Vitenskapen skiller seg ut fra religion blant annet ved at nye ideer blir møtt med kritisk vurdering. Det er derfor en forskers jobb å rette søkelys og spørre kritiske spørsmål om alle aspekter rundt nye ideer, og jeg føler at jeg har gjort en del jobb på dette feltet, blant annet gjennom to kronikker på forskning.no.

Det er debatten som driver kunnskapen fremover. Mine innlegg i debatten har imidlertid provosert Pål Brekke (Ensidig om Solen og klima).

Greit! Han kritiserer meg for å gå til angrep på anerkjente klimaforskere og medforfattere til FNs klimapanel. Det har ikke vært min intensjon, og det håper jeg da at jeg ikke har gjort. Jeg har kritisert deres ideer. Jeg har heller ikke glemt at jeg selv har skrevet en bok, og er også klar over at jeg sitter utsatt til. Kritisér gjerne boken min! Jeg kritiserer boken til Bjørn Lomborg. Greit?

Å antyde at hypotesen om den galaktiske kosmiske strålingens innflytelse på klimaet ikke er kontroversiell, er å føre leserne bak lyset, dersom det er det han gjør. Det er selvsagt ikke bare jeg som har sett det. Blant annet har jeg diskutert dette temaet med kolleger, men det er også dokumentert i en artikkel av Richardson et al. (J. Geophysical Research, 2002, vol. 107, A10).

Selv i Svensmarks artikkel kan man ikke se noen klar trend i den kosmiske strålingen. Det er denne strålingen som står sentralt, fordi solaktiviteten bare kan forklare hvordan den kosmiske strålingen blir påvirket.

Brekke mener at jeg burde samholde data som jeg fant på Internett med annen tung faglitteratur. Si det til Bjørn Lomborg, du! Brekke burde som vitenskapmann samholde sine uttalelser med etablert kunnskap, eksempelvis fra FNs klimapanel (IPCC), Nastional Academy of Science (NAS), American Geophysical Union (AGU), og European Meteorological Society (EMS), i stedet for å belære meg om publikasjoner i faglitteraturen. Men selvsagt er det også lov å se på dataene selv, og etterprøve andres resultater. Det er faktisk en viktig del av vitenskapen.

Jeg oppforderer Brekke til å etterprøve skeptikernes resultater, og stille spørsmål ved hvert enkelt steg: hvorfor gjorde de akkurat dette? Imidlertid har Brekke rett i at det finnes mye rart på Internett. Likevel, en viss garanti er det når data for eksempel kommer fra University of Chicago.

Brekke tar feil når han sier at klimamodeller ikke beskriver en høyere oppvarming om natten enn om dagen. Han dokumenterer heller ikke denne påstanden, og går i samme felle som han kritiserer meg for.

Jeg tar Brekkes kommentar om utgivelse av ISCCP-dataene sent i 2001 til etterretning, men det spiller liten rolle, for disse kurvene var likevel svært kontroversielle da boken ble skrevet. Brekke nevner korrigeringen av dataene, men er ikke det litt farlig (uvitenskapelig)?

Kan noen si meg hvor jeg finner en publikasjon i faglitteraturen som viser til behovet for en slik korrektur? Jeg må innrømme at jeg er mer overbevist av Laut enn av Friis-Christensen og Lassen, etter selv å ha analysert dataene. Så vidt jeg vet, er kritikken hans ennå ikke tilbakevist, men at han har forsterket den (P. Laut, 2003, J. Atmos. Solar-Terrestrial Physics, 65, 801-812).

Det er litt av en krangel rundt disse resultatene, det er det liten tvil om, så derfor er det viktig å være kritisk overfor dem.

Solen påvirker jordens klima, og det er ikke der uenigheten står. Det vi er uenige om, er om det også er en menneskeskapt klimaendring, og om oppvarmingen de siste 50 årene primært er forårsaket av en endring i solaktiviteten (se Myter om klimaet).

Brekke har rett i at nye oppdagelser drives av nysgjerrighet, men vitenskapsmannen har to funksjoner: 1) å være nysgjerrig og komme med nye ideer, 2) å være kritisk overfor nye ideer.

Man kan si med hensyn til solaktivitet og klima at Friis-Christensen og Lassen spiller rolle nummer 1, og Laut og jeg nummer 2. Når det gjelder menneskeskapt klimaendring, tar jeg mer på meg rolle nummer 1. Det er ikke noe ondt ment, og slik bør det vel være.

Når det gjelder min bok, er den nettopp en syntese av publiserte artikler med egne refleksjoner. Den er blitt satt opp på en leseliste ved CERN og har fått greie anmeldelser andre steder, så den kan ikke være så ille som Brekke påstår. Jeg ble til og med invitert til å holde et foredrag på en konferanse i stjernefysikk (Cool Star Workshop 13) på grunn av denne boken. At Brekke ikke synes den er objektiv, kan ha noe med hans eget ståsted å gjøre.

Beklager, men jeg er annå ikke overbevist om at solaktiviteten har endret seg i de siste 50 årene ut i fra solsykluslengde, galaktisk kosmisk stråling, solflekker, eller den såkalte aa-indeksen. Kan Brekke forklare hvorfor usikkerhetsintervallet i figuren er minst i begynnelsen av tidsserien? (Vanligvis er det det motsatte.) Og gjennom hvilken mekansime kan solen styre jordens klima gjennom magnetfelt, bortsett fra via galaktisk kosmisk stråling? (I figurteksten, sier han at effekten fra galaktisk kosmisk stråling kommer på toppen av det kurven antyder.)

Men mest av alt, ønsker jeg å vite hvorfor denne kurven gir en ulik trend fra de andre solaktivitetsindikatorene.

Når det gjelder satellittdataene, så er de så vidt jeg vet, fremdeles omstridt. Jeg har aldri sagt at de er verdiløse (de er viktige observasjoner!), og er enig i at det er viktig å forstå dem. Brekke har et godt poeng i at landskapsendringer sannsynligvis har en del å si for klimaendringer. Det er derimot naivt å tro at klimaresponsen er summen av hvert enkeltbidrag, og jeg er litt skuffet over at jeg ikke har klart å formidle dette bedre.

Men vi er enige at langsiktig forskning er viktig, både rundt klima og solaktivitet. Jeg er også enig i at sol og klima er et spennende forskningsfelt. Som sagt, uenigheten er om hvor sterk effekten fra solaktiviteten er, og om de menneskeskapte klimaendringene. I et slikt nytt forskningsfelt er det viktig med et kaldt hode og kritisk blikk.