Kronikk: Norsk forskningssatsing er visjonær

Einar Risvik fra Nofima tar feil når han i sin kronikk på forskning.no 28. oktober hevder at norsk forskning mangler visjoner. Har han helt glemt satsingene på forskningsdrevet innovasjon, spør Per Hasvold fra Tromsø Telemedicine Laboratory i dette innlegget.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Risvik er bekymret for naturvitenskapen og teknologiforskningen i Norge. Han sier at den har kommet helt i bakleksa på grunn av et alt for sterkt fokus på helse og omsorg i Norge. Han mener også at vi har utviklet en kultur der fredsinnsats og bistand har tilsidesatt teknologiforskningen.

”Nå dreier bekymringene seg mest om hvordan vi skal ta vare på de eldre, gi nok omsorg, skaffe psykologer og kurere sykdommer” forteller han i kronikken.

Samspill mellom teknologi og mennesker

Risvik er altfor unyansert når han antyder at det er en motsetning mellom å ha fokus på helse og omsorg - og forskning på teknologi. Tvert om, vi har i dag teknologisatsinger som skal bidra til at vi har noe å leve av og som vil gi vekst - også for framtiden.

Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) er et av Forskningsrådets 14 nystartede Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Laboratoriet er bygd opp rundt miljøet innen telemedisin og IKT for helse som har opparbeidet erfaring og forskningsresultater gjennom snart tjue år.

I TTL er forskningen knyttet til utvikling av teknologier som skal bidra til at samfunnet skal kunne møte flere av de mest alvorlige utfordringene for helsevesenet de neste par tiårene. Hvordan skal vi klare å gi et godt helsetilbud til en befolkning som stadig blir eldre og der andelen av innbyggerne som er over 60 øker? I tillegg blir det stadig flere kronikere og mennesker som utvikler helseproblemer, som følge av livsstilen de fører.

Det som skiller miljøet rundt Tromsø Telemedicine Laboratory fra andre teknologimiljøer er en forståelse for at mennesket og teknologien påvirker hverandre og at dette har betydning for hvilke tjenester som kan utvikles - og hvilke teknologier disse tjenestene trenger for å bli best mulig.

For oss er det en styrke at vi har utgangspunkt i en kultur der også de myke verdiene har plass, og der det er tilgang på denne kunnskapen i den teknologiske forskningen.

Helsevesenet – framtidens ressurser

Potensialet for industrielle suksesshistorier for de som kommer fram til de gode helseløsningene er store fordi dette er en internasjonal utfordring. Flere av de største industrikonsernene rundt om i verden har rettet sine øyne mot dette markedet. Det gjør de fordi de ser store vekstmuligheter i disse markedene.

Som teknolog og administrativ leder for det helse-teknologiske forskningsprosjekt Tromsø Telemedicine Laboratory er det i utgangspunktet ikke vanskelig å dele en generell bekymring for mangelen på ressurser til teknologisk forskning. Man kan også beklage fraværet av interesse for ”heltene” fra teknologimiljøene. De har bidratt til vår velstand og vært en drivkraft for å ”bygge landet”.

Men politiske myndigheter og Norges forskningsråd har de siste årene tatt kraftige tak for å bringe norsk teknologiforskning og forskningsbasert industri opp på et høyere nivå med ordningene Sentre for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) og Sentre for Fremragende Forskning (SFF).

Dette er ordninger som tar sikte på å løfte henholdsvis den anvendte forskningen og grunnforskningen opp på et høyt internasjonalt nivå. Det hadde ikke skjedd om norsk forskning var uten visjoner.

Det er mer visjonsløst å hevde at den norske satsingen på helsetjenester er vår svakhet. Det er der det store markedet og de store innovasjonene kommer de neste tiårene - både nasjonalt og internasjonalt.

Verdiskapning skjer ikke bare gjennom omforming av råvarer til ferdige produkter, slik vi kjenner det i tradisjonell industri. Framtidens industri vil levere og skape verdier av tjenester og de mest suksessfulle vil være de som får til den mest effektive ytelsen av disse.

Howard Rheingold har formulert det veldig godt når han hevder at “The “killer apps” of tomorrow’s mobile infocom industry won’t be hardware devices or software programs but social practices. The most far-reaching changes will come, as they often do, from the kind of relationships, enterprises, communities, and markets that the infrastructure makes possible” (H. Rheingold, Smart Mobs, 2003).

Da er dagens satsning på ”hvordan vi skal ta vare på de eldre, gi nok omsorg, skaffe psykologer og kurere sykdommer” en fornuftig kilde til å utvikle bedre tjenester, produkter og prosesser som kan bli en del av det som gir oss inntekter og utvikling også om noen tiår.

 

Powered by Labrador CMS