Kronikk: Hvem bør bli Universitetet i Oslos rektor?

INNLEGG: Det har avgjørende betydning for Universitetet i Oslo, og i det hele for norsk forskning og utdanning, hvem som blir UiOs neste rektor, mener Jon Storm-Mathisen, som støtter Ottersen-laget.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ottersen-laget stiller til rektorvalget ved Universitetet i Oslo. Fra venstre: Inga Bostad, Ragnhild Hennum, Doris Jorde. Foran: Ole Petter Ottersen. (Foto: UiO)

Rektorvalget ved Universitetet i Oslo

I årets rektorvalg ved Universitetet i Oslo er det to kandidater.

Et av lagene som stiller er:

Professor i medisin Ole Petter Ottersen (rektorkandidat), nåværende viserektor og førsteamanuensis i filosofi Inga Bostad (prorektorkandidat), jusprofessor Ragnhild Hennum (viserektorkandidat) og professor Doris Jorde (viserektorkandidat).

Les mer om kandidatene på UiOs nettsider.

Rektor må ha sterk vitenskapelig posisjon på internasjonalt nivå. Det er nødvendig for legitimitet i kampen for universitetets viktigste oppgaver. Rektor må også ha bred internasjonal og nasjonal kontaktflate, og vide kulturelle interesser.

Studenter og ansatte må kunne føle at universitetet er et fremragende sted for utdanning og forskning – et av de beste i verden.

Samfunnet må kunne stole på at universitetet leverer den fremste kunnskapen. Universitetet må fenge publikums interesse for forskningsresultatene.

Rektor må trygge universitetets stilling som uavhengig institusjon for allsidig kunnskapsdannelse. Norge trenger ekspertise på alle felt, og må ha ambisjonen å være blant verdens beste på utvalgte felt. Spissing må baseres på breddesatsing.

Universitetet må ha stor takhøyde: vi trenger også folk som ikke passer inn i vanlige normer – en av dem kan gi oss tanker og funn som blir nyttige i neste århundre.

Rektor må være i stand til å kjempe fram økte ressurser – snarere enn å implementere myndighetenes rammer. Nødvendig effektivisering og ’omfordeling’ kan ikke møte Norges store behov for satsing på utdanning og forskning. - Eksempelvis anser norske bedriftsledere slik satsing som viktigste vilkår for framtidig vekst (Synovate 13.03.09).

Hvem kan levere?

Ottersen-laget har vitenskapelig tyngde som langt overgår Wyller-lagets. Ottersen har vist at han kan bygge lag, initiere og gjennomføre store prosjekter som alt har hentet store midler og prestisje til UiO.

Alle aspekter som er viktige for universitetets framtid er tatt vare på i Ottersen-lagets program. Ottersen-laget, med bakgrunn i 4 fakulteter, er også mest allsidig.

Powered by Labrador CMS