Kronikk: Selektivt om klima

KRONIKK: Jan-Erik Solheim svarer her på kritikk om faktafeil og selektive valg av data og publikasjoner. Solheim mener IPCC rapporten var svært selektiv i sitt utvalg av rapporter og kommentarer de tok hensyn til.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox.no)

Svar på Pål Prestruds kronikk i forskning.no den 26.12.2008

Direktør Pål Prestrud og hans medarbeidere i CICERO reagerer meget skarpt når det vises til forskningresultater som sår tvil om at det er klimagassutslipp som er hovedårsak til global oppvarming eller avkjøling.

Prestrud, skriver følgende:
På nettet og i forskningstidsskrift med og uten vitenskapelig kvalitetskontroll finnes det mengdevis med resultater og grafer om klimaet som spriker i alle retninger. Solheim selekterer så ensidig og ukritisk fra dette materialet at hans klimafremstillinger blir lite etterrettelige.”

Han kommenterer mine to kronikker i forskning.no (29. februar 2008 om IPCC og klimagassenes fingeravtrykk, og 24. juli 2008 sammen med Stordahl, Moene , Humlum og Fjeldskaar, om IPCC temperaturprognoser som ikke ser ut til å stemme). Videre kommenterer han mitt innlegg på klimaseminar på Stortinget 6. mai og foredrag i Gamle Festsal på Universitetet i Oslo den 6. desember 2008.

Et hovedpoeng hos Prestrud er at min fremstilling er ensidig og i disfavør av enkelte av IPCCs konklusjoner. Til begge disse klimaseminarene var jeg invitert til å komme med kritikk av IPCC. Møtet 6. desember var ett i en serie ”Global oppvarming – mulige årsaker”, hvor mange innlegg ble holdt om mulige antropogene årsaker til oppvarming, senest på møte 8 november, hvor klimaforsker professor Ivar Isaksen viste resultater av klimamodellkjøringer som fører til enorm oppvarming i polområdene. Han fortalte ikke at dette var scenarier basert på et valg av parametre, som ved andre valg kunne blitt helt anderledes.

Til møtet 6. desember ble jeg invitert med en foreslått tittel ”IPCC rapporten – den fulle sannhet?”, og oppfattet selvsagt dette som om jeg var invitert til å fortelle om forskning som viser at IPCC rapporten tar feil på enkelte punkter.

Prestruds kommentar om at det i vitenskapelige artikler finnes resultater som spriker i alle retninger, ser jeg som tegn på at han er enig i at det ikke hersker vitenskapelig konsensus om årsak til global oppvarming - hvis den i det hele tatt fins.

Jeg vil hevde at IPCC rapporten var svært selektiv i sitt utvalg av rapporter og kommentarer de tok hensyn til. Hensikten var selvsagt å vise at klimaendringene er menneskeskapte. Det kan være nyttig å studere en rapport fra et utvalg av ikke-regjeringsoppnevnte klimaforskere, som konkluderer med at det er naturen og ikke menneskene som styrer klimaet (Singer 2008)

Prestrud begrunner sin påstand om mine ”lite etterettelige klimafremstillinger” ved følgende 3 eksempler:

1. Modellsimuleringer og troposfæretemperatur.

Dette er et av ”fingeravtrykkene” som ifølge IPCC skal vise at klimagasser er en mulig årsak til observert global oppvarming. Dette gir ikke et entydig bevis, men hvis fingeravtrykket ikke finnes, er sjansen for frikjenning av klimagassene stor.

I IPCC rapporten 2007 (AR4) står det (side 730):
There has been robust detection and attribution of antropogenic influence on trophosperic warming ….There are observational uncertainties in radiosonde and satellite records. Models generally predict a relative warming of the free troposphere compared to the surface in the tropics since 1979, which is not seen in the radiosonde record (possibly due to uncertainties in the radioseonde record) but is seen in one version of the satellite record, although not (in) others

Mitt poeng er at IPCC i AR4 skriver at det ikke er overenstemmelse mellom observasjoner og modeller. Deres konklusjon er at da er observasjonene gale, mens modellene kan brukes som bevis for at effekten eksisterer og at økning av klimagasser fører til oppvarming. Dette er det motsatte av hva jeg i et langt forskerliv har forsøkt å lære mine studenter. – hvis du ikke ved observasjon kan bekrefte det din modell foreskriver, så må det enten være feil i observasjonene eller feil i modellene eller i begge. Dersom modellene ikke kan beskrive det som observeres, er ikke modellene brukbare – og det gjelder selv om observasjonene ikke er gode nok. Vi må pent vente med å konkludere til observasjonene blir gode nok.

Prestrud mener tydeligvis som IPPC i AR4 og CCSP (US Climate Change Science Program) at observasjonene er så upålitelige at vi skal akseptere det modellene viser. Her er jeg uenig, og dokumenterer dette med grafer fra IPCC AR4 samt figurer fra CCSP rapporten med Santer som hovedforfatter.

Siden CCSP rapporten ikke fant fingeravtrykket slik det var beregnet i modellene, ble det gjort forsøk på en bedre dataanalyse. Mer data ble samlet inn og analysert slik at en hadde i alt 10 uavhengige datasett. Nye modellsimuleringer ble gjort, sponset av IPCC, (20CEN), hvor omtrent alle klimamodellgruppene deltok. 22 grupper leverte i alt 67 simuleringer. Resultatet er presentert i en artikkel i International Journal of Climatology, (Douglass m. fl. 2007). Konlusjonen er klar:
Model results and observed temprerature trends are in disagreement in most of the tropical troposphere, being separated by more than twice the uncertainty of the model mean”.

Det kom en ny analyse av tilsvarende data av Santer pluss 16 andre i oktober 2008 (Santer 2008). De konkluderer med at dataene har endret seg så mye de siste to årene at det nå er overensstemmelse. For å vise dette, bruker de modellenes spredning, dvs ekstreme verdier, som nå påstås å være i samsvar med observasjonene. Dette er ikke statistisk holdbart. Santer har også nektet å utlevere sine data slik at andre kan sjekke hans beregninger og korreksjoner. Også Journal of Climatology der de er publisert, har nektet å vise dataene til andre. Det er derfor ikke mulig for andre å gi en faglig vurdering av dette resultatet.

I sitt innlegg bruker Prestrud stor plass på J. Christy og hans korrigeringer av satellittdata. Men han unnlater å nevne Christys siste analyse (Christy 2007) som viser at deres satellittdata (UAH) gir samme trend som radiosonder i tropene. Det er derfor god grunn til å akseptere deres satellittdata (UAH), mens det andre satellittdatasettet (RSS) viser et økende avvik fra radiosondedata etter 1992.

2. Globale temperaturendringer

Her viser Prestrud til WMO som har offentliggjort at temperaturtrenden 1998-2007 er 0.09 grader per tiår. Temperaturkurven jeg viste fra Geologisk nyt nr 5, er den samme temperaturkurven (HADCrut3) fra Hadley Center for Climate Research, England. Dette er det Europeiske Klimaseter som er basert på et samarbeid mellom WHO og University of East Anglia., og brukes av IPCC. Den viser en nedadgående trend fra ca år 2005. Jeg har ingen forståelse for Prestruds argument om at temperaturdata ikke skal vises fram før de er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.

Ifølge HADCrut3v er de globale temperaturavikene de siste 9 år som følger:
2000:0.28; 2001:0.41; 2002:0.46; 2003: 0.47; 2004:0.44; 2005: 0.48; 2006: 0.42; 2007: 0.40; 2008: 0.33. Det angis en måleusikkerhet på 0.08 grader, hvilket vil si at temperaturene ikke har endret seg innenfor måleusikkerheten i årene 2001 til og med 2007.

Vi må tilbake til år 2000 for å finne en lavere global temperatur enn for året 2008. Det er også meddelt fra WMO (World Meteorological Organization) at året 2008 ble det kaldeste siden årtusenskiftet og at dette kan skyldes naturlig variasjon som maskerer den menneskeskapte oppvarming (Aftenposten 31.12.2008). Med andre ord, så er den menneskeskapte oppvarming forsvinnende liten sammenlignet med de naturlige temperaturvariasjoner.

Referanseåret for Kyotoavtalen er 1990 som hadde et globalt temperaturavvik på 0.25 grader i forhold til normalen 1960-90. Fjorårets temperatur ble da kun 0.08 grader varmere enn ved starten av Kyotoperioden for 19 år siden. Dette tilsvarer 0.4 grader per 100 år – langt under FN målet.

Det begynner å bli vanskelig å hevde at de stadig økende CO2 utslipp fører til temperaturøkning av betydning. Det som gjør temperaturfallet de siste årene spesielt interessant, er at det faller sammen med en periode uten solflekker, dvs. liten solaktivitet, samt en overgang fra positiv til negativ PDO (Pacific Decadal Oscillasjon) som tyder på at vi får et kaldere klima de neste 30 år. (se Moene i forskning.no 30 desember 2008.)

For øvrig er global temperatur er et begrep som ikke har fysisk mening. En middelverdi for temperatur kan beregnes på en rekke forskjellige måter, og både oppvarming og avkjøling kan demonstreres avhengig av hvordan denne middelverdien konstrueres (Essex m. fl. 2006).

"Figuren viser årlige temperaturavvik på Nordlige og Sørlige halvkule, samt globalt i forhold til normalen 1960-1990 (Hadley Climate Center)."

3. Atmosfærens CO2 økning.

Her vil jeg henvise til Segalstads innlegg i forskning.no den 26. juli 2008 som forklarer hvorfor kun 4% av CO2 innholdet i atmosfæren ved hjelp av isotopmålinger, kan spores tilbake til antropogen forbrenning. Det fremgår også av IPCC klimarapport (figur 2.3 side 138 i AR4).

Konklusjon

Vi er ikke uenige i at temperaturen har steget i forrige århundre. Det er målt en temperaturstigning på ca 0.7 grader per 100 år. Ca halvparten av denne stigningen kan skyldes vår urbanisering og endring av landskapet rundt oss (McKitrick og Michaels 2007).

Naturlige klimavariasjoner kan ha flere årsaker, nedenunder nevnes noen:

  • Sammenheng mellom klima og solaktivitet (Friis-Kristensen og Svensmark 1997)
  • Variasjoner i solaktiviteten (Schatten 2003)
  • Klima, skyer og kosmisk stråling (Svensmark 2007)
  • Endringer i jordas rotasjonshastighet og klimaoscillasjoner (ref. russisk klimateori)
  • Jordas termostateffekt (Spencer m fl. 2007)

Klimafølsomheten

Prestrud nevner ikke klimafølsomheten som problematisk. Dette er en beregnet størrelse som forteller hvor stor temperaturendring vi vil få ved bakken ved dobling av klimagassinnholdet beregnet som CO2 ekvivalenter i atmosfæren. Modellberegninger gjengitt i AR4, viser klimafølsomheter på 1.5 til 4.5 grader, og dette brukes som mål på forventet temperaturstigning i perioden 2090-2100.

Den observerte trend siden 1990, gir en klimafølsomhet av størrelsesorden 1 grad eller lavere. Den kan være så lav som 0.2 grader. Den store forskjellen mellom klimamodellene og mangel på overensstemmelse med observerte trender, gjør at jeg er skeptisk til verdien av klimamodellenes prognoser.

Spørsmål til Prestrud:

  1. I mange aviser publiseres det nå faktabokser med CICERO som kilde. Der hevdes det at temperaturstigningen i dette århundre blir mellom 1.5 og 4.5 prosent. Siden den globale temperaturen nå er ca 15C eller 288K, betyr det en stigning på mellom 4,3 og 13 grader! Hvilke vitenskapelige publikasjoner bygger CICERO på for denne prognosen - som er ca 3 ganger høyere enn det klimpanelet konkluderer med?
     
  2. Det hevdes også i faktabokser med kilde CICERO, at FN målet er at oppvarmingen i slutten av århundret skal være mindre enn 2 grader målt fra starten av den industrielle revolusjon, dvs. 1750. Nå var det ikke noen globale temperaturmålinger på dette tidspunktet, så det er stor usikkerhet om hva som er utgangspunktet for dette FN målet, som tydeligvis ikke er det samme som brukes i Klimapanelets 4de rapport eller for Kyotoavtalen. CICERO bes oppklare dette!
     
  3. Hvorfor bruker CICERO fremdeles ”hockey-kølle kurven” for å beskrive klimaet de siste 1000 år? Den var ikke lenger med i siste rapport fra klimapanelet (AR4) som nå nøyer seg med å skrive at temperaturen de siste 10 år er den høyeste de siste 400 år, noe som ikke er oppsiktsvekkende siden vi på 1600 tallet hadde den lille istid.

Litteraturhenvisninger:

Christy JR, WB Norris,  RW Spencer, J Hnilo (2007): Tropospheric temperature change since 1979 from tropical radiosonde and satellite measurements. Journal of Geophysical Research 112: D06102.doi:10.1029/2005JD006881.

Douglass DH, JR Christy,  BD Pearson, SF Singer:  A comparison of tropical temperature trends with model predictions, 2007, International Journal of Climatology, 2007, Dec. 5

Essex C, R McKitrick, B Andresen: Does a Global Temperature Exist?, Journal of Non-Equilibrium Thermodynamics, June 2006

Friis-Christensen, E, H Svensmark: What do we really know about the Sun-climate connection?, 1997, Advances in Space Research, 20, 913

McKitrick RR, PJ Michaels: Quantifying the influence of antrhropogenic surface processes and inhomogeneities on gridded global climate data, 2007, J. Geophys. Res., 112, D24S09

Santer m.fl.: Consistency of modelled and observed temperature trends in the trophical troposphere, 2008, International Journal of Climatology, 28, 1703

Schatten KH: Solar activity and solar cycles, 2003, Advances in Space Research, 32, 451

Singer S. Fred, ed. (2008): Nature, Not Human Activity, Rules the Climate: Summary for Policymakers of the Report of the Nongovernmental International Panel on Climate Change, Chicago, Ill, The Heartland Institute.

Spencer RW, WD Braswell, JR Christy, J Hnilo: Cloud and radiation budget changes associated with trophical intraseasonal oscillations, 2007, Geophys. Res. Lett. 34, L15707

Svensmark H:  Cosmoclimatology, a new science emerges, 2007, Astronomy & Geophysics, 48, 18

 

 

 

The improver of natural knowledge absolutely refuses to acknowledge authority, as such. For him, scepticism is the highest of duties; blind faith the one unpardonable sin.
Thomas H. Huxley

Powered by Labrador CMS