Kronikk: Ingen nobelpris med dårlig utstyr

Det er et skrikende behov for vitenskapelig utstyr. Ønsker ikke politikerne å oppjustere ambisjonene for norsk forskning, spør Arne Flåøyen i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge investerte kun 60 prosent av stipulert behov for vitenskapelig utstyr i 2005, og situasjonen har vært tilsvarende i 2006 og 2007.

Investeringsvegring fra Storting og regjering kan føre til manglende realfagsinteresse blant studenter, redusert internasjonalt forskningssamarbeid, tap av internasjonale forskningskontrakter og dårlig utnyttelse av potensial for samarbeide med den teknologiske industrien om innovasjon og næringsutvikling.

Det skrikende behovet for investeringer i vitenskapelig utstyr har vært påpekt av sektoren og Forskningsrådet i en årrekke. Ønsker ikke politikerne å oppjustere ambisjonene for norsk forskning?

Milliardbehov

Det samlede behov for avansert vitenskapelig utstyr i UoH-sektoren fram mot 2010 er på om lag 2,6 milliarder kroner. Det gir et gjennomsnittlig investeringsbehov på nær 600 millioner kroner per år.

Dette slås fast i en utredning gjennomført av Norges forskningsråd i 2004 som innspill til forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20, 2004-2005).

Konsekvensene av at bevilgningene til vitenskaplig utstyr holdes lavt gjennom en lengre periode er store. Institusjonene får ikke erstattet utstyr som slites ut eller ødelegges.

Norske studenter og forskere får ikke tilgang til det mest avanserte utstyret, og institusjonene sakker akterut i den teknologiske utviklingen I tillegg vil norske forskningsinstitusjoner ha dårligere og mer umoderne utstyrspark enn sine internasjonale konkurrenter.

Dårlig studentmotivasjon

Det er rimelig å tro at instrumentparken ved utdanningsinstitusjonene påvirker studentenes motivasjon for å lære realfag. De fleste unge i dag vokser opp med tilgang på moderne IT- utstyr og avanserte mobiltelefoner.

De har store forventninger om at universitetene har minst like gode og endog bedre og mer moderne utstyrsparker enn de er vant med hjemmefra. Det motsatte er ofte tilfelle.

Realfagsinteressen blir svak hos elever og studenter som må jobbe med utstyr som åpenbart er gammelt og nedslitt. Topp moderne utstyr som utfordrer studentenes teknologiske kompetanse og kreativitet vil stimulere nysgjerrigheten og øke motivasjonen for realfagene.

For å motivere de beste hodene til å satse på en karriere innenfor akademia må en gi universitetene og høyskolene muligheter til å investere i det beste som finnes av vitenskapelig utstyr.

Mer attraktive

Med moderne utstyr vil akademiske institusjonene framstå som mer interessante samarbeidspartnere for den teknologibaserte industrien. Hypermoderne utstyr og teknologi og kompetanse til å bruke denne ved universitetene og høyskolene vil tiltrekke seg forsknings- og utviklingsoppdrag fra industrien. Resultatet blir at forskningsinstitusjonene får større betydning for innovasjon og næringsutvikling både regionalt og nasjonalt.

Ved å gi UoH-institusjonene en hypermoderne utstyrspark gjør man også norske forskningsmiljøer mer attraktive for internasjonalt forskningssamarbeid og man forbedrer de norske institusjonenes konkurranseevne om internasjonale kontrakter.

I den EU-finansierte forskningen legges det stor vekt på internasjonalt samarbeid. Når et forskningsmiljø leter etter partnere til et prosjekt, ser det etter institusjoner som har kompletterende kompetanse. Forskningsmiljøer som har det beste og mest moderne innenfor instrumenter og utstyr er svært attraktive samarbeidspartnere fordi de kan tilby noe unikt og viktig i prosjektet.

Norske toppforskere

Tall fra Norges forskningsråd viser at norske forskere hevder seg svært godt i den internasjonale forskningsdivisjonen. Norge var ”beste nasjon” i EUs 6. Rammeprogram for forskning (2002-2006). Utstyr av topp kvalitet gir norske forskere et konkurransefortrinn for å bli invitert med i internasjonalt forskningssamarbeid.

Våre politikere velger å ikke følge opp anbefalingene fra Norges forskningsråd om investeringer i vitenskapelig utstyr til UoH-sektoren.

Dette vitner det om svak forståelse for betydningen av kvalitet og funksjonalitet på vitenskapelig utstyr for rekrutteringen til realfag, innovasjon og internasjonalt forskningssamarbeid. Det signaliserer også at norske politikere har lave ambisjoner for norsk forskning.

Dårlige argumenter

De argumentene som brukes mot å øke utstyrsinvesteringene i UoH-sektoren er alle av kortsiktig økonomisk art. Politikerne skjuler seg bak at det ikke finnes penger til formålet. Og når det finnes penger så kan de ikke brukes fordi man må holde investeringstakten nede for å forhindre at økonomien blir overopphetet og inflasjonen øker.

Argumentene holder ikke. For det første har staten Norge mye penger. Noe av midlene fra Oljefondet kunne like gjerne blitt brukt på langsiktige investeringer i forskning og utvikling som på investeringer i internasjonalt næringsliv hvor kortsiktig gevinst ofte synes å være den eneste drivkraften.

Investeringer i vitenskapelig utstyr vil i liten grad virke inn på temperaturen i norsk økonomi. Det aller meste av utstyret produseres i utlandet og mye av det vil bli solgt direkte til norske fagmiljøer av utenlandske leverandører.

Pengene som brukes på utstyrskjøp vil derfor i stor grad gå direkte til utlandet og vil i svært liten grad påvirke den innenlandske økonomien.

Dette dreier seg ikke om tilgjengeligheten av penger eller behovet for å beskytte norsk økonomi mot overoppheting. Dette dreier seg om å øke forståelsen for forskningens vilkår og betydning i Norge og oppjustere ambisjonene for norsk forskning.

Powered by Labrador CMS