Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse - Les mer

Mors blodsukkerkurve påvirker barnets fødselsvekt

Kvinner med sene blodsukkertopper, som får høyt blodsukker sent i svangerskapet, bærer frem barn med høy fødselsvekt.

14.8 2014 05:00


Kroppens regulering av blodsukker under graviditeten kan gi viktig informasjon om helsa til både mor og barn.

Hvor høyt eller lavt blodsukkernivået er hos gravide kvinner, samt hvordan det utvikler seg i svangerskapet, kan gi viktig informasjon om helsa til både mor og barn. 

Til nå har det vært vanlig å analysere data om blodsukker ved å se på enkeltmålinger på gitte tidspunkt.

Problemet er at dette ikke viser variasjonen i kvinnenes blodsukkerkurve, ifølge biostatistiker Kathrine Frey Frøslie ved Universitetet i Oslo. 

Hun har testet ut en ny måte å måle blodsukkernivået hos gravide på, som gjør det mulig å kontinuerlig overvåke blodsukkeret, og dermed avdekke risiko. Blant annet om risiko for svangerskapsdiabetes og høy fødselsvekt.

Det er nemlig stor variasjon i kurveforløpene, og viktig informasjon å hente. Hos noen kvinner når blodsukkeret toppen seint, hos andre tidlig.

- Damene med en sein blodsukkertopp tidlig i svangerskapet er de som ligger dårligst an, også når det gjelder å få svangerskapsdiabetes, forteller forskeren, og legger til:

- Dette hjelper oss til å forstå hva som foregår. Kurver som avviker tydelig, tidlig i svangerskapet, forteller oss at her er det allerede noe som er galt, selv om enkeltverdier ikke nødvendigvis ser så ekstreme ut, påpeker Frøslie.

Bølgete blodsukkerkurver

Blodsukkermålinger forteller hvor mye sukker, i form av glukose, som fraktes rundt i blodårene til enhver tid.

Vi kan tenke på blodsukkernivået som en sammenhengende kurve som svinger opp og ned i løpet av dagen. Når vi spiser, stiger blodsukkeret. Etter maten synker det gradvis igjen.

Svingningene gir et bilde av hvordan kroppen omdanner næringen vi tar til oss til energi. Hos noen mennesker stiger blodsukkeret raskt etter et måltid, og går raskt ned igjen, mens andre får blodsukkertoppen litt seinere.


 

Risiko for høy fødselsvekt

I studien fant hun og kollegaene at kvinner med sene blodsukkertopper, som får høyt blodsukker sent i svangerskapet, bærer frem barn med høy fødselsvekt. 

En sen blodsukkertopp vil si at kvinnen når sitt maksimale blodsukkernivå sent etter et måltid. Kombinert med høye blodsukkerverdier påvirker dette barnets fettprosent.

Kvinner med lite svingning i blodsukkerkurvene tidlig i svangerskapet, men høyt blodsukkernivå nær termin, får barn med høyt insulinnivå. 

Studien er en del av STORK-studien ved Oslo universitetssykehus, der forskerne har fulgt over 1000 friske kvinner gjennom svangerskap og fødsel. Foruten blodsukkerregulering, har forskerne også målt kroppsmasseindeks og betennelsesmarkører i blodet. 

Kvinnene i Frøslies studie ble gitt sukkervann tidlig og sent i svangerskapet. Hver halvtime ble blodsukkeret målt - tilsammen fem ganger per undersøkelse.

- Jeg har brukt alle målingene i løpet av testen, og laget sammenhengende, bølgete blodsukkerkurver for hver dame. Så har jeg undersøkt hva slags informasjon som ligger i formen på disse kurvene, forklarer hun.

Relevant for diabetikere

- For å se hvordan reguleringen av blodsukker påvirker barnet i magen, har jeg analysert kurvene både fra tidlig og seint i svangerskapet, forklarer Frøslie.

Metoden kalles funksjonell dataanalyse.

- Den er relativt ny, og har vært brukt blant annet innen nevropsykologi og bevegelsesanalyse. Ingen har brukt funksjonell dataanalyse på blodsukker tidligere, og dette er et område hvor disse metodene bør bli brukt, sier Frøslie.

Såkalt orale sukkertoleransetester med mange målinger krever imidlertid både tid og ressurser, og brukes derfor ikke i klinisk praksis i dag. Dermed er det en vei å gå før det eventuelt blir vanlig å undersøke blodsukkerkurvene til gravide kvinner.

Forskeren mener at metoden for å måle blodsukkerkurver, også kan ha relevans for diabetikere

- Data fra de relativt nye apparatene for kontinuerlig overvåkning av blodsukkeret som dagens diabetikere går med, blir analysert med enkle gjennomsnitt. Men de bør virkelig analyseres ved hjelp av funksjonell dataanalyse, sier forskeren, som har vært stipendiat ved Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse. 

Blodsukkeret øker utover i graviditeten

De fleste friske, gravide kvinner utvikler en viss insulinresistens i løpet av graviditeten.


- Damene med en sein blodsukkertopp tidlig i svangerskapet er de som ligger dårligst an, også når det gjelder å få svangerskapsdiabetes, sier Kathrine Frey Frøslie er biostatistiker og forsker ved Avdeling for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo.

Insulin er det viktigste hormonet for kroppens regulering av blodsukker, fordi det er døråpneren som gjør at sukkeret kan tas opp i cellene. Insulinresistens gir høyere blodsukker, spesielt etter måltider. For noen ender det med diagnosen svangerskapsdiabetes.

Sammenhengene mellom høyt blodsukkernivå og negative helseeffekter gjelder ikke kun for kvinner med en diabetesdiagnose. Økte verdier som er innenfor normalen kan også gi uheldige effekter for mor og barn. Barnet kan bli overforet om mor har for høyt blodsukker.

- Generelt blir blodsukkernivået noe høyere seint i svangerskapet. Toppene kommer litt seinere, og blodsukkeret går ikke like raskt ned, forteller Frøslie.

Hun forklarer at dette kanskje var en fordel i urtida, for å sørge for nok næring til det voksende barnet i magen.

- I perioder hvor det var dårlig med mat, ville fosteret likevel få sitt ved at mors blodsukker var over et visst nivå, forklarer hun. I dag er fedme og høyt blodsukker økende samfunnsproblemer, og utbredt hos kvinner allerede før de blir gravide. Dermed er det flere som ender opp med altfor høyt blodsukker i løpet av graviditeten.

Må etterprøves

Kunnskapen om variasjonen i blodsukkerkurvene, og om hvordan dette påvirker både mor og barn, er et viktig bidrag.

- Når det gjelder barnets fettprosent og insulinnivå har vi ikke så store utvalg. Derfor er dette resultater som må etterprøves, sier Frøslie.

Fra et klinisk ståsted bekrefter funnene at tidsutviklingen for blodsukkerkurvene er viktig, både for den gravide kvinnen og for fosteret hun bærer på.

- Data fra svangerskap og fødsel kan slik gi viktig innsikt i sentrale biologiske mekanismer, forutsatt at tallmaterialet blir analysert med tilstrekkelig avanserte statistiske metoder, sier Frøslie.

Det er de fysiologiske prosessenes kompleksitet som gjør det nødvendig å ta i bruk statistiske analysemetoder som ikke er en del av det tradisjonelle repertoaret i klinisk forskning.

Referanser:

Frøslie KF m.fl; Shape information in repeated glucose curves during pregnancy provided significant physiological information for neonatal outcomes, PLoS One, 9 (3), e90798, mars 2014.

Frøslie KF m.fl; Shape information from glucose curves: Functional data analysis compared with traditional summary measures; BMC Medical Research Methodology 2013, 13:6

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse