Kronikk: Hvordan få barn til å spise mer fisk?

Kostholdsrådene anbefaler at barn og unge bør spise mer fisk. Men hvordan få det til? Voksne må fremstå som positive rollemodeller for å motivere barna til å spise mer sjømat, skriver Siril Alm i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rådene slår fast at voksne bør spise 2-3 middagsporsjoner fisk i uken. Selv om nordmenn i gjennomsnitt spiser mer sjømat enn de fleste europeere viser statistikken at det reelle forbruket er langt lavere enn anbefalt.

Spesielt bør barn og unge øke konsumet av fet fisk, slik som laks, ørret, sild og makrell. Forskning viser at ernæring og kosthold har avgjørende betydning for barns vekst og utvikling. Det er derfor særlig viktig å tilrettelegge for at barn og ungdom har et variert og sunt kosthold.

I en av studiene våre ønsket vi å finne ut hvordan voksne kan motivere barn til å spise mer fisk. Formålet var å få frem barnas egne oppfatninger og holdninger til sjømat som følge av økt tilgjengelighet og sosial påvirkning fra voksne.

Boller framfor filet

Derfor ble det gjennomført intervju med 24 barn i alderen 4-6 år fra to kommunale barnehager som hadde ulikt sjømattilbud. Den ene barnehagen hadde et langt høyere tilbud av sjømat enn den andre, siden de deltok på ”Fiskesprell”, som er et landsdekkende kostholdstiltak rettet mot barnehager og ungdomsskoler.

Intervju og observasjon i barnehagene ble foretatt over en periode på to uker for å sammenligne barnas holdning til sjømat.

Vi fant ut at barn med et høyt sjømattilbud var både mer positiv til mat generelt og sjømat spesielt enn barna i den andre barnehagen. I barnehagen med et forholdsvis lavt sjømattilbud kom det til uttrykk at barna gjerne kunne tenke seg mer sjømat.

Smaken på maten var den mest brukte forklaringen til hvorfor barna likte enkelte matretter, men også lukt og utseende var viktig. Barn med et høyt sjømattilbud viste bedre evne til å beskrive fisk ikke bare som sunn mat, men mat som de ble frisk og sterk av. De fleste barna foretrakk bearbeidede fiskeprodukter slik som fiskeboller og fiskegrateng enn for eksempel filet av laks og torsk.

Økt tilgjengelighet gir økt forbruk

Ved å øke tilgengeligheten av sjømat oppnår man den såkalte eksponeringseffekten. Den går ut på at barna blir mer villig til å spise fisk desto flere ganger de får muligheten til å både se, lukte og smake på den.

Eksponeringen er mest effektiv når barna smaker på fisken. I mange tilfeller bør barna bli tilbudt å smake på fisken opp til 10 ganger for å oppnå en effektiv eks-poneringseffekt. I enkelte tilfeller er det lurt at man introduserer ukjente sjømatprodukter sammen med mat som barnet allerede er komfortabel med, for eksempel servere laks sammen med potet.

Det er også viktig at eksponeringer gir en positiv opplevelse av både situasjonen og produktet, ved at man for eksempel inkluderer barnet i mattilberedningen. For barns aksept er det blant annet viktig å se at de voksne rollemodellene selv spiser maten og liker aktivitetene tilknyttet sjømat.

Det er også viktig at barna ikke føler at de blir presset til å spise fisk. Det viktigste er ikke hvor mye barnet spiser, men at de får en smak av fisken. Dersom foreldrene tilbyr dessert for at de skal spise opp maten sin, kan barna faktisk få en oppfatning av at fisken smaker så stygt at de må ha belønning for å spise den.

I tillegg kan de utvikle enda sterkere preferanser til den maten som blir benyttet som belønning. Belønning i form av mat gir derfor bare kortvarig gevinst. Visst man i tillegg forsøker å motivere barnet til å spise opp maten sin etter at barnet sier at de er mett, står man i fare for å ødelegge den medfødte metthetsfølelsen som varsler når kroppen har fått nok mat. Dette kan være med på å utvikle en tendens til å overspise.

Rollemodeller er viktig

I løpet av studien ble det klart at de ansatte ikke pleide å spise med barna. Forskning viser at rollemodellering en av de beste metodene for å motivere barn til å smake på ukjent mat. Det vil si at barna får mulighet til å observere og kopiere andres atferd, for på den måten lære at det er trygt og godt å spise maten.

Foreldre bør derfor være klar over hvor stor påvirkningskraft de har ovenfor barna sine. Som foreldre har man mulighet til å vise barna på en daglig basis hvilken mat man bør spise. Foreldrene kjøper inn maten og tilbereder den, og avgjør på den måten tilgjengeligheten av sjømat i hjemmet.

Imidlertid viser andre studier at foreldre ofte har dårlig samvittighet for den maten barna spiser. I en hektisk hverdag må ”kampen” med å få barna til å spise sunn mat noen ganger vike for andre behov. Nofima vil i et større treårig forskningsprosjekt undersøke videre disse forholdene.

Noen råd til slutt:

  • Spis selv fisk og fortell barnet at dette er noe du synes smaker godt.
  • Sørg for å ha fisk både som middag og pålegg regelmessig.
  • Tilby samme sjømatprodukt 10 ganger før du gir opp.
  • Server ukjent sjømat sammen med mat som barnet allerede er kjent med og liker.
  • Finn ut hva barnet liker ved å prøve ut ulike oppskrifter fra for eksempel www.godfisk.no.
  • Inkluder barna i mattilberedningen.
  • Ikke bruk tvang eller belønning i form av dessert.
  • Grill fisk. Ingenting smaker vel like godt som selvfanget fisk på tur, ikke sant?
Powered by Labrador CMS