Fridtjof Nansen – en pioner i nevrovitenskap

Kronikk:Den 28. april 1888 disputerte Fridtjof Nansen for doktorgraden. Avhandlingen ble godkjent – under tvil. I dag forstår man at Nansen endret utviklingen av nevrovitenskapen, skriver Linda Hildegard Bergersen og Jon Storm-Mathisen i denne kronikken.
28.4 2011 05:00


(Foto: United States Library of Congress)

I år feirer vi 150-årsjubileet for Fridtjof Nansen (1861-1930) og 200-årsjubileet for at Norge fikk universitet, det som nå heter Universitetet i Oslo (UiO). Både Nansen og universitetet var avgjørende for Norge som selvstendig nasjon.

Nansens innsats ved unionsoppløsningen i 1905 og som Norges første ambassadør i London – og hans senere arbeid i Folkeforbundet og Nobels fredspris for 1922 – er velkjente.

Han vant en spesiell rolle i nordmenns bevissthet ved å legemliggjøre det ”urnorske”; skiløping og hans polarekspedisjoner hadde en sentral plass. Oppdagerferdene i Arktis gav også internasjonal prestisje, for Nansen og for Norge, en prestisje som var en viktig basis for hans senere samfunnsnyttige innsats. Men uten Nansens personlige egenskaper ville verken polarferdene eller politikken ha lyktes.

En framtredende fasett på Nansens personlighet var vitenskapsmannen - grunnforskeren, og det er her de to jubileene har berøringspunkt. Han gjorde ikke bare oppdagelsesferder til steder der ingen før hadde vært, han analyserte og tolket innsamlede data og publiserte resultater fra ferdene.

Dette gav en gjennomslagskraft og legitimitet som kunnskapsbygger langt ut over oppdagerrollen. Men sin svenneprøve som vitenskapsmann, doktorgraden, tok Nansen på et helt annet område enn polaregnene – nemlig i nevrovitenskapen.

Pioner i nevrovitenskap

Fridtjof Nansens doktoravhandling, The structure and combination of the histological elements of the central nervous system” var utført ved Bergens Museum og publisert i Bergens Museums Aarsberetning for 1886 (John Griegs Forlag, Bergen, 1887).

Disputasen foregikk ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania, som da fortsatt var Norges eneste universitet, den 28.04.1888, og gav den unge vitenskapsmannen hard motbør. Fire dager senere la han ut på sin Grønnlands-ekspedisjon, og fikk vite først på den andre siden av innlandsisen at avhandlingen var blitt godkjent og at han var Doctor philosophiae.

I dag forstår man at Nansens doktorgradsavhandling var epokegjørende. I følge en nylig leder i det høyt respekterte tidsskriftet Brain, representerte Nansens doktorarbeide et paradigmeskifte i nevrovitenskapen - “altered the course of neuroscience” (Alastair Compston 2010 Brain 133:2173-2175).

Nansen var den første som publiserte at hjernen består av separate enheter (nervecellene) – såkalte nevroner – og ikke av et rørsystem av sammensmeltede celler. Denne ”nevrondoktrinen” betraktes i dag som “selvsagt” og som selve grunnlaget for hjernen virkemåte.

Intelligensens hovedsete

På grunnlag av studier av mange dyrearter – i Darwins ånd – forstod Nansen intuitivt at nettverket av nervefibre er setet for aktiviteten i sentralnervesystemet hos alle virveldyr, “sannsynligvis hovedsetet for intelligensen” (siste ord i Nansens avhandling).

Nansen hadde skaffet seg (gjennom et pengelån fra sin far!) det beste mikroskop som da var å få, og nettopp var utviklet. Han reiste til Italia for å lære en revolusjonerende histologisk fargemetode, nylig publisert av en av datidens fremste forskere, Camillo Golgi (1843–1926). Gjennom sitt doktorgradsarbeid viste han at læremesterens nevrobiologiske teori var feil.

En annen forsker, Santiago Ramon y Cajal (1852-1934), fastslo senere ”nevronteorien” gjennom omfattende studier; i 1906 delte Cajal Nobelprisen med Golgi som hadde utviklet den viktigste metoden brukt i undersøkelsene.

Internasjonalt vitenskapssymposium


(Foto: Skimuseet)

Torsdag den 28. april 2011, på 123-årsdagen for Nansens disputas, begynner et symposium holdt av Det Norske Videnskaps-Akademi, i samarbeid med UiO og Norsk polarinstitutt, for å markere Nansens betydning som vitenskapsmann: The Fridtjof Nansen Science Symposium - Cutting Edge Neuroscience, Oceanography and Polar Research.

Den første dagen er viet nevrovitenskap, den andre oseanografi og polarforskning (se artikkel av John Grue). De to bolkene bindes sammen av Roland Huntford, kjent bl a for sin framragende Nansen-biografi, med foredraget “Nansen as a scientist”.

Den menneskelige rase er i en kontinuerlig kamp fra mørke til lys. Det har derfor ingen hensikt å diskutere verdien av kunnskap. Mennesket ønsker å vite. Og når det slutter å gjøre det, er det ikke lenger menneske.” (Fridtjof Nansen)

Les mer:

Symposium om Nansen som forsker, Rektors blogg 25.4.2011

Mini-mark fremmer vitenskap i Nansens ånd, NTB / NRK 24.4.2011

Kavliprisen i nevrovitenskap: 120 år etter Nansen, forskning.no, 28.4.2008 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.