Kronikk: Klimaovervakinga treng vêrskipet Polarfront, Tora Aasland!

INNLEGG: Vêrskipet "M/S Polarfront" og vêrstasjon M i Norskehavet planleggast nedlagt. Men begge er viktige for observasjonane innan klimaforskninga, og Noreg bør ta seg råd til å investere i framtida, meiner forskarane bak dette innlegget.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi les med forundring statsråd Aasland sitt svar på spørsmål frå Gunnar Kvassheim (V) om nedlegging av vêrstasjon M og M/S Polarfront. Underteikna representerer tre av mange havforskarar som arbeider med oseanografiske data samla inn frå M/S Polarfront, og vi meiner at svaret frå Aasland er basert på mangelfull informasjon og kunnskap om aktiviteten på stasjonen.

M/S Polarfront opererer den eldste vêrstasjonen i verda, stasjon M. Denne stasjonen er svært viktig for å overvake, dokumentere og forstå klimaendringar. Statsråd Aasland skriv i svaret sitt at havmålingar frå vêrskipet kan overtakast av bøyer og sensorar.

Sanninga er at for mange av havmålingane frå stasjonen (t.d. havforsuring, plankton, klimagassar) finst det i dag ikkje påliteleg sensorteknologi, og realiteten av ei avvikling er dermed at vi misser viktige forskingsdata.

Frå M/S Polarfront vert det i dag gjort månadlege målingar av m.a. uorganisk karbon i havet. Dette gir oss mykje informasjon, men det viktigaste gjeld karbonopptak og havforsuring. Ein av grunnane til å overvake havet sitt karbonopptak er at det er nettopp her ein stor del av karbondioksid-utsleppa våre frå bruk av fossilt brensel hamnar.

I følgje Kyoto-protokollen har vi forplikta oss til å stabilisere innhaldet av karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Målingane som vert gjort på M/S Polarfront har vist at karbonmengda i overflatevatn i den nordlige Atlanteren aukar, noko som inneber at havet har mindre evne til å ta opp CO2 over tid. Dermed blir ein større del av CO2-utsleppa igjen i atmosfæren, og om dette held fram, må klimagassutsleppa våre reduserast meir enn vi tidligare har rekna med for å unngå ein global temperaturauke på over to grader, som er EU-målet. Men utan kunnskap om kor mykje CO2 havet kan ta opp er det vanskeleg å talfeste denne utsleppsreduksjonen.

Havforsuring er ein konsekvens av auka konsentrasjon av CO2 i havet, og prosessen vil direkte påverke havmiljøet og indirekte også økonomien. I fyrste omgong vil havforsuring ha konsekvensar for korallar, som det finst flust av langs norskekysten, og plankton med kalkskjel, og dernest den marine næringskjeda og fiskerinæringa.

For å kunna forstå denne prosessen fullt ut må vi følgje med på dei gradvise endringane som skjer i havet, og den einaste måten å gjere dette på er at eit skip er tilstades og samlar inn vassprøvar for oss, prøvar som deretter vert analysert på land. M/S Polarfront er ein ideell plattform for måling av havforsuring og konsekvensar av dette.

Plattforma vert i dag også brukt til å måle marinbiologiske prøvar; karbon- og oksygenisotopar i havet; klimagassar og gasstransport mellom hav og luft på vêrstasjonen. Kvar for seg er alle desse målingane viktige, og til saman gir dei detaljrik kunnskap om prosessar i hav og atmosfære og korleis desse kan endrast som følgje av den pågåande klimaendringa. Og alt dette på grunn av at verdas siste vêrskip framleis ligg på post i Norskehavet.

Det er viktig å vere klar over verdien i lange måleseriar frå ein fast posisjon. Forskingsrådet laga i 2003 ei oversikt over dei viktigaste måleseriane for klima og miljø i Noreg, og vêrstasjon M og dei oseanografiske måleseriane der var ein av desse.

Om vêrskipet på stasjon M no vert lagt ned vil opparbeid kunnskap frå slike lange måleseriar vere mindre verdt, og vi som forskarar vil vere mindre i stand til å vurdere om det vi observerer er eit resultat av naturlege kortsiktige svingingar eller langsiktige trendar. Forskinga misser ein plattform som er ideell for å studere prosessar som vi ikkje fullt ut forstår og som er ideell for å overvake endringar i havet knytt til klimaendringar. Dette meiner vi er feil veg å gå.

I 1948 då vêrstasjonen vart oppretta tok Noreg seg råd til å investere i framtida, det bør vi ta oss råd til i dag, også.

Powered by Labrador CMS