Nordmenn elsker IKT!

Kronikk:Norge er ingen datasinke, slik bransjen melder i media. Tvert i mot, vi ligger på Europatoppen. Nesten alle nordmenn har internett i hjemmet og flertallet bruker internett daglig, skriver Svein Sjøberg i denne kronikken.
23.11 2010 05:00


79 prosent av nordmenn bruker nettet hjemme hver dag (Foto: iStockphoto)

For kort tid siden hadde nesten alle store norske aviser store oppslag om at Norge er ”Europas bredbåndsinke”.

Det var Computerworld som brakte denne nyheten, og den fikk store oppslag i alle aviser. Opplysningene var basert på en undersøkelse foretatt for IT-bransjen selv, og ble fulgt opp med bekymrede meldinger fra samme bransje. ”Norge er forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen” var overskriftene.

Andre data, både fra EU og OECD, forteller en ganske annen historie. Nærmest den motsatte: Norge ligger på verdenstoppen i utbredelse og bruk av IKT. Her følger noen data basert på den ferskeste undersøkelsen.

32 land, én studie

Nå foreligger resultatene fra en omfattende studie som ser på folks forhold til teknologi, vitenskap og forskning. Hele 32 land deltar i denne såkalte Eurobarometer-studien, og i hvert land ble et representativt utvalg på om lag 1000 voksne intervjuet i om lag en time.

En serie med spørsmål dreier seg om tilgang til og bruk av moderne teknologi. På omtrent alle spørsmål om dette, ligger Norge omtrent øverst.

Når det gjelder å ha datamaskin hjemme, ligger Nederland (96 prosent) og Norge (93 prosent) på topp, med andre nordiske land like bak. Finland ligger imidlertid med sine 77 prosent et godt stykke bak.

Ellers følger utbredelsen av hjemme-pc i stor grad samme mønster som en del annet (nokså kostbart) moderne elektronisk utstyr (DVD, CD-spillere etc): Det er de minst velstående landene som ligger lavest. Lavest ligger Tyrkia, Romania, Bulgaria, Ungarn samt Hellas og Portugal.

På nettet hjemme

Også når det gjelder tilgang til internett hjemme er det Nederland (93 prosent) og Norge (92 prosent) som ligger på topp. De andre nordiske land følger nokså tett på, men også her ligger Finland med sine 75 prosent et godt stykke bak. Variasjonen mellom ulike land følger det samme mønster som for annet moderne (og dyrt) elektronisk utstyr.

Hele 79 prosent av den norske befolkning sier at de bruker internett hjemme hver eneste dag, og 90 prosent sier at de bruker det minst én gang i uka. Det er bare Nederland og Island som ligger på samme nivå. Så følger de andre nordiske landene, med Danmark (70 prosent), Sverige (68 prosent), mens Finland (54 prosent) også her ligger betydelig lavere. Alle andre europeiske land følger deretter, i en rekkefølge som svarer omtrent til økonomisk utviklingsnivå.

Hele 53 prosent av alle nordmenn svarer at de bruker internett på jobb hver dag, og dette er en langt høyere andel i noe annet europeisk land (og for øvrig langt høyere enn i USA og Japan, i følge data fra OECD.)

De andre nordiske land ligger også blant de høyeste i Europa, men betydelig bak Norge: Island 49 prosent er nr 2 i Europa og følges av Sveriges 42 prosent, mens Danmark har 39 prosent. Finland ligger med sine 28 prosent bare på drøyt halvparten av Norges verdi. De landene som Norge ifølge de ferske presseoppslagene er forbigått av (Bulgaria, Romania og Litauen) ligger alle rundt 10 prosent, altså bare femtedelen av Norge. Også OECD og Eurostat har en tilsvarende rangering.


Andel av befolkningen i Norge der de angir hvor ofte de bruker internett hjemme.

Over til mobil

For øvrig utmerker nordmenn seg ved at vi synes å være på full gang vekk fra fasttelefon til bare å ha mobiltelefon. Bare 58 prosent av nordmenn oppgir å ha egen fasttelefon, mens 98 prosent har mobiltelefon. Også her er vi på topp i Europa.
Også andre typer data, samlet av OECD og Eurostat, viser at Norge ligger nær toppen i både utbredelse og bruk av bredbånd, både hjemme og på jobb.

En interessant framstilling fra OECD viser hvordan utbredelse av bredbånd henger sammen med befolkningstetthet. Det er nemlig dyrt å legge bredbånd i land med spredt bosetning, men likevel kommer Norge svært godt ut også på dette området.

Til tross for at Norge har mer spredt bosetting enn nesten alle andre europeiske land, ligger vi nær toppen også på OECDs statistikker som dreier seg om andel husholdninger som har bredbånd. Norge er ingen IT-sinke, vi ligger tvert i mot på toppen.

Svak på test, men best på IKT

De store PISA-studiene som har skapt store overskrifter i norske media, handler først og fremst om elevenes faglige prestasjoner. Dette har gitt et bilde av norsk skole som ikke er spesielt oppløftende, i alle fall slik det formidles gjennom media, og slik det brukes av mange politikere. Men det er en del funn fra PISA som har fått merkelig liten oppmerksomhet.

Ett av disse er at det ikke synes å være noen sammenheng mellom bruk av IKT og elevens faglige resultater. Og mens for eksempel ”PISA-vinneren” Finland nesten ikke bruker data i undervisningen, ligger Norge nesten på topp i bruk av IKT, både på skolen og i hjemmet (Kjærnsli m.fl. 2007).

Alle mener at vi skal bedre den faglige kvaliteten i norsk skole. Og spesielt at vi skal bli like gode som de angivelig er i Finland. Paradokset er at mange mener at vi kan oppnå dette ved å ha stadig mer IKT inn i skolen. Altså akkurat det motsatte av hva man gjør i Finland.

Internett og bredbånd er viktig, både i arbeid, skole, utdanning og i hjemmet. Og Norge synes å ligge på topp på alle disse områdene. Nordmenn, både voksne og (spesielt) de unge er antakelig verdens mest frelste og kyndige databrukere. Det er i alle fall ingen grunn til å fremstille oss som sinker.

Men kanskje vi bør være mer skeptiske til at IKT er løsningen på alle problemer? Og kanskje vi bør være mer skeptiske når IT-bransjen framstiller Norge som et u-land på dette området. Kanskje kan man snarere argumentere for nødvendigheten av noe datafrie dager, både i skolen og i hjemmet?

Referanser:

Sjøberg, Svein (2010): Hvilket forhold har norske kvinner og menn til vitenskap og teknologi? En sammenlikning med 32 europeiske land basert på Special Eurobarometer “Science and Technology” 2010. (I trykk, Fritt Ord)

Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., & Roe, A. (2007): Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Oslo: Universitetsforlaget.

EUs Eurostat

Eurobarometer-studiene

OECDs Broadband

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.