Uriktige påstander

I sitt siste debattinnlegg Hav og vind gir arktisk klima, skriver Ellestad og Humlum at vi i senere tid har gitt klart uttrykk for at naturlige klimavariasjoner er reelle, og at vår angivelige nye “retorikk ansees nødvendig for å forklare de mange regionale klimaendringer rundt om på kloden inklusiv i våre europeiske og arktiske områder”.

At vi skulle ha bruk for ”en ny retorikk” på dette området, virker jo ekstra underlig ettersom Nordli tok doktorgraden i 2008 på naturlige klimavariasjoner i Norge under den lille istiden, og Benestad på de naturlige klimasvingningene kalt «El Niño Sourthern Oscillation» i 1997.

Vi tror at disse påstandene må bygge på en rekke misforståelser. Men vi må innrømme at vi ikke vet om noen seriøs aktør i klimaforskningsmiljøet som har påstått at naturlige klimavariasjoner ikke er reelle. Kan de gi referanser på dette?

Misvisende fremstilling

Ellestad og Humlum viser en sammenligning mellom observert temperaturøkning i Arktis og en beregnet endring basert på gjennomsnittet av 14 ulike klimamodeller. Det er velkjent at observasjoner ikke er direkte sammenlignbare med middelverdien av mange ulike klimamodeller.

Dette er i grunnen enkel matematikk: Hver enkelt klimamodell beskriver både naturlige variasjoner og «klimasignal». De naturlige variasjonene i de ulike modellene går ikke i takt, og når man tar gjennomsnittet, nedtoner man derfor disse til fordel for et felles klimasignal. Gjennomsnittet av mange ulike klimamodeller vil nødvendigvis gi et svar som ikke viser de faktiske lokale svingningene, som er beskrevet i hver enkelt klimamodell.

Vi har tidligere påpekt at det er misvisende å omtale en menneskeskapt global oppvarming for «IPCC-teorien». Vi har påpekt før, og gjentar her, at forståelsen og erkjennelsen om en menneskeskapt global oppvarming er rotfestet i hele klimaforskningsmiljøet, som går tilbake til slutten av 1800-tallet. IPCC sin rolle har kun vært å sammenstille og oppsummere kunnskapen, enten om den støtter en forsterket drivhuseffekt eller ikke.

Vil til bunns

Vi blir litt nysgjerrige på påstanden om at varmt vann fra Atlanterhavet («Atlantic Multidecadal Oscillation», AMO) og Stillehavet («Pacific Decadal Oscillation», PDO), og systematiske vindvariasjoner kan forklare endringene i Arktis og den nordlige sektor.

Vi vil gjerne se på tallverdiene og regnestykkene deres, da AMO og PDO ikke er så veldig godt forståtte begreper, og disse påstandene avviker fra resten av forskningsmiljøet. Vi håper at vi kan komme til bunns i denne uenigheten.

Vi kan heller ikke forstå påstanden til Ellestad og Humlum om at El Niño ikke er tatt høyde for i IPCC-rapporten (kapittel 2 & 8), og at fenomenet ikke er med i klimamodellene. Denne påstanden må være basert på kunnskapsløshet og mangelfull litteraturstudie, for alle klimamodellene gjengir El Niño-lignende variasjoner (kapittel 8.4.7); Vi vil til og med påstå at modellene, som kobler hav og atmosfære, har sin opprinnelse fra simulering og prognoser av El Niño fenomenet.

Det er en lett sak å undersøke dette - og det er verdt å påpeke at El Niño og La Niña også omtales som «ENSO», som står for «El Niño Southern Oscillation». Vi skjønner at det kan være forvirrende. Men det overraskende er at ENSO i følge Ellestad og Humlum skal gi globale utslag på inntil 0.5 °C «ut i fra den midlede kurven»(?). Vi vil gjerne vite hvor de har dette fra.

Data bør sjekkes

De burde også gitt ordentlige referanse til påstått rapport fra Danmarks Meteorologiske Institutt (DMI). Vi søkte på nettet, men fant ikke noen rapport som passet med beskrivelsen.

Hvis de viser til nyhetssaken ‘Nordpolens hedeslag er ingen overraskelse’ fra 23. oktober 2008 eller ‘Vejrekstremer i Grønland’ fra 3. september 2010, er vi redd de har mistolket budskapet og analysen. Disse rapportene antyder heller at det har vært relativt varmt også på Grønland de siste årene. Et søk på ‘smeltedøgn Grønland’ på DMI sine sider ga null treff.

Så vidt vi vet, finnes det ingen gode måledata som tyder på innstrømming av vann i Polbassenget og som kan forbindes til PDO og AMO. De oppgir navnet ‘Chylek’, men gir ingen ordentlig referanse. Ønsker de ikke at andre skal kunne sjekke påstandene? Kunnskapen om havstrømmer er langt tynnere enn den vi har om atmosfæren, så det ville være rart om man kunne trekke mer bastante konklusjoner om innstrømning av varmt vann enn om temperaturmålinger.

Vi beklager at Ellestad og Humlum ikke ser ut til å ta tidligere redegjørelser til etterretning, og at de neglisjerer bevis som viser at Arktis er varmere nå enn på 1930-tallet. Arktis er ikke det samme som noen stasjoner på Grønland, men omfatter et langt større område. Vi baserer oss på alle tilgjengelige troverdige analyser basert på ‘originaldata’.

Etterrettelighet ønskes

Vi henviser Ellestad og Humlum til å lese gjennom vår kronikk ‘Gåtefull kontrovers om arktisk klima’ en gang til, for vi tror de har misforstått vårt budskap når det gjelder CO2 og global middeltemperatur. Dersom vi har vært utydelige, presiserer vi at på istidenes tidsskala, er det en gjensidig påvirkning mellom CO2 og global middeltemperatur, som kan forklare hvordan relativt beskjedne endringer i jordens bane rundt sola fikk så store utslag.

Vi oppfordrer dem også til å være mer presise, lese mer nøye det vi skriver, gjøre en mer grundig bakgrunnsanalyse, og være mer etterrettelige. Her har vi bare nevnt noen av feilene i deres debattinnlegg. Dessuten synes vi at deres innlegg har for uvane å tillegge oss uoppriktige hensikter («nye retorikken ansees nødvendig»), noe som vi kan klare oss godt foruten.

Vi vil også be om langt bedre dokumentasjon, og en redegjørelse for hvorfor de mener at de dataene og rapportene de støtter seg til, er mer overbevisende enn ACIA-rapporten og mer sentrale publikasjoner i fagfellevurdert vitenskaplige tidsskrift. Vi er redd for at mange av argumentene de fremmer er basert på feiltolkninger og manglende bakgrunnskunnskap. Vi ønsker oss også en mer edruelig klimadebatt.

Medias rolle

En stor gåte er også at journalistene ikke tar tak i denne saken med litt mer gravende journalistikk for å se om påstandene som fremmes kan dokumenteres. Vi noterer oss ett hederlig unntak: Per Anders Todal i Dag og Tid.

Riktignok påstod Nina Kristiansen at forskning.no har mange flinke forskningsjournalister (det skjedde under et seminar om forskningsformidling sponset av Norges forskningsråd), men vi mener at de har vært forbausende passive på denne fronten; Klimaproblematikken har mye dramatikk som, splitter våre rikspolitikere, beveger politikere på internasjonalt topp-nivå, utfordrer vår levemåte, og utsetter liv og verdier for økt risiko i stor skala.

Den har inspirert til datakriminalitet, som hacking av britiske forskningsinstitusjoner, og som den britiske avisen The Guardian har omtalt som en «Shakespearean tragedy». Dessuten må det jo være litt artig å avdekke inkompetanse hos to professorer som åpenbart har beveget seg utenfor sine fagfelt.