Nyhetsmedia har de siste dagene hatt mange oppslag omkring innbrudd på mail-serveren ved Climate Research Unit (CRU) ved University of East Anglia (UEA), og publisering av en rekke e-poster derfra.

Siden undertegnede og Bjerknessenteret forekommer i noen av de e-postene som er kommet ut, vil jeg komme med en kommentar.

Vitenskapen omkring klimaendringer er formet i flere tiår av tusenvis av forskere, publisert i enda flere vitenskapelige artikler i en lang rekke forskjellige fagtidsskrift.

Det nasjonale fagrådet for geofagene opererer med 443 fagjournaler og tidsskrifter som har månedlige eller kvartalsvise utgivelser. Svært mange av disse har klimarelevans. Rådet nominerer til enhver tid 20 prosent av disse journalene til et såkalt nivå-2-status fordi de har større innflytelse enn resten.

Å hevde at noen e-poster fra en mindre gruppe forskere skulle rokke ved dette enorme forskningsmaterialet og prosessene i et stort flertall av disse tidsskriftene, faller på sin egen urimelighet.

Dette tyder også på at man ikke har forståelse for hva klimaforskningen er basert på av solid naturvitenskapelig forskning. Eller at man ikke bryr seg om forskningsresultatene i sin iver etter å konstruere konspirasjoner.

Ubestridelige fakta

Den målbare oppvarmingen vi observerer er kjent fra flere uavhengige datasett, også fra satelitter, tilbakesmelting av breene, oppvarmingen i havet og den målbare havstigningen er ubestridelige fakta.

Og selv om en skulle godta konspirasjonsteoriene og hevde at CRUs data er manipulert, så er det altså tre andre uavhengige datasett basert både på bakkemålinger og satelitt som viser det samme.

Se figur under som viser med tydelighet hvordan fire uavhengige datasett viser den globale oppvarmingen.

Denne utviklingen må for en stor del tilskrives menneskeskapte utslipp av klimagasser, noe som er godt forankret i en stor forskningslitteratur og nitidige observasjoner. Dette er fakta som ikke har noe med e-postutveksling mellom noen enkeltforskere å gjøre.

Innbrudd i mail-servere er kriminelt, og jeg tror de fleste av oss vil finne det ukomfortabelt om e-post vi har sendt til kolleger i jobbsammenheng blir gjort åpent tilgjengelig. Ikke fordi vi har noe å skjule, men fordi det ikke alltid er lett for utenforstående å forstå sammenhenger, implisitte forklaringer og fagsjargonger.

Det er derfor lett at slike e-postmeldinger kan tolkes ut av sin sammenheng, særlig om en ønsker å tolke slikt mest mulig konspirativt.

Normal faglig aktivitet

Jeg syns det er trist at professorer ved mitt eget universitet forsvarer slik kriminalitet.

Det å bruke slike handlinger i en kampanje for å dra oppmerksomheten bort fra den omfattende og solide faglige dokumentasjonen og kunnskapen om observert og modellert klimaendring sier mest om de som tyr til slike grep.

Data-innbruddet og det påfølgende stormløp til media fra såkalte “skeptikere”, viser først og fremst at de ikke forstår den grundige vitenskapelige prosessen som ligger til grunn for IPCCs konklusjoner, og at de hverken ønsker eller evner å selv delta i forskningen på dette området.

For min egen del dreier e-postutvekslingen seg om noen e-poster knyttet til et større EU prosjekt, IMPRINT, der Bjerknessenteret og UEA var sentrale partnere i en søknad om midler.

Videre er det en del meldinger knyttet til mitt arbeid som koordinerende hovedforfatter i den siste IPCC-rapporten, der også forskere fra UEA deltok i kapittelet om fortidsklima som jeg hadde ansvaret for.

Disse meldingene er helt normale meldinger som dreier seg om skrivingen og redigeringen av kapitlet, og viser først og fremst den nitidige og nøyaktige prosessen en slik IPCC-rapport er. I tillegg er jeg kopiert på en rekke meldinger mellom andre IPCC-forfattere der de diskuterer sine deloppgaver.

Slik sett representerer de meldingene jeg er involvert i en helt normal faglig aktivitet som ikke skiller seg fra annen aktivitet i internasjonal forskning.

Mistenkeliggjøring

Det er trist at faglig aktivitet gjennom 3,5 års ulønnet arbeid for å summere opp kunnskapsstatus på klimafeltet mistenkeliggjøres, blant annet av Olav Kvalheim i Dagbladet 25.11.09.

Heldigvis er hans groveste beskyldninger nå trukket tilbake. Se: http://nyheter.uib.no/?modus­vis_leserbrev&id=45108

Som det ofte er tilfelle med e-poster, er deler av kommunikasjonen i materialet fra UEA ført i en direkte og muntlig stil, der det sikkert forekommer formuleringer og påstander som ikke er velvalgte, som kan tolkes i forskjellige retninger eller som jeg vil være uenig i.

Om noe, viser materialet at forskere er faglig engasjert, at de er meget kritiske over det man mener er dårlig forskning, og til tider kritiske til tidsskrifter som slipper igjennom arbeid som ikke holder faglig mål.

Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i dette, innenfor alle fag.

Mer åpenhet

De fleste kommentarer i norske media, heriblant i forskning.no, har fått med seg at dette er hovedsaken, og har kommet med ganske balanserte og greie vurderinger av saken.

Forskning.no sin redaktør ønsker mer åpenhet fra forskernes side, og at de reelle faglige debattene vektlegges.

Det kan jeg være enig i, og vi vil gjerne bidra. Men da bør utgangspunktet være den vitenskapelige debatten om resultat og metoder som føres i vitenskapelige fora.

Jeg tror media kan være flinkere til å rapportere fra vitenskapelige møter og debatter, og vi forskere kan sikkert bli flinkere til å vise frem felt der det skjer spennende nyutvikling og er stor diskusjon. Et eksempel på et slikt felt er utviklingen av metoder for dekadiske klimavarsler. Dette er helt ny forskning som så langt er veldig sprikende og såvidt i startfasen.

Innsyn i denne forskningen kunne være nyttig fordi en da også kan få et bedre faglig fundament i forhold til den misforståtte kritikken som ofte rettes mot klimamodellene der de blir kritisert for ikke å stemme med de siste års kortsiktige klimautvikling, noe de hverken er konstruert for eller utgir seg for å si noe om.

Se Helge Dranges debattinnlegg om dette 27.11.09 i Teknisk Ukeblad: http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?id=1805&kat=113&lang=1 .