Blant annet kommer fire Fields-medaljører. Som kjent er det ingen Nobel-pris i matematikk, og Fields-medaljen som deles ut hvert fjerde år på verdenskongressen i matematikk, har vært den største utmerkelsen en matematiker kan oppnå. Rent prestisjemessig har den erstattet Nobel-prisen, men ingen penger er involvert, bare ære og berømmelse.
Under åpningen av Abel-konferansen presenterer statsråd Per Kristian Foss Abel-prisen som første gang skal deles ut neste år. Siden i fjor, da regjeringen opprettet Abels minnefond og bevilget 200 millioner kroner, har det vært arbeidet med formalitetene rundt prisen. Nå er alt på plass, og prosessen med å bestemme hvem som skal bli den aller første Abel-prisvinner kan starte opp.
Det perfekte hadde selvsagt vært å foreta den første prisutdelingen under 200-årsjubileet, men det var det ikke tid til; å få alle formalitetene på plass for så å finne en prisvinner var umulig i løpet av et snaut år. Allikevel deles det ut en pris, en spesiell engangspris, til Norges uten tvil største nålevende matematiker, Atle Selberg, Fields-medaljør og professor emeritus ved The Institute of Advanced Studies i Princeton. Han har vært en av verdens ledende matematikere i etterkrigstiden, mest kjent for sitt elementære bevis for primtallssetningen i tallteori som sier noe om fordelingen av primtall blant de andre tallene (i den relevante fagsjargongen betyr elementært at beviset ikke bygger på tunge resultater fra andre grener av matematikken, og ikke at det er enkelt; det er snareresvært komplisert) og for å ha funnet og bevist sporformelen, som er banebrytende innen sitt felt. Selberg var en selvskreven kandidat til en slik pris.
Minnefondets skal styres av Det Norske Videnskapsakademi, som oppnevner både styret for fondet, som skal stå for den administrative forvaltningen av avkastningen av fondet, og priskomiteen, som har oppgaven å peke ut prisvinnerne. Det kommer til å bli en svært krevende oppgave; jo mer prestisjefylt prisen blir, jo mer krevende blir oppgaven, og vi håper jo at Abel-prisen etter hvert skal oppleve den samme status som Nobel-prisen.
Ikke bare skal det velges mellom personer, med de avveininger og implikasjoner det fører med seg, men det ligger også en stor fagpolitisk innflytelse i å dele ut prisen, for hele fagretningen vil en Abel-prisvinner være prestisjetung.
Komiteen skal være internasjonal med representanter oppnevnt av The International Mathematical Union (IMU) som er den verdensomspennende faglige overbygningen, The European Mathematical Society (EMS), og det skal også være norsk representasjon gjennom Videnskapsakademiet.
Arbeidet i komiteen vil basere seg på et bredt oppnevnt, internasjonalt panel av fremstående matematikere som kan komme med forslag til priskandidater.
Det var på tide at også matematikken fikk sin plass i familien med store vitenskapelige priser, og det er å håpe at Abel-prisen etter hvert får den samme status som Nobel-prisen har, og at prisutdelingen gir den samme gjenklang i samfunnet som Nobel-prisen. Med et prisbeløp på omtrent seks millioner kroner - sammenlignbart med Nobelprisen, iallfall så lenge den norske kronen er sterk - og med den berømmelse Niels Henrik Abel har, er grunnlaget lagt. Med den støtte og oppmerksomhet arbeidet med prisen har fått så langt, både i internasjonale fagmiljøer, samt nasjonal og internasjonal presse, er det ikke sikkert det tar så veldig lang tid.
En Abel-pris utdelt i Norge, innsatt under 200-årsjubileet for hans fødsel, er nesten det perfekte scenario for en stor, ny vitenskapelig pris. Det utfyller Nobel-prisene rent faglig, og holder seg innen det nordiske området. Abel er uomtvistelig Nordens mest berømte matematiker. Han er også definitivt blant de største nordiske vitenskapsmenn med en aura neppe noen annen har. Det lå i kortene, for å si det slik, og heldigvis, bevilgende myndigheter så også tegningen. Allerede under forberedelsene til 1902, da man feiret 100-årsjubileet for Abels fødsel - med brask og bram, Fridjof Nansen som formann i festkomiteen og festkantate med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og musikk av Christian Sinding - ble det gjort seriøse forsøk på å opprette en Abel-pris.
Matematikermiljøet med Sophus Lie i spissen og med sterk støtte av kong Oscar arbeidet med finansieringen, men delvis på grunn den dårlige stemningen som hersket mellom brødrefolkene frem mot unionsoppløsningen, ble det ikke noe av.
Matematikk er et basalfag, mer basalt enn både fysikk og kjemi som begge hviler tung på matematikken. I tillegg til anvendelsen i naturvitenskap og teknologi har matematikken ben både i økonomi, samfunnsfag, filosofi og språkvitenskap, for ikke å glemme moderne datateknologi; både i utviklingen av maskinvare og programvare er matematikk vesentlig. Fremganger i matematikk er viktig for alle disse områdene, og bare av den grunn fortjener matematikken en plass i solen. Men matematikken har også en egen betydning for det menneskelige intellekt; et utløp for den evige trangen til å søke intellektuelle utfordringer og til å angripe uløste problemer. Matematikken er det suverent største og mest kompliserte intellektuelle byggverk menneskeheten har reist, og den fungerer som en utvidelse av intellektet, en forlengelse av vår forståelse inn i områder der ting enten er for små, for store, for langt bort eller for kompliserte til at vi fatter dem.
For matematikkmiljøet i Norge er en Abel-pris en stimulans uten sidestykke. Det innebærer blant annet at landet hvert eneste år besøkes av en av verdens største matematikere. En del av avkastningene av fondet vil bli brukt til faglig aktiviteter bygget rundt prisvinneren, og dette vil være en stor inspirasjonskilde for miljøet.
Og til slutt, men ikke minst, vil en matematikkpris på et slikt nivå, og med den omtalen i media vi håper den skal få, ha en svært positiv virkning på rekrutteringen. Det er et klart og tydelig signal til ungdommen om at matematikk er viktig og at det er ære og berømmelse å hente også innen det området. I følge statuttene skal en del av avkastningen fra fondet brukes til aktiviteter rettet mot ungdom og skole med tanke på å skape interesse, kanskje til og med entusiasme, for matematikk blant ungdom, og selvsagt, med tanke på å øke kunnskapene deres. Dette var en viktig del av begrunnelsen da regjeringen opprettet Abel-fondet. Niels Henrik Abel er med sin ungdommelighet en motvekt mot forestillingene om støvete professorer og kan fungere som et godt forbilde for ungdommen.
