Kronikk: Het klode?

KRONIKK: Klimagassutslippene er nå betydelig større enn det FNs klimapanel har regnet med. Da er det interessant å konstatere at temperaturprognosene som ble laget i år 2000 så langt har bommet grovt, ved at det ikke er blitt varmere siden da. Dette skriver fem profilerte kritikere av rådende klimapolitikk i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Her vil vi imøtegå flere av professor Helge Dranges utsagn i artikkelen ”Het klode” i Aftenposten 22. april i år, som vi mener er misvisende og lite presise.

Drange opplyser at bare 30 % av CO2-økningen i atmosfæren siden den industrielle revolusjon er menneskeskapt. Ut fra Dranges opplysninger kan vi konkludere med at menneskeskapt CO2 bare har stått for 0,13 graders oppvarming. 

Drange skriver at CO2 står for hele 25 % av drivhuseffekten, mens vanndamp bidrar med 70 %. mens Energy Information Agency, USA oppgir 12 % bidrag fra CO2 og 14 % fra skyer.

Menneskeskapt CO2-økning?

Ut fra Dranges opplysninger om at en tredjedel av CO2-økningen i atmosfæren er menneskeskapt, vil bidraget fra menneskeskapt CO2 til drivhuseffekten utgjøre kun 0,4%.

Dranges tall gir ifølge IPCCs formler et strålingspåtrykk på 0,44 Watt per m2, noe som gir 0,13 graders oppvarming basert på en klimafølsomhet på 0,3 grader per W/m2 .

I et senere innlegg (Aftenposten 28.5) forklarer Kristjansson og Drange at det var en feil i den forrige artikkelen.Det korrekte er ifølge Drange at praktisk talt hele CO2 økningen siden den industrielle revolusjon er menneskeskapt.

Dette betyr et ekstra strålingspåtrykk på 1,7 Watt pr m2 eller 0,5 graders oppvarming med samme klimafølsomhet.

På forskning.no 7.5.2008 skriver Bellerby, Olsen og Nondal at kun 4 % av atmosfærens CO2 kan spores direkte til menneskelig aktivitet. Den øvrige økningen skulle ifølge forfatterne skyldes utveksling av CO2 mellom hav, atmosfære og biosfære, hvor havet tar opp antropogent CO2 og slipper ut annet CO2, slik at det menneskeskapte bidraget i atmosfæren minker. 

Dersom vi imidlertid godtar de kjemiske målingene av CO2 som vist i figur 2, så finner vi store naturlige variasjoner i tillegg til menneskeskapte bidrag. En nedre grense på antropogent CO2 er derfor 4 %, noe som tilsvarer en temperaturøkning på 0,06 grader. 

Havtemperaturen styrer

Hvor kommer så mesteparten av CO2-økningen fra - den som altså ikke er menneskeskapt? Endersbee (2008), viser basert på målinger at CO2-mengden i atmosfæren øker lineært med økning i havtemperaturen.

Regresjonsmodellen til Endersbee er basert på glattede observasjoner. Den har en korrelasjonskoeffisient på R2=0,995 . Uansett er dette ekstremt høyt for geofysiske sammenhenger. Dette kan tyde på at havtemperaturen styrer CO2-mengden i atmosfæren i langt høyere grad enn det de teoretiske beregninger viser.

Når Drange hevder at det er umulig å forklare temperaturøkninger uten å ta hensyn til økt drivhusgass i atmosfæren, er det interessant å merke seg at 19 % av økningen i CO2 -konsentrasjonen siden slutten av Den Lille Istid for 150 år siden, har kommet i løpet av de siste 10 årene, mens den globale temperaturen ikke har steget. 

Siden slutten av Den Lille Istiden, den kaldeste perioden på de siste 6 000 år har den globale gjennomsnittstemperaturen gått opp med 0,7-0,8 grader. Noe av denne temperaturøkningen er naturlig nok ikke menneskeskapt.

En del av den resterende økning skjedde fra 1980 og ble avsluttet med den varme havstrømmen El Niño i 1998. Etter det har den globale temperaturen i en 10-års periode holdt seg på et stabilt nivå uten temperaturoppgang og med markant nedgang i 2007.

Andre prosesser opphever oppvarming

Dranges utsagn forutsetter at vi i dag vet det meste om hva som kan påvirke klimaet og på hvilken måte. Selv om vi foreløpig har hatt for få år uten temperaturstigning til å hevde at jorda ikke lengre blir varmere, forteller mangelen på temperaturstigning i disse årene oss at det er andre prosesser som for tiden virker motsatt og opphever oppvarmingen fra CO2.

"Figur 1: Temperaturen ved bakken (cyan), i atmosfæren målt med satellitt (blått) og CO2-målinger (grønt) de siste 10 år."

Figur 1 viser at CO2 innholdet i atmosfæren øker jevnt i perioden, med årlige variasjoner som skyldes opptak og utslipp fra hav og biomasse. I tillegg viser figuren at det er lite samvariasjon mellom CO2-utviklingen som går jevnt oppover og temperaturen som først faller og deretter ligger seg på et mer konstant nivå.

Drange konstaterer at klimagassutslippene nå ligger langt over IPCCs scenarier. Det er da interessant å konstatere at IPCCs temperaturprognoser som ble laget i år 2000 hittil har bommet fundamentalt. 

Temperaturprognosen fra år 2000, som baserer seg på høyt utslipp av drivhusgasser, stiger eksponentielt oppover og ender i år 2100 på 3,6 grader over gjennomsnittet fra 1980-1999. Foreløpig har som nevnt temperaturen stagnert.

Ingen økning i drivhuseffekten

Satellittmålinger og radiosondemålinger, godkjent av det nasjonale forskningsrådet i USA, viser ingen økning av drivhuseffekten i de siste 30 år til tross for økningen av CO2.

Det er i tropene det meste av solvarmen akkumuleres på jorda - opptaket av solvarme varierer mellom 60 og 90 %, avhengig av hvordan skydekket varierer. Det er derfor i tropene vi best kan måle endringer i drivhuseffekten.

Fra tropehavene sendes langbølget stråling som absorberes av drivhusgassene og varmer opp atmosfæren. Satellittmålinger viser at variasjoner i denne langbølgestrålingen bestemmer 85 % av temperaturendringene i nedre del av atmosfæren.

Satellittmålinger og radiosondemålinger godkjent av det nasjonale forskningsrådet i USA viser ingen økning av drivhuseffekten i de siste 30 år til tross for økningen av CO2.

Økt drivhuseffekt innebærer at det varmes opp mer i 8-12 kms høyde over tropene enn nede på bakken. Det er ikke påvist de siste 30 år.

CO2-målinger siden 1812

Drange hevder at det er en umulighet at vi skulle hatt store økninger av CO2 på 1830- og 1940 tallet.

Det er i perioden 1812 – 1961 gjort mer enn 90 000 målinger av CO2 av meget anerkjente kjemikere, grunnleggerne av den moderne analytiske kjemi.

Målinger på den nordlige halvkule er gjort på flere steder i Europa, Alaska, USA og India. Målingene viser maksima omkring 1820, 1860 og 1940 som er like eller høyere enn de målte verdiene i dag (385 ppm). Disse målingene er publisert i 138 vitenskapelige artikler.

"Figur 2: CO2 målinger ved kjemiske metoder fra en rekke målestasjoner på den nordlige halvkule viser verdier langt over den preindustrielle verdien på 280 ppm som er basert på iskjernemålinger og brukt av IPCC."

De kjemiske metoder tatt i bruk fra 1857 har systematiske feil som er mindre enn 3 %. Gjennomsnittsverdien for det 19 århundre ligger på 340 ppm, mens verdien nå er omtrent 385 ppm.

Den blå kurven viser temperaturvariasjoner. De røde sirklene viser årlige middelverdier for CO2, mens den røde glatte kurven viser et 3 års gjennomsnitt. Vi ser at CO2 toppen i 1940 årene kommer ca 6 år etter temperaturmaksimum.

Solinnstråling og kosmisk stråling

Det er feil når Drange påstår at det ikke finnes ett eneste vitenskapelig arbeid som sier at økt temperatur de siste par tiår kan skyldes økt solinnstråling eller endring i den kosmiske strålingen. Det er bare å lete utenfor de arbeider som IPCC har lagt til grunn i sine konklusjoner.

Drange hevder at virkningene av solvariasjon er tatt med i klimamodellene frem til i dag. Dette er bare delvis sant, siden modellene kun inkluderer variasjoner i solens utstråling.

Modellene tar derimot ikke med effekter fra variasjon i ultrafiolett stråling som påvirker dynamikk, temperatur og bl.a. ozon i atmosfæren, samt solens magnetfelt som styrer mengden kosmisk stråling og som igjen har et potensial for å styre skydannelse.

Vi vet med stor sikkerhet at områdene rundt Nord-Atlanteren var minst like varme i middelalderen som i dag. 

Hvis det gjennomsnittlig skulle ha vært kaldere på den nordlige halvkule den gang, må det derfor mange steder ha vært en god del kaldere enn nå. Det vil være interessant å vite hvor, og hvilken dokumentasjon som finnes på dette?

Geomorfologiske undersøkelser på Maldivene viser at havnivået der er lavere nå enn på 1970-tallet. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser som tilbakeviser dette.

Nils-Axel Mörners geomorfologiske undersøkelser på Maldivene viser senket havnivå siden 1970-tallet.

Drange hevder at dette er tilbakevist. Det kunne være interessant å få vite hvilke tilsvarende undersøkelser på Maldivene som viser havnivåstigning? Målingene fra Topex/Poseidon-satelitten fra 1993 til i dag er også i tråd med Mörners funn, skal vi tro professor Sigbjørn Grønås i en artikkel på forskning.no i 2007. 

Når det gjelder havnivå generelt, så underslår Drange at tidevannsmålinger viser at havnivået globalt økte raskere for femti år siden enn i dag (Holgate, 2007).

Biobrennstoff og matvarekrise

Biodrivstoff bidrar nå til å skape akutt matvarekrise.

Drange skriver at bioetanol kan dekke 6-8 % av jordens energibehov, men at drivstoffet har mange negative sider. Er det et uttrykk for at IPCC vil sitte på gjerdet å se at millioner av mennesker sulter?

For oss som mener at menneskeskapte aktiviteter har begrenset betydning for klimautviklingen virker dette meningsløst.

Powered by Labrador CMS