Petroleum i Vesterålen og reiseliv i Lofoten?

Kronikk:Reiselivet bør ta ansvar og melde seg på sammfunsdebatten om petroleum i Lofoten-Vesterålen, mener kronikkforfatterne.
12.8 2010 05:00


Lofoten. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Samfunnsdebatten om petroleum i Lofoten-Vesterålen (LoVe) går livlig. Men det er ikke nok i seg selv. Til nå har debatter og konsekvensvurderinger vært mangelfulle - vi savner lokalkunnskap, reiselivsbransjen og samfunnsvitenskaplige perspektiver.

Et viktig grep er å utvikle og vurdere konsekvenskriterier relevant for reiseliv. I en masteroppgave utført av Nyheim & Johansen (2010) ved Handelshøgskolen i Bodø (med stipend Forskningsrådets program Opplevelser i Nord). er det gjort et lite skritt i den retning.

Reiseliv er et satsningsområde i Norge og i nordområdestrategien, sammen med petroleumsnæringen. Det betyr sameksistens mellom disse næringene, noe som er en realitet flere steder, og som kan bli fremtiden også i LoVe.

Muligheter og trusler ved en slik potensiell sameksistens bør vurderes både på kort og lang sikt. Reiseliv er en svært global og konkurranseutsatt næring. Det er kamp om turistene. Hvor lekker blir LoVe for turister dersom petroleum kommer dit?

Hvor er reiselivet i debatten?

I vår har det vært flere konferanser om petroleumsaktivitet i LoVe, men reiselivet har ikke vært innledere på noen av dem. Kun sameksistens med fiskeri og natur preger debatten. Det er liten anerkjennelse av at det finnes en godt etablert reiselivsnæring i regionen. Hvorfor er reiselivsnæringen så lite synlig i debatten?

Delvis kan det skyldes at reiselivsnæringen ikke ‘tar ordet’, fordi de er fragmentert uten tydelige interesseorganisasjoner som fronter og lobbyerer, slik særlig oljebransjen gjør.

Reiselivet (næring, virkemiddelapparat og forskning) bør ta ansvar og melde seg på samfunnsdebatten. Sammen kan de stå sterkere og ta standpunkt ut fra næringens egenart og premisser.

Fraværet av reiseliv kan også delvis skyldes at de ‘ikke kommer til ordet’. Reiselivs- og petroleumsnæringene er svært ulike mht kapital og makt. Petroleumsbransjen har mye finansiell kapital, legitim human kapital (teoretisk teknisk kunnskapsform som tradisjonelt har blitt forbundet med legitimitet) og sosial kapital (nettverk, relasjoner).

En eventuell sameksistens er avhengig av samarbeid på tvers av næringene, og da blir konstruktiv dialog mellom likeverdige parter viktig. Det er også behov for flere kunnskapsperspektiver og konsekvenskriterier i debatten om petroleum i LoVe. Nedenfor gir vi noen eksempler hentet fra den nevnte masteroppgave.

Store forskjeller mellom Lofoten og Vesterålen

Reiseliv representerer en betydelig næring i Lofoten. Lofoten og Vesterålen fremstår som to ulike reiselivsdestinasjoner, begge har ubrukt verdiskapingspotensial.

Et relevant, men langt fra dekkende mål på aktivitetsnivå og verdiskaping er antall overnattinger. I følge Statistikknett hadde Lofoten 358 587 overnattinger i perioden januar-november 2009, mens Vesterålen hadde 84 267.

Forskjellene mellom de to regionene gjenspeiler seg også i produktspekter og sesongvariasjoner. Produktkvaliteten og -variasjonen er jevnt over høyere i Lofoten, og Vesterålen har svært begrenset reiselivsaktivitet utover sommersesongen.

Destinasjonen og merkevaren Vesterålen fremstår langt mer utydelig enn Lofoten. Lofoten er et fyrtårn nasjonalt og internasjonalt. Det skyldes ikke kun naturen. Gjennom langsiktig satsning har Lofoten bygget opp bedrifter, produkter, kvalitet, og merkevare. Det er brukt betydelig ressurser.

Merkevaren er i stor grad bygget på verdier som unik natur (ren, uberørt, vill, vakker, autentisk), levende kystsamfunn, attraktive opplevelser og bærekraftig. Forskning viser at konsistens i verdiene man formidler gjennom markedskommunikasjon og hva man faktisk produserer/leverer er avgjørende for troverdigheten og opplevd kvalitet.

Kan reiselivsbransjen i Lofoten fortsette å bygge på disse verdiene på en troverdig måte dersom det blir sameksistens med petroleum?

Hvis ikke, så kan et alternativ være å takke nei til inntektene fra petroleum, eller begrense disse. Hvor stort et slik tap av inntekter kan bli er usikkert.

Aanesen og Armstrong påpeker i DNL 2. juli at vi fortsatt ikke vet om verdien av petroleum vil overstige potensiell verdiskaping fra andre næringer som reiseliv.

Et annet alternativ kan være å åpne for petroleum, og så forsøke å bygge produkter, omdømme og merkevare på delvis andre verdier. Også alternativ to vil koste penger. Hvem skal betale omstillingskostnadene og eventuelt tapte inntekter? Bør det opprettes et fond?

Vanskelige spørsmål, men enklere å prissette enn tapte ekstraordinære opplevelser for turister og borgere dersom det blir oljesøl.

På den annen side, så kan sameksistens med petroleumsvirksomhet gi positive ringvirkninger som bedre veier og flyavganger for fremtidens turister og innbyggere.

Det er ikke kun svart eller hvit, vi trenger derfor undersøkelser og nyansering.

I den omtalte masteroppgaven ble 20 informanter fra bla reiseliv og petroleum intervjuet. Regionenes ulike utgangspunkt synliggjøres i informantenes svar.

Reiselivsaktørene fra Vesterålen var langt mer positive til sameksistens, petroleum antas å tilføre arbeidsplasser og øke forretningstrafikken.

Reiselivsaktører fra Lofoten var mer skeptiske. Har reiselivet i Vesterålen mindre å tape og mer å vinne enn Lofoten, eller kan begge bli vinnere eller tapere?

Kilder

Aanesen, M. & Armstrong, C. (2010), ”Vraker uvisse verdier”, DNL, 2 juli s. 38

Nyheim & Johansen (2010), ”Hvordan kan mulig petroleumsaktivitet på Nordland VI og VII få konsekvenser for reiselivsnæringen i Lofoten og Vesterålen?”, Masteroppgave, MBA studie, Handelshøyskolen i Bodø.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord