Forberedte på flom?

Kronikk:Framtidige klimaendringer kan gi mer nedbør og flom i Sør-Norge. Men for å være forberedt kreves mer kunnskap og bruk av historiske data, skriver kronikkforfatterne her.
6.11 2011 05:00


(Foto: YAY micro)

En ofte gjentatt forklaring på hvorfor flommer koster samfunnet så mye, er at vi har for lite kunnskap om tilpasning.

Miljøvernminister Erik Solheim har derfor bestilt en ny stortingsmelding som skal omhandle klimatilpasninger. Til DN lørdag den 10. september sier Solheim at «Klimaendringer vil føre til villere, våtere og mer ekstremt vær. Av hensyn til folks liv og helse er det viktig å være føre var».

Den siste virkelig store flommen i Norge var i 1995 («Vesle-Ofsen»), og den kostet samfunnet nær på to milliard kroner. I år har det vært mange flommer, noe som kanskje ikke er så rart ettersom denne sommeren var den neste våteste siden de meteorologiske målingene startet. Skadene av årets mange flommer er ennå ikke dokumentert, men kostnadene blir betydelige, så mye er sikkert.

Når regnet høljer ned over Sør-Norge er det vanskelig å si seg uenig i behovet for en grundig kartlegging, slik at stat og kommune, så vel som forsikringsselskapene, kan planlegge for fremtiden – for hva har vi egentlig i vente?

Umulig med nøyaktige anslag

Værets kompleksitet gjør at det er umulig å gi nøyaktige anslag for de enkelte kommuner eller vassdrag. I beste fall kan klimamodellene si noe om hvilke endringer vi kan forvente i de dominerende værmønstre på stor skala. Derfor er det viktig å finne sammenhengen mellom disse og lokal nedbør, men vi trenger mer kunnskap enn som så.

For om vi skal forstå hvordan et flommønster kan endre seg over tid, kreves det, i tillegg til det modellene kan gi oss, inngående kunnskap om hvordan flommene har kommet og gått, ikke bare over de siste ti eller hundre årene, men også de siste tusenvis av år.

I en nylig publisert studie kombinerte vi instrumentelle værdata med rekonstruksjoner av flomhyppighet basert på sedimentære arkiver. Vi sammenfattet rekonstruksjoner av hundrevis av flomhendelser over de siste 10 000 år med observasjoner av hvilke værsystemer som vanligvis bringer nedbør til ulike deler av Sør-Norge. Dermed fikk vi integrert det langsiktige klimatiske perspektivet (tusenvis av år) og et tilstrekkelig datagrunnlag (hundrevis av flommer) med observasjoner av endringer i været.

Resultatene viser at flomfrekvensen i Sør-Norge har variert betydelig, både i tid og rom. Vi fant blant annet at det i en periode for 6000–7000 år siden var uvanlig liten flomaktivitet i de vassdragene vi studerte. Det som kunne kalles en tusenårsflom på den tiden tilsvarte en femtiårsflom 4000 år senere.

Hvor kommer flommen?

Regionale variasjoner i flomhyppighet tilskriver vi primært endringer i de dominerende værsystemene og vindretningene til enhver tid. Økningen i flomhyppighet for rundt 2000 år siden var for eksempel kraftigere i øvre deler av Gudbrandsdalen enn den var på østsiden av Rondane. Moderne meteorologiske data viser at det første området i hovedsak mottar nedbør ved sørlig vindretning, mens Rondane ved en slik værtype fungerer som en vegg som holder områdene på østsiden tørre.

Klimamodellene antyder at nedbøren i Sør-Norge vil øke i takt med global oppvarming i løpet av de neste tiårene, men de kan som nevnt ikke gi detaljer om akkurat hvor denne nedbøren vil komme og hvordan det vil påvirke hvert enkelt vassdrag. Uten de nødvendige historiske dataene vet vi heller ikke hva slags naturlig flommønster som kjennetegner de enkelte vassdragene.

Våre resultater antyder at framtidige endringer i de store værmønstrene vil være utslagsgivende for fordelingen av nedbør og flommer i de mange elvene i Sør-Norge –et viktig moment som bør tas med i planleggingen av hvordan vi skal tilpasse oss morgendagens mange mulige klimaendringer.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Referanse:

«Linking past flood frequencies in Norway to regional atmospheric circulation anomalies.»
  Journal of Quaternary Science, artikkelen kom på webtrykk 22. August 2011. DOI: 10.1002/jqs.1520.
 

Artikkelen stod først på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 5. November 2011.

Emneord