Det verste av to verdener

Kronikk:Medie- og forskerverden har den siste tiden braket sammen i et skittent bakgårdsslagsmål, og Knut Jørgen Røed Ødegaard både gir og får juling, skriver Jonas Lange i denne kronikken.
24.10 2008 05:00

Det begynte med at Pål Brekke, solfysiker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, på en tilstelning i september beskyldte Ødegaard for å ta for stor plass i media.

En sak Bergens Tidene, studentavisa Universitas og så VG brakte til torgs i ukene som fulgte.

Deretter kastet forskning.no lys over økonomisk uenighet i Norsk Astronomisk Selskap (NAS) i forbindelse med solformørkelsesarrangemenetet i Frognerparken i sommer, med påfølgende pengekrangel mellom daværende leder, Knut Jørgen Røed Ødegaard og kasserer David Wrigh.

Dagbladet, som ”siterte” saken over en dobbeltside, satte en tydeligere sammenheng mellom uenigheten i styret og det Ødegaard kaller janteloven i forhold til hans medietekke.

I ettertid kastet astro-pensjonist Kaare Aksnes seg inn i debatten gjennom et svært godt timet leserinnlegg i Dagbladet, som ikke uventet ble fulgt opp redaksjonelt over to sider. ”Knut Jørgen skremmer folk”, var budskapet.

Hva skjer?

Men hva er det egentlig som skjer? Hva er det med Røed Ødegaard som får tilsynelatende sindige ”superforskere” til å bli så forbanna at de nærmest blindet av hat kaster seg inn i kampen på Ødegaards hjemmebane, midt i tabloidene?

Svaret, sånn jeg ser det, er åpenbart – det skyldes en total mangel på forståelse for pressearbeid og pressens dynamikk.

Knut Jørgen Røed Ødegaard har de siste ti åra gjort en genistrek; å alltid svare når journalister ringer. Det har gjort ham til a-kjendis og en medieyndling.

Og kanskje har han skremt noen ved å si at jorda muligens blir truffet av et himmellegeme en gang i framtiden. Men i bunn og grunn er det vel riktig, vi kan bli truffet, det har skjedd før.

Men kanskje burde Ødegaard ha lagt til at man statistisk sett nok har større sjanse for å dø av kreft eller bli påkjørt av en full sjåfør.

Logikken i Aksnes kritikk blir som å beskylde de over 3000 forskerne ved CERN for å skremme folk med at dommedag høyst sannsynlig ikke kommer som et resultat av LHC-oppstarten.’

Media skremmer, ikke forskerne

For meg er det tindrende klart at det er media som skremmer, ikke forskerne eller formidlerne av vitenskap. Vurderingen av om tabloide oppslag kan skremme, er en soleklar journalistisk vurdering.

At Røed Ødegaard av og til benytter tabloide grep for å få astrostoff inn i de store mediene, bør av astromiljøet heller anses som et tegn på dyktighet enn udugelighet.

Bedre enn sine kritikere

Et annet moment er at Knut Jørgen er en fordømt god formidler, MYE bedre enn noen av hans argeste kritikere. På samme måte som kritikerne er fordømt mye bedre forskere enn Knut Jørgen.

Men logikken i at den beste forskeren er den beste formidleren er riv ruskende gal. DET er problemet her. Og en god dæsj misunnelse/jantelov.

Medieoppmerksomhet har en tendens til å bringe ut det verste i folk. Det handler om anerkjennelse og positiv oppmerksomhet, eller som i dette tilfellet, mangel på sådan.

Og det er lett å forstå at man som noen av verdens beste forskere blir indignert av å se denne vimsete og entusiastiske mannen fortelle litt upresist om det man selv har best greie på.

På en måte som dessuten virker svært fremmed og ekstremt langt unna det språket man selv er vant med fra et utall vitenskaplige produksjoner.

Spiller på samme lag

Poenget er bare at alle i bunn og grunn spiller på samme lag. Noe forskerne ser ut til å ha glemt totalt i kampens hete.

For hva er nå resultatet av denne mediekranglingen? Jo, et inntrykk av at norsk astromiljø består av en gjeng barnehageunger som krangler åpenlyst om helt uforståelige problemstillinger.

For Knut Jørgen er en venn av folket. En lang rekke opptredener i alt som kryper og går av helgeunderholdning på fjernsyn forteller litt om hvilken status mannen har.

En status det fnyses høyt av i Akademia, men som faktisk betyr noe for alle andre. Og for alle andre blir det rart at denne mannen får kjeft for å gjøre noe han er så god til.

Autografer til barna

Jeg håper alle parter i dette kan gå litt i seg selv, og se hvor idiotisk dette virker på omverdenen. Og gjerne reflekterer litt over hvilket signal dere sender til unge studenter.

De representerer framtiden for astrofagene, og dere gjør det ikke særlig attraktivt for dem å svare journalister når de for første gang skal prøve seg på en annen astrokilde enn Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Om litt over to måneder begynner Astronomiåret 2009. Med dette som bakteppe kan jeg ikke annet enn smile litt i skjegget og tenke: Lykke til, gutter!

Kanskje dere bør vurdere å invitere med Røed Ødegaard i prosjektet. For hvem andre skal skrive autografer til barna?

_________________

Kronikkforfatteren presiserer at innlegget står for hans egen regning, og ikke hans arbeidsgiver Universitetet i Oslo.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.