Er de psykopater, alle rikingene? Er de et eget folkeslag? Eller er det noe med pengene? Blir man drittsekk av å være rik?

Hvorfor tåler vi ikke rikinger?

Kommentar:

Vi må ned i menneskesinnets dypeste kjeller. Der finner vi misunnelse – og våre førhistoriske tanker om folkeøkonomi.

25.10 2016 04:00

Jeg hater det.

Teiehøgda, klokken 07.55, mandag morgen. En overvektig BMW glir langsomt forbi i venstre felt, en Tesla dytter i hekken, en Jaguar skviser seg inn fra en villavei. Sjåføren er også feit - og førti. Han kaster ikke engang et blikk i min retning. Og det regner.

Jeg virkelig Hater det!

Likevel – jeg er rikere enn jeg noensinne har vært. Såpass velstående at jeg kan unne meg det jeg har lyst på. En original Darwin? En reise til Madagaskar? Château Le Snob, 1962? Bring it on!

Mat og klær har jeg også. Så hvorfor ulmer jeg av misunnelse, aggresjon og sjalusi – der jeg sitter i forsetet på min Toyota Corolla, 1996?

Det er et pussig fenomen, og jeg er langt fra den eneste. Økonomien i vesten ekspanderer. De fleste europeere blir rikere. Så hvorfor henger vi oss opp i at noen er rikere enn andre? Vi hører det hele tiden: Gapet mellom rike og fattige øker – har aldri vært større. Hvoretter vi rister oppgitt på hodet.

Hvorfor fokuserer vi ikke heller på at vi alle er på vei i samme retning? Nemlig oppover. Selv fattige nordmenn nyter idag en velstand, frihet, sikkerhet og helse, som knapt var kongelige forunt – for noen tiår siden.

Jeg tror vi nok en gang må ned i menneskesinnets dypeste kjeller.

Ur-økonomien

Der nede, blant egoistiske gener, blod og vann, kjærlighet og sjalusi, vennskap og fremmedfrykt, finner vi misunnelse – og våre førhistoriske tanker om folkeøkonomi.

En gang levde vi i en verden der økonomi i det store og hele var et nullsum-spill. Kaka var bare Så stor – og vi måtte dele. Tok du for mye – måtte andre nøye seg med mindre.

I tillegg levde vi i små, oversiktelige samfunn, der alle kjente alle.  Felte du et dyr, delte du med de andre. Fant du et frukttre, sa du fra i landsbyen. Alle ressurser ble delt, de aller fleste ble forbrukt, og ingen kunne spare, legge seg opp kapital. Rett og slett fordi det ikke fantes noe som kunne spares. Det fantes heller ingen markeder, ingen økonomisk vekst, ingen arbeiderklasse, ingen klasseforskjell – alle var lutfattige. Selv om de neppe tenkte på det på den måten.

Og – poeng – Grådighet og svindel ble straffet.

Vi snakker om mennesket i sin urtilstand, for tusener, titusener og hundretusener av år siden – det ufattelige tidsspennet som formet mye av vår fysiologi, anatomi og – i dette tilfellet - psykologi.

Og dermed er vi ved enda et poeng. Studier av folk som i dag lever i samfunn vi antar likner fortidens jegere og samlere, viser at de neppe var blomsterbarn i et anarkokollektiv. Rausheten kom ikke sånn helt av seg selv, mer ut av nødvendighet:  Antropologen Patricia Draper skriver for eksempel i en av sine bøker om !Kung-folket at grunnen til at de deler alt med hverandre, er at de som ikke har, forlanger å få. Hadde det ikke vært for maset – og det sosiale presset – hadde enkelte kanskje beholdt de beste kjøttstykkene for seg selv?

Alle kan bli rikere

Misunnelsen, altså. Rettferdighet drevet av misunnelse. Vi liker rett og slett ikke å se at andre har mer enn oss.  Ikke i Kalahari for 50 000 år siden, og ikke på Teiehøgda i 2016.

Den gang var det nødvendig. Men i dag?

I dag lever vi i en annen slags verden, i en ikke-nullsum-verden. Økonomien vokser. Den enes rikdom fører ikke nødvendigvis til den andres fattigdom. Takket være teknologi, vitenskap og handel, er ikke lenger to pluss to fire – det er mer til alle, alle kan bli rikere. Og det er det vi blir, her i Vesten. Men våre folkeøkonomiske hjerner lever altså fremdeles i en verden der dette ikke var mulig.

Jeg roer meg ned bakken mot Kanalbrua over til Tønsberg. Jag’en som presset seg inn foran meg, kommer ikke noe fortere fram, han heller. Og dama hans er garantert ikke i nærheten av så vakker som min …

Men så, i det jeg krysser brua, gjør jeg en tabbe. Jeg kaster et blikk til venstre, og ser … Kaldnes Brygge! Dermed er jeg i gang igjen:  Gründere! Eiendomsutviklere! Jævla golfere!!! De har stjålet utsikten ut fjorden – bygget disse motbydelig jålete penthousene…

Jeg får kontroll et sted før sykehuset. Men det ER noe med rikinger. De er griske. Hensynsløse! Tar uten å gi.

Hva er det med rikingene?

Er de psykopater, alle sammen? Er de et eget folkeslag? Eller er det noe med pengene? Blir man drittsekk av å være rik?

Tanken glir i retning av Paul Piffs PNAS-artikkel Higher social class predicts increased unethical behavior. Sju ulike studier og eksperimenter, som kan oppsummeres i én setning: De rike er rasshøl.

Berkeley-forskeren eksperimenterte for eksempel med Monopol. En serie helt vanlige folk ble satt rundt brettet – men alle fikk ikke samme betingelser. Enkelte utvalgte spillere fikk dobbelt så mye startpenger, og dobbelt utbetalt hver gang de krysset mål. De fikk også en rekke andre privilegier – hvilket førte til at de spilte de mindre heldige deltakerne av brettet.

Poenget ligger i måten de nyrike Monopolspillerne reagerte på. De ble hovne, breiale, snakket høyere, albuet seg til bedre plass ved brettet, heiv pengene over bordet, lo hånlig av taperne. Og – enda viktigere – de var stolte av at de var overlegent gode til å spille Monopol. Og følgelig fortjente å vinne.

Enda de godt visste at spillet var fikset til deres fordel.

Jukser rike mer?

I et annet eksperiment ble deltakerne bedt om å kaste terning, og deretter rapportere hva de fikk. Ingen skulle kontrollere om de snakket sant (trodde de). Folk med inntekt 150 000 – 200 000 dollar i året jukset fire ganger mer enn de fattige (De med under 15 000 dollar i inntekt).

Du kan selvsagt være rik og snill – dette er statistikk. Men ut fra disse nokså beskjedne studiene kan vi i hvertfall antyde at de rike jukser mer enn oss andre, og har en mindre sympatisk oppførsel. Det kan selvfølgelig være at de rike er slik, fordi folk med asosiale tendenser søker rikdom - men deler av forklaringen ligger rett og slett i hva rikdom gjør med deg.  Tilsvarende studier av ungdom – folk som altså verken har jobbet for sin rikdom, eller gjort seg fortjent til den – viser at også de mener at de har rett til å oppføre seg etter retningslinjene skissert ved Monopolbrettet.

Det strømmer fotgjengere over gata ved Farmandstredet. Jeg kjenner irritasjon – men tar meg sammen. Piff & co sjekket nemlig også de rikes oppførsel i trafikken: De stilte seg opp ved et fotgjengerfelt. I California, hvor eksperimentet ble foretatt, er det påbudt å stoppe for fotgjengere. Som i Tønsberg. 65 prosent av bilistene stanset. Vel og bra.

Blant de 35 prosent som ikke stanset, fant forskerne at den overveldende majoritet – med en faktor på mellom tre og fire – kjørte BMW, Jaguar, Porsche eller andre statusglis.

Mye trøst i god forskning, altså. I hvert fall en regnfull mandag morgen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.