- Forståelsen av rene medisinske behandlinger som ”virkelig effektive”, og psykologiske behandlinger som ineffektive, er ikke bare uheldig ved at det bygger opp under en dualistisk menneskeforståelse, det er også direkte feil, skriver forskerne bak dette debattinnlegget.

Psykologiske og sosiale faktorer er avgjørende for å forklare ryggsmerter

Debattinnlegg:

Medisinske behandlinger har i liten grad vist effekt for kroniske ryggpasienter.

18.3 2017 04:00

Forskning.no publiserte 7. mars en artikkel med tittelen «Antibiotika kan hjelpe mot intense ryggsmerter, men norske pasienter må vente». Dette er en feilrepresentasjon av både eksisterende rygg- og smerteforskning, og et tilsvar fra klinikere og forskere innen smertefeltet er påkrevd.

De fleste nordmenn opplever ryggsmerter i løpet av livet. Disse smertene går over av seg selv i de aller fleste tilfellene uten spesifikke tiltak. Men for noen – anslagsvis ti prosent – vedvarer plagene og utgjør en vesentlig byrde for pasienten, familie og samfunnet. Dette har ført til et vell av forskning som ser på hvorfor noen utvikler langvarige ryggsmerter og andre ikke. Denne forskningen blir i den nevnte artikkelen ignorert, bagatellisert og feilaktig fremstilt.

Ikke enighet blant fagpersoner

La oss begynne med noen fakta som er sentrale premisser for en videre diskusjon. Det er vist flere ganger at det er liten sammenheng mellom bildediagnostikk som MR-bilder, og ryggsmerter. En person kan ha store forandringer på bilder og lite smerter, eller ingen forandringer og store smerter. De fleste pasienter befinner seg et eller annet sted mellom disse ytterpunktene.

Det er heller ikke enighet blant fagpersoner (både klinikere og forskere) om hva en betydelig forandring er, Modic-forandringer inkludert. Et eksempel på denne uenigheten er at Modic-forandringer konsekvent ikke beskrives av røntgenlegene ved et av Norges største sykehus.

Dersom det nå er en synlig forandring bildene, så gir det nye utfordringer. For eksempel må det påvises at bakterien forårsaker ryggsmertene. Det betyr at den må opptre samtidig som forandringene på bildene, og at den ikke finnes hos personer uten ryggsmerter eller personer med ryggsmerter uten de aktuelle bildeforandringene. I tillegg må utrydding av denne bakterien kunne knyttes direkte til kurering av ryggsmertene hos personer med denne forandringen.

Psykologiske og sosiale faktorer

Det er heller ikke grunnlag for å hevde at skjevheter, prolaps eller belastninger som tungt fysisk arbeid forklarer utviklingen av langvarige ryggsmerter. Hva det derimot er sterke holdepunkter for, er at psykologiske og sosiale faktorer er avgjørende. Økonomiske problemer, mangel på sosial støtte, traumer, depresjon, angst og lav mestringstro er eksempler på faktorer som er godt dokumentert. Disse er viktige for å forstå hvorfor noen utvikler langvarige smerter mens andre ikke gjør det. Hode og kropp henger altså sammen, noe det er bred faglig enighet om innen smertefeltet.

Dette kan være vondt og vanskelig for tilhengere av den rene biomedisinske modellen å akseptere, men det får enda større konsekvenser når vi beveger oss over til pasientene. Forståelsen av rene medisinske behandlinger som «virkelig effektive», og psykologiske behandlinger som ineffektive, er ikke bare uheldig ved at det bygger opp under en dualistisk menneskeforståelse, det er også direkte feil.

Medisinske behandlinger har i liten grad vist effekt for gruppen av kroniske ryggpasienter, mens psykologiske og tverrfaglige tilnærminger har vist lovende effekt i å hjelpe ryggpasienter til et bedre jobb- og hverdagsliv.

Uforsvarlig kritikk

Etter vår mening er det uforsvarlig å kritisere eksisterende evidensbasert behandling, før vi en gang har data som kan dokumentere at det som hevdes i artikkelen er riktig.

For ikke å snakke om den potensielle placebo- og noceboeffekten man påfører ryggpasienter både i den planlagte studien og på legekontorer rundt om i Norge. Placebo er en positiv forventning til en behandling, og gir en økt nytteverdi av denne behandlingen. En nocebo derimot, er en negativ forventning til en behandling, og gir en dårligere nytteverdi av behandlingen. I ytterste konsekvens oppnår vi stigmatisering av personer som opplever at de psykologiske faktorene faktisk påvirker ryggsmertene deres, og at lidelsen reduseres ved å adressere disse faktorene.

Uheldige rollekonflikter

Og la oss til slutt se på grunnlaget for å bygge positive eller negative forventninger til antibiotikastudien. Ordbruken «Nobelprisforskning» som siteres i artikkelen i forskning.no kan forlede oss til å tro at forskningsresultatene av antibiotikabehandling ved ryggsmerter er fantastiske. La oss forsiktig bemerke at mannen bak denne uttalelsen på det tidspunktet hadde et firma sammen med de danske forskerne bak studien. Firmaet hadde som hensikt å tjene penger på denne forskningen, og forsvant påfallende brått da dette ble påpekt.

I tillegg har førsteforfatteren i «Nobelprisforskningen» flere private klinikker som reklamerer med at «vi kan kurere ryggsmerte» på sine hjemmesider.

På tross av at antibiotikastudien har blitt kritisert for en rekke svakheter, er altså forskerne skråsikre på en effekt som de i tillegg markedsfører og tjener penger på. Potensielle rollekonflikter som dette er viktige poeng å ha i bakhodet når studien skal tolkes, og ikke minst i formidlingen av den.

Usikker effekt

Dette er ikke i seg selv i konflikt med at man skal forfølge nye og interessante idéer i forskningssammenheng på en vitenskapelig redelig måte, slik som Storheim med flere nå gjør ved å etterprøve de danske resultatene i en blindet studie.

Dog bør det kunne forventes at forskning.no som en seriøs aktør i forskningsformidling tar høyde for dette i sin fremstilling av studien. For eksempel er det vist at uavhengige data ikke reproduserte de danske funnene. Derimot gav antibiotika en usikker effekt, og pasientene fikk en rekke bivirkninger.  

Dersom antibiotikabehandling nå skulle vise seg å redusere ryggplager, er det ikke dermed gitt at vi skal benytte oss av behandlingen. En eventuell effekt av antibiotika på ryggsmerter kan også skyldes antiinflammatoriske og immunmodulerende effekter. I så fall kan andre medikamentalternativer være bedre egnet uten den samme miljøbelastningen.

Den betydelige utbredelsen av antibiotikaresistens som potensielt følger langvarig antibiotikabehandling kan være langt mer alvorlig både for individet og for samfunnet enn det rygglidelsen er.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.