Sommer over øya. Vi passerte sentrum. Hun sa:
– Mennene her på Tjøme er så pene.
Jeg sakket farten, dro henne mot meg, lot henne studere min romerske profil. Hun sa
– Ikke dere tjømlinger, din tulling. Badegjestene. Det er DE som er så pene.
Hun fortsatte:
– De kommer fra Oslo vest, penger i generasjoner. Mennene har giftet seg med de peneste damene – i generasjoner. Det gir ikke bare pene døtre, men også pene sønner – som så får enda lettere tak i pene damer…
Hun hadde forstått litt biologi. Darwin kalte det seksuell seleksjon.
Alle kjenner reinsdyra. Bukkene kjemper om simlenes gunst, sliter seg ut, synes å være villige til å ofre livet for en mulighet til å pare seg. Bare den sterkeste slipper til.
Hvorfor velger vi det vakre?
Men det er mer ved saken.
Alle kjenner også påfuglhannen, med en fjærprakt som fjerner alt håp om å gå i ett med omgivelsene, en ekstra last som sterkt reduserer hans mulighet til å unnslippe sultne rovdyr.
Hvordan kan en så, tilsynelatende idiotisk ordning, opprettholdes i naturen? Hvorfor forsvinner ikke bare de største hannene?
Det gjør de sikkert. De som er For store. Men hannene vil likevel fortsette å slikke grensen for det naturen lar dem slippe unna med.
Og forklaringen ligger i at dette ikke bare er hanenes kamp om hønas gunst. Hannens gener vil sørge for flotte sønner, men ordningen opprettholdes fordi også hun er med på leken: Påfuglhunner demper ikke kroppspresset. Snarere har de fått det for seg at de liker hanner med fantastisk fjærdrakt. Og de føder ikke bare nye hunner. Halvparten av eggene de legger vil bli hanner. Hunnen har derfor også all interesse av å skape så praktfulle nye hanner som mulig – slike hun «vet» at hennes søstre vil like. Dermed er arten inne i en ubrytelig sirkel.
Hun sa:
– Men hvorfor er vakkert vakkert? Og hvorfor velger vi det vakre?
«Det var vel neppe derfor du valgte meg,» tenkte jeg, men sa:
- Fordi «det vakre» er en proxy for «det sunne». Vakre, regelmessige trekk signaliserer en sunn kropp – og antagelig sterke gener. Akkurat som påfuglhannens hale er et sterk og kostbart signal om at bæreren er i stand til å ta vare på seg selv. Dette er ettertraktede egenskaper, gener, for hunnen. Dette er biologi.
Vi begynte å nærme oss Hvasser nå. Hun sa:
– Tenk så fint det hadde vært om vi sosiologer, og ikke bare dere biologer forsto forskjellen på det ultimate og det proksimate.
Jeg kjente at jeg elsket henne. Og svarte:
– Tenk så fint det hadde vært om folk hadde forstått biologi.
– Tenk hva det ville spart oss av tiår med krangling om kultur versus natur, om sosiobiologi, om biologisme og egoistiske gener.
Pen = sunn
Tanken om at de rike er penest er ikke ny, og møter motstand. De fleste kritikere påpeker det åpenbare: At hva som er pent og ikke pent, er subjektivt. Og: Det finnes nok av vakre mennesker, overalt, ikke bare på Frogner i Oslo.
Andre kritikere prøver en mer faglig vei: Evolusjon kan ikke foregå så fort, at kvinner blir penere på vestkanten. Sosiale skillelinjer skifter for fort til det.
Selvsagt, dette også, men det betyr lite for påstanden: De trenger ikke å evolvere et penere folkeslag, der vest for Akerselva – det holder at hver generasjon får tilgang til de til enhver tid peneste partnerne – hvor enn i landet disse blir født. Dersom rike, mektige og statusbehengte menn på Ullern får mange av dem – vil avkommet bli deretter. Uten at noe trenger å feste seg evolusjonært.
Dette er den proksimate delen av problemet: Det umiddelbare. Du søker «pen», og kan du få det, tar du det. Resultatet av dette – pene barn, både gutter og jenter – er ikke evolusjon. Det er bare to pene mennesker som har hatt seg.
I bunnen av fenomenet, derimot, ligger det evolusjon – og vi er nå ved det ultimate, det sosiologene ikke forstår – ifølge min sosiologvenninne. Hvorfor er «pent» pent? Hvorfor begjærer vi det?
Svaret er at vi søker «det pene» fordi «pen» er kroppens måte å si «sunn» på. Penhet er altså genenes kostbare signal om at bæreren av dette settet med arvestoff er verdt å satse på. Dette er ikke noe vi går og tenker på på gata. Naturen har gjort det lettere for oss, den har knyttet sterke følelser til de rette kroppslige signalene.
Men, som The Temptations sang; Beauty is only skin deep. Damene til Rubens, hotpants og stiletthæler – skjønnhetsidealene varierer fortere enn du rekker å pare deg. Altså: Skjønnhet er kultur.
Kultur er natur
Ja, det er det også. Men – kultur er natur. Vi nyter malerier, lytter til musikk, leser bøker fordi vi liker det. Det er den proksimate forklaringen. Den ultimate er at kunstneren demonstrerer sin biologiske overlegenhet. En forfatter, en visjonær musiker utviser en mental evne til problemløsning og nytenkning, et kostbart signal om at vedkommende er i stand til å klare seg. Vi andre liker dette, av samme grunn som påfuglhunnen liker latterlige haleheng.
Vi liker ledertyper, også. Folk som står opp for sine meninger, er synlige i offentligheten. Det er sexy. Hvilket er den proksimate forklaringen. Den ultimate, er at å pare seg med en slik ledertype, gir sosial trygghet, og bedre utsikter for dine barn.
At smaken endrer seg, betyr dermed lite. Det det handler om, er å være dyktig i det til enhver tid gjeldende sosiale spillet. Kultur er natur, og «pen» er mer enn «pen». Attraktiv hadde vært et bedre begrep.
Vi nærmet oss Sandøysund.
Jeg begynte å snakke om at alle mennesker egentlig burde lære biologi – som en tvangsøvelse før de slippes løs i livet. For biologien er jo vitenskapenes dronning. Tenk på økonomene, som forveksler børsnoteringene med virkeligheten! De forstår sikkert ikke skjønnheten i en…
Hun vinket meg av.
De var over alt. De vakre mennene. De gikk i flokk med sine vakre kvinner og underskjønne barn. De tøt ut fra sidegatene, fylte fortauene, ramlet ut på asfalten.
Vi ga opp tanken om sushi på Gjestgiveriet, foretok en u-sving – og bråstanset i det jeg holdt på å frontkollidere med Bjørn, vår hjemmeavlede postmann.
Han kom ut. To meter høy. Spenstig, muskuløs, med et vennlig smil under det krøllete sorte håret. Sola falt inn fra den heldige siden.
Hun snudde hodet trassig, studerte frukttrærne i Terjes hage.
– Tror du kirsebærene snart er modne?
