- Dersom man spør folk om effekten av et forebyggende tiltak, får man ofte dårlige data. Det er for eksempel ofte et stort gap mellom hva folk tror virker og hva som faktisk virker, skriver Pål Kraft i dette debattinnlegget.

- Forskere velger den metoden som best kan gi gode data

Debattinnlegg:

Jeg er helt enig i at kvalitativ forskning er viktig for å få tilgang til folks subjektive livsverden. Det er for eksempel høyst relevant å spørre folk om deres holdninger til minoriteter. Men man må være klar over at de svarene man får har betydelige svakheter.

27.2 2017 10:12

Kirsti Malterud gjør meg en visitt i en kronikk som nylig ble publisert på forskning.no. Mye av det hun skriver er jeg helt enig i. Personkarakteristikkene hun gir meg er et lite fruktbart utgangspunkt for en akademisk diskusjon, så de lar jeg ligge.

Verre er det at kronikken i betydelig grad er basert på stråmannsargumenter og misforståelser. Det vil føre for langt å kommentere dem alle, så jeg begrenser meg til de viktigste.

Kvalitativ forskning støttes

Programmet Bedrehelse i Norges forskingsråd ønsker i sitt programnotat eksplisitt velkommen kvalitative prosjekter. Ved siste søknadsrunde kom det totalt 132 søknader, hvorav kun et svært lite mindretall var kvalitative. Alle søknader ble først vurdert på kvalitet og relevans av internasjonale ekspertpaneler. 

Kun søknader som i denne evalueringen fikk karakteren 5 eller bedre på kvalitet, ble realitetsbehandlet av programstyret. Det var tilfelle for 30 søknader. Ingen av disse var rent kvalitative, men tre søknader hadde elementer av kvalitativ forskning i seg.

Alle disse ble innvilget. Dette beviser at kvalitativ forskning støttes, så lenge det kommer søknader og disse når opp på kriteriene kvalitet og relevans.

Lite penger til kvalitativ helseforskning

Totalt sett bevilges det lite penger til kvalitativ helseforskning i Norges forskningsråd. Dette gjelder ikke bare i helseprogrammene, men også innenfor andre støtteformer som for eksempel FRIPRO og SFF. Det samme bildet ser man andre steder der det bevilges penger til helseforskning; i helseforetakene, på universitetene og i EU.

Det finnes god og relevant kvalitativ helseforskning, men denne type forskning stikker ikke av med mye forskningsfinansiering.

Innen mitt eget fagområde, psykologi, spiller kvalitativ forskning en lite fremtredende rolle. I de om lag 90 såkalte APA-tidsskriftene utgjør kvalitative artikler under en prosent av alle publiserte artikler. I de om lag 65 tidsskriftene som i Norge inngår som nivå2-tidsskrifter innen psykologi, utgjør kvalitative studier en svært liten andel. I de 50 høyest rangerte tidsskriftene innen psykologi forekommer bare unntaksvis kvalitative artikler.

Det finnes tidsskrifter der kvalitative artikler dominerer. Disse har imidlertid gjennomgående lav impaktfaktor. Det betyr at disse artiklene sjelden siteres av andre forskere og derved gjennomsnittlig spiller en begrenset rolle. Kvalitative artikler forekommer riktignok oftere i tverrfaglige tidsskrifter enn i disiplintidsskriftene.

Nye teknologier og metoder

Malterud mener jeg er gammeldags og henger fast i gamle forestillinger om metoder. Virkeligheten er helt motsatt. Jeg har påvist hvordan moderne kvantitativ og eksperimentell forskning drives fremover i rasende fart av nye teknologier for datainnsamling og –analyse. Mange av de metodene og analysene man gjør i dag var ikke tilgjengelige for få år siden.

Det holder å kaste et blikk på metoder og design som brukes innen eksperimentell psykologi, nevrovitenskap, genetikk, registerforskning, big data og statistisk modellering og prediksjon, som dominerer innen moderne psykologi.

Selv om metodemangfoldet innen kvalitativ forskning er stort, domineres i alle fall kvalitativ psykologisk forskning fremdeles av data innhentet ved dybdeintervjuer og case-studier. Dette er de samme metodene som har preget denne forskningen i mange tiår.

Den subjektive livsverden

Jeg er helt enig i at kvalitativ forskning er viktig for å få tilgang til folks subjektive livsverden. Det er for eksempel høyst relevant å spørre folk om deres holdninger til minoriteter. Men man må være klar over at de svarene man får har betydelige svakheter. Ofte er ikke folk klar over sine egne holdninger, eller de ønsker av ulike grunner ikke å gi direkte uttrykk for dem. Derfor bruker man i moderne psykologi målemetoder som gir tilgang til slike holdninger uten å måtte spørre personen selv. 

Andre teknologier gir tilgang til mer pålitelige data om folks preferanser, emosjoner, beslutningsmekanismer, intensjoner om fremtidig atferd og faktisk atferd. I moderne hjerneforskning ser man ikke bare at hjernen er aktiv eller hvilke områder som er aktive. I økende grad kan man også se innholdet i de mentale prosessene, altså hva personen tenker på.

Dette skjer blant annet innenfor et raskt voksende område (brain decoding), og hvor det gjøres store fremskritt som det rapporteres om i de mest prestisjefylte tidsskriftene.

Avdekker ikke årsakssammenhengene

I helseforskningen er det høyst relevant å spørre folk om hvordan de opplever hvordan det er å leve med sin egen sykdom.  Man kan også spørre dem om deres opplevelser av hvorfor de har fått denne sykdommen. Det man da får tilgang til er deres egen subjektive livsverden, som er interessant som forskningstema. Men man får ikke nødvendigvis tilgang til korrekte årsaksforklaringer.

Mange som rammes av Alzheimers sykdom har sine egne fortolkninger av hvorfor akkurat de ble rammet. Dette kan gi hint eller retninger som forskere kan lete videre etter. Men årsaksmekanismene bak Alzheimers sykdom blir neppe avdekket via kvalitative dybdeintervjuer. Det er trolig nettopp derfor slike studier ikke er dominerende i den internasjonale forskningslitteraturen på dette området.

Ofte et gap mellom hva folk tror virker og hva som virker

Ofte er det også relevant å spørre folk om hva de synes om forebyggende tiltak. Det kan for eksempel si noe om tiltakets legitimitet. Men dersom man spør folk om effekten av et forebyggende tiltak, får man ofte dårlige data.

Det er for eksempel ofte et stort gap mellom hva folk tror virker og hva som faktisk virker. Dette har man gjentatte ganger dokumentert innen for eksempel alkoholforskningen.

Derfor er det viktig å teste ut effekter av forebyggende tiltak med andre metoder enn bare ved å spørre folk om de virker, for eksempel ved bruk av eksperimenter eller tidsserieanalyser av atferd.

På samme måte kan man gjerne spørre folk om de selv mener at de blir påvirket av ulike tiltak. Eller om hvorfor de foretar bestemte valg eller beslutninger. Men man får ikke gode årsaksdata på denne måten.

Folk har i begrenset omfang tilgang til rådata om egne mentale prosesser. Introspeksjon gir sjelden pålitelig data om årsaksmekanismer. Mer enn 40 år med forskning har belyst dette i detalj.

Daglige sprang i kunnskapen om helse

Både kvantitativ og kvalitativ forskning er etablerte forskningsområder. Forskere velger den metoden som best kan gi gode data for å belyse den problemstillingen de studerer.

Innen helseforskning og psykologi synes valget i overveiende grad å falle på kvantitative og eksperimentelle metoder.

Ny teknologi har på disse områdene åpnet tilgangen til nye typer data, analyser og innsikter. Dette gir daglige sprang i kunnskapsstatusen på helseområdet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.