Kronikk: For lite formidling av naturvitenskap

Det er et stort potensiale for å øke omfanget av naturvitenskapelig formidling. Det viser en undersøkelse om mediedekningen til forskerne ved Universitetet i Oslo, skriver Margareth Bentsen i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskere fra Universitetet i Oslo er svært godt representert i avisenes
spalter, ifølge en undersøkelse som jeg utførte sammen med kolleger på UiO og medieovervåkningsselskapet Opoint.

I første kvartal 2012 fikk vi 4000 treff på forskernavn fra vårt universitet i aviser og fagpresse på nett og papir. Per dag blir dette gjennomsnittlig 44 treff.  I tillegg kommer en omfattende dekning i Radio og TV - særlig i NRK.

Er det nok formidling?

Omfanget av formidlingen i mediene tok seg kraftig opp for cirka ti år siden. I 2002 ble forskning.no etablert. I 2003 gjenoppstod Morgenbladet i ny ham, sponset av Fritt Ord og med Alf van der Hagen som redaktør. Aftenposten fulgte etter og ansatte Knut Olav Åmås som kulturredaktør, noe som skulle forvandle Aftenposten til en viktig arena for akademia.

Så rullet snøballen videre, da andre aviser så at forskningsstoff var populært hos leserne. I dag kan det synes som om omfanget av formidlingen er omfattende. Utfordringen er nå heller innholdet i det som formidles.

For lite naturvitenskap

Mange har inntrykk av at det er for lite naturvitenskapelig forskningsstoff i avisene, og det bekrefter vår undersøkelse.

Forskere fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hadde bare 200 treff i perioden, som utgjør fem prosent av UiO-forskernes totale mediedekning. Det er lite. I gjennomsnitt var det kun 0,2 treff per forsker. De fleste andre fakultetene ved UiO hadde et gjennomsnitt på 1,0 eller mer per forsker i samme periode. 

Ved Det odontologiske fakultet var det kun ti treff på forskerne. Både tallet fra undersøkelsen og erfaringen forøvrig forteller at denne forskningen er nærmest usynlig i mediene. Gjennomsnittet per forsker var 0,06 i perioden.

Resultatet kan tyde på at forbedringspotensialet er stort for å øke formidlingen til forskerne fra Det naturvitenskapelige fakultet i avisspaltene.

Videre analyser av formidlingen

Det er mulig å gå dypere inn i materialet vi har benyttet i undersøkelsen. Hvor mye er kronikker eller debattinnlegg? Hva slags saker er det forskerne kommenterer? Hvor stor andel er andre typer innslag? Dette må da være et glimrende utgangspunkt for masteroppgaver i medievitenskap. Fakultetene kan også selv sørge for å gjennomføre kvalitative undersøkelser.

Sannsynligvis har naturviterne en større dekning i radio og TV enn de har i avisspaltene. Men etermediene er ikke med i vår undersøkelse. Årsaken til at radio- og TV-mediene ikke er med, er at disse overvåkes manuelt, og det blir meget kostbart dersom man skal ha med mediedekningen til hele universitetet.

Men det er fritt frem for de fakultetene eller fagmiljøene som vil, å kartlegge også denne dekningen av forskningsinnslagene som stammer fra deres forskere. Vi gjentar undersøkelsen i år. Også nå kartlegger vi mediedekningen i første kvartal, i fagpresse og aviser på nett og papir.

Hva kan bli bedre?

Det må bli flere journalister med naturvitenskapelig bakgrunn. De må få spalteplass og programflater å utfolde seg på. Også forholdene for forskerne må endres. Mye gjøres allerede i dag. Men jeg tror også at universitetene må legge bedre til rette for at flere forskere kan formidle.

Jeg deltok nylig på et seminar i regi av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, der temaet var hvordan den naturvitenskapelige formidlingen kan styrkes. Innledere var forskeren Henrik Svensen fra UiO og i panelet satt doktorgradsstipendiat Sunniva Rose fra UiO, seniorforsker Bjørn H. Samset fra Cicero og ansvarlig redaktør Nina Kristiansen fra forskning.no. De foreslo flere tiltak som kan forbedre formidlingen av naturvitenskapen:

Skrivetrening og støtteordninger

Forsker Henrik Svensen foreslår bedre støtteordninger for forskere som formidler. Det er også viktig at forskere som formidler til en bred allmennhet, får anerkjennelse for de gjør. Svensen mener det bør legges til rette for at formidling kan bli en karrierevei for forskere. Og hvorfor kan de ikke tilbys lønn for å formidle?

Svensen har tro på de gode bloggportalene. Skrivetrening er avgjørende for å lykkes i å nå ut. Svensen er selv en av lederne av et poenggivende formidlingskurs for studenter på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Et kvantitetsproblem

Det var interessant for meg å høre Bjørn Samset si at problemet for den naturvitenskapelige formidlingen i Norge ikke er kvaliteten men kvantiteten.

Det finnes for få arenaer der naturvitere kan formidle.

Formidling som teller

Jeg har fulgt de mange utvalgenes bestrebelser om å få til en tellekantordning for formidling av forskning.  De har ikke lykkes. Det ser ut til at det å kreditere formidling ofte fører til et unødig stort byråkrati.

Forskning.no redaktør Nina Kristiansen tar opp betydningen av at forskerne får  uttelling for å formidle, noe hun også diskuterer i sin kommentar til Forskningsmeldingen -  på forskning.no.

Blogging er bra

Forskere trenger skrivetrening for å lykkes i å skrive kronikker, debattinnlegg og bøker.

Stipendiat Sunniva Rose mener som Svensen, at skriving må inn i realfagsutdannelsen. Også doktorgradsstipendiatene bør tilbys skrivekurs. Hun mener blogging er kjempebra, fordi det gir skrivetrening.

Formidling på norsk

Helt til slutt i seminaret kom et viktig poeng: Språket.

De naturvitenskapelige miljøene er dominert av et engelsk språk og mange av forskerne kommer fra andre land. Det satses ikke nok på å utvikle norsk som fagspråk. Unntaket er blant annet en ordbok for geologifaget. Et eksempel til etterfølgelse for andre fagmiljøer!

Margareth Bentsen har atten års erfaring som medieovervåker av forskningsstoff ved Universitetet i Oslo. Hun uttaler seg imidlertid her på egne vegne.

Powered by Labrador CMS