Kronikk: Klimaovervakinga treng vêrskipet Polarfront, Tora Aasland!
INNLEGG: Vêrskipet "M/S Polarfront" og vêrstasjon M i Norskehavet planleggast nedlagt. Men begge er viktige for observasjonane innan klimaforskninga, og Noreg bør ta seg råd til å investere i framtida, meiner forskarane bak dette innlegget.
Vi les med forundring statsråd Aasland sitt svar på spørsmål frå Gunnar Kvassheim (V) om nedlegging av vêrstasjon M og M/S Polarfront. Underteikna representerer tre av mange havforskarar som arbeider med oseanografiske data samla inn frå M/S Polarfront, og vi meiner at svaret frå Aasland er basert på mangelfull informasjon og kunnskap om aktiviteten på stasjonen.
M/S Polarfront opererer den eldste vêrstasjonen i verda, stasjon M. Denne stasjonen er svært viktig for å overvake, dokumentere og forstå klimaendringar. Statsråd Aasland skriv i svaret sitt at havmålingar frå vêrskipet kan overtakast av bøyer og sensorar.
Sanninga er at for mange av havmålingane frå stasjonen (t.d. havforsuring, plankton, klimagassar) finst det i dag ikkje påliteleg sensorteknologi, og realiteten av ei avvikling er dermed at vi misser viktige forskingsdata.
Frå M/S Polarfront vert det i dag gjort månadlege målingar av m.a. uorganisk karbon i havet. Dette gir oss mykje informasjon, men det viktigaste gjeld karbonopptak og havforsuring. Ein av grunnane til å overvake havet sitt karbonopptak er at det er nettopp her ein stor del av karbondioksid-utsleppa våre frå bruk av fossilt brensel hamnar.
I følgje Kyoto-protokollen har vi forplikta oss til å stabilisere innhaldet av karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Målingane som vert gjort på M/S Polarfront har vist at karbonmengda i overflatevatn i den nordlige Atlanteren aukar, noko som inneber at havet har mindre evne til å ta opp CO2 over tid. Dermed blir ein større del av CO2-utsleppa igjen i atmosfæren, og om dette held fram, må klimagassutsleppa våre reduserast meir enn vi tidligare har rekna med for å unngå ein global temperaturauke på over to grader, som er EU-målet. Men utan kunnskap om kor mykje CO2 havet kan ta opp er det vanskeleg å talfeste denne utsleppsreduksjonen.
Havforsuring er ein konsekvens av auka konsentrasjon av CO2 i havet, og prosessen vil direkte påverke havmiljøet og indirekte også økonomien. I fyrste omgong vil havforsuring ha konsekvensar for korallar, som det finst flust av langs norskekysten, og plankton med kalkskjel, og dernest den marine næringskjeda og fiskerinæringa.
For å kunna forstå denne prosessen fullt ut må vi følgje med på dei gradvise endringane som skjer i havet, og den einaste måten å gjere dette på er at eit skip er tilstades og samlar inn vassprøvar for oss, prøvar som deretter vert analysert på land. M/S Polarfront er ein ideell plattform for måling av havforsuring og konsekvensar av dette.
Plattforma vert i dag også brukt til å måle marinbiologiske prøvar; karbon- og oksygenisotopar i havet; klimagassar og gasstransport mellom hav og luft på vêrstasjonen. Kvar for seg er alle desse målingane viktige, og til saman gir dei detaljrik kunnskap om prosessar i hav og atmosfære og korleis desse kan endrast som følgje av den pågåande klimaendringa. Og alt dette på grunn av at verdas siste vêrskip framleis ligg på post i Norskehavet.
Det er viktig å vere klar over verdien i lange måleseriar frå ein fast posisjon. Forskingsrådet laga i 2003 ei oversikt over dei viktigaste måleseriane for klima og miljø i Noreg, og vêrstasjon M og dei oseanografiske måleseriane der var ein av desse.
Om vêrskipet på stasjon M no vert lagt ned vil opparbeid kunnskap frå slike lange måleseriar vere mindre verdt, og vi som forskarar vil vere mindre i stand til å vurdere om det vi observerer er eit resultat av naturlege kortsiktige svingingar eller langsiktige trendar. Forskinga misser ein plattform som er ideell for å studere prosessar som vi ikkje fullt ut forstår og som er ideell for å overvake endringar i havet knytt til klimaendringar. Dette meiner vi er feil veg å gå.
I 1948 då vêrstasjonen vart oppretta tok Noreg seg råd til å investere i framtida, det bør vi ta oss råd til i dag, også.