Carlo Aall spør om vi trenger mer klimasystemforskning, i henholdsvis en kronikk 1. februar og et innlegg 8. februar på forskning.no.

Forskningsrådets svar er et rungende klart ja. Dernest er det en misforståelse om tverrfaglighet i Aalls kronikk som krever kommentar.

Hvorfor trenger vi klimasystemforskning?

Aall har rett i at vi nå forstår klimasystemet tilstrekkelig godt til å kunne anbefale større innsats for å redusere klimagassutslippene.

Vi vet at menneskeskapte klimaendringene spiller en rolle i klimasystemet, og at for å bremse klimaendringene må utslippene reduseres. Vi trenger ikke mer klimasystemkunnskap for å kunne anbefale utslippsreduksjoner. Likevel er det nødvendig med en opptrapping av klimasystemforskningen.

For i tillegg til å redusere utslippene må vi tilpasse oss endringene som uunngåelig kommer. Selv med radikale utslippskutt kan klimaendringene bare reduseres - ikke unngås. Behovet for tilpasningsforskning er omfattende.

De viktige prognosene

Samfunnsnytten av kunnskap knyttet til sårbarhet, risiko og tilpasning er betydelig. Kostnadene relatert til reparasjon og avbøtende tiltak etter både gradvise endringer og ekstremværhendelser blir ventelig adskillig større enn ved forebygging og forberedelse. Norge har betydelige kunnskapsbehov innenfor området, og det er fortsatt store usikkerheter knyttet til god klimatilpasning for ulike sektorer og næringer.

Noe av bakgrunnen for denne usikkerheten om klimatilpasning skyldes usikkerheten knyttet til forståelsen av effektene av klimaendringene, som igjen delvis skyldes usikkerhet i kunnskap om klimasystemet.

Tilpasningsforskning er altså avhengig av gode prognoser med mindre usikkerhet og høyere presisjon enn det som er tilgjengelig i dag.

Mens værvarsling kun går få dager fremover, har klimaforskningen en lengre tidshorisont med scenarier for eksempelvis år 2100 eller 2050. Nå øynes imidlertid muligheter for både sesongvarsler og klimavarsler for tiår fremover. På sikt kan også skreddersydde, detaljerte varsler for lokale områder bli mulig. Hvis dette realiseres vil det ha fundamental og banebrytende betydning for samfunnet og praktisk talt alle næringer når det gjelder planer og tiltak for tilpasning.

Satsning på høy kvalitet

Effektforskning henger altså nært sammen med klimasystemforskning. Denne koblingen mellom klimasystemforskere og effektforskere har økt kvaliteten på forskingen og regnes som en av NORKLIMAs suksessfaktorer. NORKLIMA er Forskningsrådets klimaforskningsprogram.

Norge har svært gode klimaforskere og konkurransekraften internasjonalt er sterk. Både høy suksessfaktor i EUs miljø og klimaprogram og høyt antall norske forfattere til neste hovedrapport i FNs klimapanel bevitner det. Slik høy kvalitet er i seg selv et argument for å satse på denne delen av norsk forskning.

Utslippsreduksjoner krever kunnskap og teknologi

Vi er helt enige med All om at det haster å oppnå utslippsreduksjoner. Skal vi oppnå dette kreves det kunnskap, teknologi og politisk vilje til å satse. Innenfor energiforskningen har det vært vist politisk vilje til å ta et første viktig skritt; etter Stortingets klimaforlik har Forskningsrådets budsjett på dette feltet blitt mer enn doblet.

Dette har gitt oss en unik mulighet til å mobilisere dyktige norske miljøer, både universiteter, institutter og næringsliv til å bidra til utvikling av løsninger som kan gi utslippsreduksjoner. Denne mobiliseringen må vi bygge videre på for å sikre at Norge kan gi viktige bidrag til å utvikle løsninger som kan gi utslippsreduksjoner.

Vi tror at det er mulig å kombinere dette med å utnytte de næringsmulighetene som ligger i de globale markedene for klimavennlig teknologi. Men det vil kreve at regjeringen velger å prioritere investering i forskning på dette området.

Samfunnsvitenskapelig forskning styrkes

Budsjettveksten gjennom klimaforliket har også gitt oss mulighet til å styrke i vesentlig grad den samfunnsvitenskapelige forskningen som Aall etterlyser. Spennende prosjekter innenfor temaer som effektiv politikk og virkemidler, markedsforhold, forbrukeratferd, aksept for introduksjon av nye teknologier, for å nevne noen, har fått finansiering gjennom Forskningsrådets RENERGI-program.

I tillegg ble det i begynnelsen av fjoråret etablert tre nye Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) nettopp innenfor samfunnsvitenskapelig energi- og klimaforskning. Disse sentrene skal bidra med sentral kunnskap om hvordan vi kan redusere utslipp. Sentrene skal også legge vekt på tverrfaglighet, særlig i samspill med den mer teknologisk orienterte forskningen.

Men selv om vi har fått et viktig første forskningsløft, slutter vi oss til Aalls ønske om en økning av den samfunnsvitenskapelige klimaforskningen generelt og til mer forskning om utslippsreduksjoner spesielt. Forskningsrådet arbeider for å øke hele bredden av klimaforskning, både innen samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap.

Gammel myte om tverrfaglighet

Aall sier også at «Det er nesten umulig å få gjennomslag i Forskningsrådet når vi sender inn tverrfaglige søknader fordi søknadene vurderes av folk som leter etter gode søknader innenfor sin forskningsdisiplin».

Dette stemmer ikke. NORKLIMA følger prosedyrer for søknadsbehandling som er blitt vanlig i Forskningsrådet. Tverrfaglige søknader blir vurdert i tverrfaglige, internasjonale fagpaneler. Panelene blir tilpasset søknadsbunken. Hele panelet deltar i vurdering og karaktersetting av søknaden, og den er alltid forhåndsvurdert av to til tre panelmedlemmer fra forskjellige disipliner.

Ofte er det nettopp tverrfaglige utlysninger og norske forskeres evne til å svare på disse utlysningene med godt integrerte, tverrfaglige søknader som panelmedlemmer lar seg imponere av. Dette har resultert i at 60 prosent av porteføljen i NORKLIMA er fler- og tverrfaglig. Hele 20 prosent av porteføljen går på tvers av samfunnsvitenskap og naturvitenskap.

At mange får avslag på sine søknader har ikke med tverrfaglighet å gjøre, men er nok snarere et resultat av at det kommer mange søknader inn og at NORKLIMA kun har midler til å innvilge et fåtall (i 2011 kun 8 prosent av totalt omsøkt beløp).

Klimaforskningen må styrkes

Forskningsrådet har i fem år på rad anbefalt en opptrapping av klimaforskningen, slik Klimaforliket på Stortinget i 2008 varslet.

Styrking av klimaforskningen er nødvendig for at forskningen skal kunne levere kunnskapsgrunnlaget myndighetene trenger for å gjøre Norge klimatilpasset og -robust.