Norske myndigheter anbefaler at vi drikker melk, spiser frukt og bær, fisk og moderate mengder kjøtt. La folk få spise dette i fred, skriver Terese Glemminge Arnesen fra melk.no.

La folk få matro

Debattinnlegg:

Kan ikke de som ønsker å drikke melk, få lov til å fortsette med dette i fred uten at vi skal komplisere kosthold ytterligere?

16.1 2017 04:00

Tetyana Kalchenko stiller spørsmål ved journalisters og helsepersonells begeistring for melk, og lurer på om kunnskapsgrunnlaget deres er godt nok.

Glemmer hun at vi i Norge, i likhet med mange andre land, har et kostråd der helsemyndighetene anbefaler et daglig inntak av melk og magre meieriprodukter?

Å ha et kosthold bestående av belgvekster, fullkorn, nøtter og grønnsaker står på ingen måte i motsetning til også å inkludere melk og meieriprodukter i kostholdet.

Myndighetene anbefaler i tillegg å inkludere frukt og bær, fisk og moderate mengder kjøtt i et sunt og variert kosthold. Bør ikke helsepersonell i størst mulig grad formidle disse kostrådene som er basert på en objektiv og solid gjennomgang av all tilgjengelig forskning?

Hvorfor problematisere en trygg matvaregruppe?

Kalchenko mener at siden flesteparten av verdens befolkning ikke tåler laktose (melkesukker), betyr det at melk er en matvare mennesker fint klarer seg uten. Men er dette et argument som gjør melk noe mindre sunt for dem som faktisk tåler det?

Takket være en genetisk tilpasning som gjorde det mulig for oss å overleve siste istid tåler omkring 95-98 prosent av den etnisk norske voksne befolkningen laktose, se artikkel på melk.no. Det finnes også en rekke meieriprodukter naturlig frie for laktose, og et bredt utvalg av laktosefrie varianter i butikkene.

I Norge bidrar melk og meieriprodukter med over 60 prosent av jodinntaket og hele 70 prosent av kalsiuminntaket. På kjøpet får vi også et godt bidrag av høykvalitetsproteiner, vitamin B12, vitamin B2 og fosfor.

Vis raushet tilbake

Helsedirektoratet har, som Kalchenko skriver, anerkjent at et vegetarisk eller vegansk kosthold uten animalske matvarer kan dekke behovet for alle næringsstoffer om det settes sammen på riktig måte.

At myndighetene kommer med egne råd for dem som er veganere eller av andre årsaker velger å kutte ut blant annet melk og meieriprodukter, er noe Kalchenko til stadighet trekker frem. Kan hun ikke vise de samme myndighetene raushet tilbake ved å godta deres kostråd for alle andre som ikke deler hennes livssyn?

Melk og magre meieriprodukter er nemlig matvarer de fleste allerede foretrekker, matvarer som er lett tilgjengelige, forholdsvis billige og som har vært del av vår matkultur i årtusener. Ikke minst anbefaler norske myndigheter et daglig inntak av disse produktene av helsemessige årsaker.

Kan ikke de som ønsker det, få lov til å fortsette med dette i fred uten at vi skal komplisere kosthold ytterligere? Vi trenger fagpersoner som bidrar til matro og måltidsglede og ikke kompliserer ernæringsbudskap de fleste innen fagfeltet er enige i.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Ris og drikkevann inneholder uorganisk arsen, som er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker. Men hvor farlig er det egentlig? Svaret er ikke helt enkelt.