- Målet med dette arbeidet er å etablere en verdinøytral inndeling av landskapstyper, skriver forskerne bak dette debattinnlegget.

Misvisende om ny inndeling av landskapstyper for Norge

Debattinnlegg:

Arbeidet med ny landskapstypeinndeling har ikke noe å gjøre med hva som er verneverdig eller hvilke valg som skal tas i arealforvaltningen.

17.2 2017 13:54

forskning.no publiserte en nyhetssak om landskap 13. februar, under tittelen «Vil gjøre slutt på kranglingen om verneverdig landskap». Her tegnes et bilde av at det er krangling og maktkamp knyttet til arbeidet med landskapstypeinndeling i Norge. Det etterlates også et inntrykk av at landskapstypeinndelingen med tilhørende kart nærmest automatisk vil avgjøre et landskaps verdi.

Vi ser behov for å rette opp dette feilaktige inntrykket. Arbeidet  med ny landskapstypeinndeling har heller ikke noe å gjøre med hva som er verneverdig eller hvilke valg som skal tas i arealforvaltningen. 

Verktøy for mange typer bruk

Målet med dette arbeidet er derimot å etablere en verdinøytral inndeling av landskapstyper. Dette kan bli et verktøy for mange typer bruk i samfunnet, der ulike metoder knyttet til ulike formål kan legges til. Det vil være opp til forvaltningen og andre kompetansemiljøer hvordan et slikt kunnskapsgrunnlag skal tas videre.

Utviklingen av landskapstypeinndelinger som er vitenskapelig fundert, startet med et pilotprosjekt i Nordland. Dette var et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, Artsdatabanken, Naturhistorisk museum, UiO, Norsk institutt for naturforskning og andre fagmiljøer for å etablere en metode for å typifisere landskap og utvikle digitale kart. Resultatene fra Nordland videreføres nå i nasjonal skala for å etablere en ny landskapstypeinndeling, samt også utvikle et nasjonalt landskapstypekart.

Felles standard for å beskrive natur og økologi

Landskapstypeinndelingen er en del av NiN-systemet (Natur i Norge). Målet med NiN er å etablere en felles standard for å beskrive natur og økologi. Systemet er utviklet av Artsdatabanken i samarbeid med Naturhistorisk museum, UiO og norske fagmiljøer. NiN som felles faglig plattform er også stadfestet av Stortinget gjennom behandling av Stortingsmeldingen «Natur for livet».

Stortinget fastslår også at det skal utvikles en ny karttjeneste for stedfestet naturmangfold kalt «økologisk grunnkart». Landskapstypekartene vil inngå som viktige datasett i det økologiske grunnkartet. Arbeidet med etablering av det økologiske grunnkartet ledes av Miljødirektoratet, og vil skje i tett samarbeid med Artsdatabanken og relevante sektorer.

Redaktøren anmerker: Rune Halvorsen, som er en av forfatterne av dette debattinnlegget, er intervjuet i artikkelen som blir kritisert. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at han godkjente både egne sitater og fakta før artikkelen ble publisert. Men han har selvsagt all rett og mulighet til å kritisere hva forskning.no valgte å løfte fram i overskriften.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.

Dramaserien «Skam» bruker et av de eldste triksene i boken og utelater foreldre og andre voksne. I stedet spiller selve serien rollen som den voksne som gir ungdommene råd og viser hva som er greit.