Kommentar: Trenger vi alternativ medisin?

Helseminister Dagfinn Høybråten har vært i Kina og blitt stukket nåler i. Hans erfaring med akupunktur var tydeligvis positiv, for etterpå kunne han fortelle norsk presse at han nå er av den oppfatning at kvakksalverloven må oppheves. Det er i seg selv interessant, særlig fordi hans eget departement finner det en smule pinlig at sjefen deres snakker utenfor manus - og må gjemme seg bak påstander om at dette er et "folkekrav". Billigere sprit er også et folkekrav, men hverken Høybråten eller departementet hans har for vane å argumentere for det av den grunn.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er dog ikke så overraskende at en mann som tror på helbredelse ved bønn skal ha et avslappet forhold til vitenskapens rolle som garantist for at behandlingsformer virker. Mer overraskende er det at selveste tante Aftenpost i Akersgaten har det samme.

Søndag 3. november går Aftenposten ut på lederplass og gir sin støtte til Høybråtens utspill, fordi vi “… trenger kjennskap til og bruk av medisinske retninger som ikke anerkjennes innenfor vestlig vitenskapelig tradisjon.” Særlig trekker Aftenposten frem tradisjonell kinesisk og indisk medisin som behandlingsmåter vi trenger mer av. Og samtidig bruker de anledningen til å rette noen lett fordekte anklager om arroganse mot vestlig vitenskap. Det er et sterkt signal fra en avis som liker å tenke på seg selv som Norges mest seriøse.

Personlig har jeg ikke veldig sterke meninger om kvakksalverloven. Fjern den gjerne for meg. De verste utslagene vil høyst sannsynlig bli begrenset av lovgivningen mot villedende markedsføring. Og dessuten er jeg - opp til et punkt - enig med Aftenposten. Å ikke ha kunnskap om disse formene for medisin er lite ønskelig. Det bør ikke være slik at en eventuell vestlig vitenskapelig arroganse og overdreven tro på egen rasjonalitet hindrer oss i å dra nytte av de goder som måtte være forbundet med andre kulturers legetradisjoner.

Derfor er jeg uforbeholdent enig med første ledd i sitatet over: Vi trenger kjennskap til medisinske retninger som ikke anerkjennes innenfor vestlig vitenskapelig tradisjon. Det andre leddet er jeg noe mer usikker på. Trenger vi bruk av disse medisinske retningene? Så vidt jeg kan forstå gjør vi bare det så lenge vi har indikasjoner på at disse behandlingsformene har en effekt. Vi trenger opplagt ikke en behandlingsform som ikke virker.

Spørsmålet er da hvordan vi finner ut om det virker. Eller med andre ord: Hvordan vi skaffer oss den kjennskapen Aftenposten etterlyser? Vel, vi har visse metoder for å fremskaffe slik kjennskap (eller kunnskap, som noen av oss ynder å kalle det), men det forutsetter at vi vender oss til vestens vitenskapelige tradisjoner, som Aftenposten tydeligvis har et horn i siden til.

Personlig synes jeg det
a) er kjekt at behandlingsformer har en dokumentert effekt, som
b) er vist i gjentatte undersøkelser, utført av ulike, uavhengige forskningsmiljøer og
c) at disse har arbeidet i henhold til etablerte metoder for hvordan man viser slik effekt.

Er disse punktene tilfredsstilt er vi godt på vei til å ha vist at behandlingsmåten faktisk gjør det det hevdes at den gjør. I den grad behandlingsformen ikke går direkte på å behandle en lidelse, men for eksempel er ment å skulle styrke vårt immunforsvar og vår motstandskraft, vel så finnes det faktisk måter å undersøke det også på.

Og Aftenposten er forhåpentligvis ikke motstander av at man tester disse ikke-vestlige behandlingsformene med vestlige, vitenskapelige metoder? Det er nemlig én av de to måtene det er mulig å forstå Aftenpostens leder på, men jeg håper det bare er jeg som gjør meg vanskelig. (Noe jeg visstnok har et rykte for.)

Det er mulig å lese formuleringen “… trenger kjennskap til og bruk av medisinske retninger som ikke anerkjennes innenfor vestlig vitenskapelig tradisjon” som at lederskribenten mener vi trenger bruk av disse medisinske retningene fordi de er ikke-vestlige. At det ikke er noe hinder hvis disse behandlingsformene ikke kan testes innenfor rammene av vestlig, vitenskapelig tradisjon. Ja, at det kanskje rent ut sagt er en fordel.

Da ville det være grunn til å bli bekymret. Over Aftenposten. Et slikt standpunkt ville innebære å ta avstand fra hele den kunnskapstradisjon som har sikret Vesten den ikke helt ubetydelige økningen i levestandard og livskvalitet vi har sett de siste 150 årene.

Hvis en medisinsk tradisjon forutsettes å være sann fordi den er gammel - hvis for eksempel det å kalle noe tradisjonelt er å gi det en automatisk godkjenningserklæring - da har vi forlatt rasjonalitet og kritisk tenkning og hengitt oss til nettopp den autoritetsdyrkelsen som Aftenposten anklager moderne vestlig medisin for.

En viktig kjennetegn på vitenskap, og en avgjørende årsak til dens suksess, er at den ikke anser alder eller utbredelse som tilstrekkelig argument for at noe faktisk eller er korrekt. Den forlanger å få undersøke det aktuelle fenomenet før den aksepterer konklusjonen.

For å sette det på spissen: Forestillingen om jødenes iboende ondskap er både gammel og tradisjonell - den blir ikke sann av den grunn. Det er også, ettersom Aftenposten trekker frem India og Kina, grunn til å minne om at enkebrenning og oppbinding av kvinners føtter er gamle tradisjoner. Har Aftenposten derfor tenkt å argumentere for at vi trenger dem på lederplass?

Og en behandlingsform blir ikke virksom av å være gammel. Den blir selvsagt heller ikke uvirksom av det heller. Det har helt enkelt ingenting med saken å gjøre. For å finne ut om en behandlingsform virker eller ikke må man teste den etter etablerte metoder - metoder som nettopp er utviklet for å gi svar på denne type spørsmål.

Det var nettopp slike tester Aarbakke-utvalget - som Aftenposten gjør til sannhetsvitne i sin leder - etterlyste, da de innstilte på at man skulle bruke 100 millioner kroner på å forske på alternative behandlingsformer. Så vi får la tvilen komme Akersgatens erverdige tante til gode og anta at de ikke vil gi hele Vestens vitenskapelige tradisjon på båten i sin iver etter å fremme alternativ behandling.

Det vi da står igjen med - og dette er den andre mulige lesningen av avisens leder - er at Aftenposten advarer mot å avfeie behandlingsmetoder som ikke er del av dagens skolemedisin bare fordi de er gamle, tradisjonelle eller ikke-vestlige. Helt enig. Det ville vært galskap. Selvfølgelig er det nødvendig å undersøke om disse metodene gir de ønskede resultatene. Ingen av oss har vel lyst til å gå rundt med lidelser som kunne latt seg behandle, bare fordi vitenskapen ikke ønsker å undersøke om en mulig behandlingsform virker.

Problemet for Aftenposten, så vel som Aarbakke og utvalget hans, er at vitenskapen slett ikke virker på denne måten. Og særlig ikke den medisinske forskning. Behandlingsform etter behandlingsform er undersøkt. I ny og ne har undersøkelser vist at en av disse behandlingsformene gir resultater som er bedre enn hva man ville forvente utfra ren tilfeldighet. Bare se på homøopatenes mange brosjyrer, som ynder å hevde at deres medikamenter har en dokumentert virkning på dette eller hint.

Problemet er bare at de synder mot punkt b) i min lille liste over. Vel kan de vise til undersøkelser som viser en effekt, problemet er at dette ikke er vist i gjentatte undersøkelser, utført av gjensidig uavhengige forskningsmiljøer.

For hovedproblemet med Aftenpostens ønske om kjennskap til ikke-vestlige behandlingsformer er at vi for de fleste av dem har slik kjennskap. De er blitt testet. Og med noen forsvinnende få unntak har man ikke kunnet dokumentere den etterlengtede effekt.

I vanlig medisinsk forskning ville konsekvensen av et slikt resultat være at man arkiverte behandlingen i skuffen for feilslåtte eksperimenter og heller brukte sin tid og sine penger på å undersøke mer lovende prosjekter.

De alternative behandlingers talsmenn derimot, tenker beklagelig ofte ikke slik. De nærmer seg ikke undersøkelsene med et åpent sinn, men med den intensjon å bevise noe de allerede vet, at behandlingen virker. Når vitenskapen da ikke kan dokumentere dette, må det enten være fordi det er noe galt med vitenskapen som fenomen (slik Aftenposten er påtagelig nær å antyde) eller det må være en sammensvergelse som hindrer sannheten i å komme frem.

Lest gjennom mine øyne var det tydelig at slike forestillinger lå og vaket like under overflaten i Aarbakke-utvalgets rapport, som, i toleransens og åpenhetens navn, innstilte på å bruke hundre millioner kroner på å forske på behandlingsformer som allerede er dokumentert å ikke virke. (I den grad man ønsker å bruke dem på å teste ut behandlingsformer som ikke er testet før eller hvor man ennå er i prosessen med å gjennomføre slike tester, er det selvsagt legitimt.)

En annen sak er at Aftenposten, en gang konservatismens fremste talerør hertillands, ved å hengi seg til denne type spekulasjoner viser at de har liten tillit til kapitalismen som drivkraft for utvikling av legemidler. Er det noe vi kan være rimelig sikker på når det gjelder legemiddelindustrien, er det at et ønske om profitt vil være langt overordnet ønsket om å undertrykke ikke-vestlig kunnskap.

Er det penger å tjene på å finne ikke-vestlige behandlingsformer som virker, er det all grunn til å tro at aktører innen legemiddelindustrien vil gjøre sitt ytterste for å finne ut av dette - forutsatt at man kan ta patent på sine funn. Men det er en annen debatt.

Powered by Labrador CMS