slående eksempel på kompleksiteten i klimasystemet at resultatet fra vår studie viser det stikk motsatte.

Det foreligger foreløpig ingen fullgod forklaring på denne motsetningen. Det kan delvis skyldes at den forlengede smeltesesongen har mindre direkte påvirkning på tykkelsen enn først antatt.

Selv om smeltingen i gjennomsnitt pågår lenger hver sommer, er kanskje ikke den ekstra varmen (ennå) stor nok til å gi målbart utslag på tykkelsen. Vi skal også huske på at selv om lengden på smeltesesongen i gjennomsnitt øker, oppleves det fortsatt kalde somrer der smeltingen er mindre omfattende.

Slike kalde somrer vil gi isen en anledning til å hente seg inn igjen. Ikke minst er det viktig å være klar over at økt varmeopptak i havet på grunn av en forlenget smeltesesong fortsatt påvirker istykkelsen. Denne varmen vil nemlig kunne redusere tilfrysingen om høsten og vinteren – kanskje er det nettopp denne mekanismen vi observerer.

I tillegg kan økt transport av flerårsis ut av Polhavet gjennom Framstredet om vinteren spille en rolle. Dette vil over tid føre til at flerårsisen blir yngre, og dermed tynnere, uten at økt smelting har vært involvert.

Men skrugardene smelter mer enn før

I tillegg til flerårsis består isdekket i Arktis av tynnere is som ennå ikke har overlevd en smeltesesong (førsteårsis), samt skrugarder.

Skrugarder er dannet ved at vind og strøm har skjøvet isen sammen i hauger av isblokker som kan stikke så mye som 40-50 meter ned fra havoverflaten. Vår studie viser at også isen som består av skrugarder har blitt tynnere. Men i dette tilfellet er årsaken en 30 prosent økning i smeltingen om sommeren, fra 1990-årene til 2000-årene.

Økt smelting av skrugarder om sommeren er en utvikling som er motsatt av den vi ser for flerårsisen, og mer i tråd med hva man skulle forvente.

Forskjellige typer is reagerer forskjellig

Det er ikke noen motsetning mellom disse to funnene. Det er en velkjent effekt at skrugarder smelter raskere enn flerårsis som ikke er oppbrutt. Dette skyldes hovedsakelig at blokkene av is som utgjør en skrugard, lettere smelter i kontakt med havet enn hva den jevnere flerårsisen gjør.

Denne forskjellen i følsomhet til økt temperatur i havoverflaten for forskjellige typer havis, er et godt eksempel på hvor finbalansert det arktiske klimasystemet er. Det er faktorer som stråling fra sola, skydekke, luft- og havtemperatur, snøtykkelse, vind og isdrift som regulerer frysing og smelting av havisen.

Disse faktorene er koplet sammen; en endring i den ene faktoren kan medføre en endring i den andre. Nedgangen i istykkelse kan dempes eller forsterkes alt etter hvordan disse faktorene varierer samtidig.

At flerårsisen ikke smelter mer enn før, kan virke beroligende på de klimaengasjerte. Det burde det altså ikke gjøre: global oppvarming resulterer i tynnere havis med mindre utbredelse. Responsen gjennom det finbalanserte klimasystemet tar bare et litt annet forløp enn det man intuitivt ser for seg.