Pasienter som er innlagt med depresjon, er i gjennomsnitt innlagt 30 dager kortere hvis de ligger på lyse rom.

Lys har stor effekt på depresjon

Sykehusrom med mye sollys forkorter innleggelsen for pasienter med depresjon med opptil 30 dager: – Interessant og overraskende at lyset har en så stor effekt, sier forskeren bak den nye studien.

20.8 2017 04:00

Du har garantert opplevd at humøret er en smule bedre når sola endelig titter frem fra en grå himmel. Nå antyder en ny studie at sollys også kan ha en effekt hos mennesker som lider av alvorlig depresjon.

Et team av danske forskere dokumenterer nå at depressive personer som er innlagt på lysere rom, i gjennomsnitt er innlagt 30 dager kortere.

– Vi har etter hvert mange studier som har vist hvor gunstig lys er for oss mennesker. Men det er interessant og overraskende at dagslyset har en så stor effekt på innleggelsestiden av personer med depresjon, sier Klaus Martiny, klinisk førsteamanuensis fra Københavns Universitet og en av forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet Neuropsychobiology.

Pasienter ble skrevet ut 30 dager tidligere

Martiny og kollegene hans hadde gjennom forskning og fra praktisk erfaring opplevd at lys hadde en gunstig effekt på pasientene. Derfor studerte de hvordan 67 personer med depresjon reagerte på sollys under oppholdet Psykiatrisk Center ved Rigshospitalet i København.

Styrken av dagslyset plassert mot sørøst målte forskerne til å være 20 ganger sterkere enn i rommene mot nordvest.

  • 29 av pasientene som lå i sørøstvendte rom med mye sollys, ble skrevet ut etter gjennomsnittlig 29 dager.
  • Det var 30 dager tidligere enn pasientene i nordvestvendte rom, som ble skrevet ut etter 59 dager i gjennomsnitt.

Her et av de mørke sykehusrommene (t.v.), plassert mot nordvest, og et av de lyse rommene (t.h.), plassert mot sørøst. Bildene er tatt på samme tidspunkt, klokken 12.00, ved vårjevndøgn (20. mars). (Foto: Carlo Volf, MAA)

Lysets effekt viktigere enn antatt

Ifølge Martiny er lyset gunstig blant annet fordi det hjelper til med å opprettholde en god døgnrytme, som er nødvendig for å komme raskere gjennom sykdomsforløpet.

– Lysmiljøet er viktigere enn vi hittil har antatt. Så det er positivt at det har kommet økt oppmerksomhet på lysmiljøet de siste par årene, både i befolkningen og på landets sykehus, sier Martiny.

Også andre har gode erfaringer med å bruke lys aktivt i behandlingene.

– Jeg synes det er svært interessant at man kan påvise hvordan arkitekturen spiller inn på helsen. Konklusjonene stemmer overens med andre studier på området, der lys har blitt kombinert med antidepressiv medisiner. Vi vet at bruk av lyslamper er effektivt når det er vinter, sier Poul Videbech, som er professor og overlege ved Psykiatrisk Center i Glostrup i Danmark.

Viktig for fremtidens sykehus


Lyset har en så gunstig effekt på pasientene at det bør føre til endringer på sykehusene, mener forskerne. (Foto: l i g h t p o e t / Shutterstock / NTB scanpix)

Begge forskerne er enige om at lys bør være en viktig faktor i planleggingen av sykehus. Det kan for eksempel være mulig å bruke kunstig dagslys fra spesialproduserte lamper, også kalt dynamisk lys.

Dynamisk lys inneholder bestemte nyanser. De nyansene oppfatter hjernen på samme måte som hvis det var naturlig lys fra solen.

Poul Videbech ser det som en naturlig del av planleggingen av fremtidens sykehus:

– Ved planlegging av nye sykehus bør det være lyspaneler på rom som er mørke på grunn av plassering, sier Videbech.

Flere sykehus bruker dynamisk lys

Utviklingen går fra å bruke individuell lysterapi med lyslamper til å innrette avdelingene med dynamisk lysstyring, som styrer intensitet og fargesammensetning. Dermed blir belysningen optimal gjennom døgnet.

– På de gamle sykehusene sørget man for at pasientstuene lå på solsiden, mens dette ikke har blitt tatt med i de nyere sykehusene. Heldigvis er det nå på mange psykiatriske sykehus som har installert dynamisk lys, sier Klaus Martiny.

Han mener at behandling med lys kan være et effektivt supplement til den øvrige behandlingen. Ifølge Psykiatrifondet består behandling av en alvorlig depresjon ofte av en kombinasjon av medisiner, terapeutiske samtaler, kosthold og mosjon.

Også verdt å vurdere for friske

For personer som tidligere har hatt depresjon, er søvn og dermed også lys en viktig del av forebyggelsen av tilbakefall, forklarer Poul Videbech. Men også for friske personer er det kunnskap å hente fra studien:

– Mange føler seg slitne om vinteren. Friske mennesker bør vurdere om de kan åpne opp persienner eller gardiner, eller om de bor et sted som er for mørkt, sier Videbech.

Han forklarer dessuten at hvis man sørger for å oppholde seg mer i solen, kan sollyset bidra til en bedre døgnrytme, økt energinivå og dermed også være med på å redusere risikoen for depresjon.

– Dette er en interessant liten studie, men vi mangler fortsatt mer grunnforskning. Hvordan påvirker lys for eksempel hjernene våre? Og hva betyr døgnrytmen for sykdom og helse? avslutter Videbech.

Referanse:

K. Gbyl mfl: «Depressed Patients Hospitalized in Southeast-Facing Rooms Are Discharged Earlier than Patients in Northwest-Facing Rooms», Neuropsychobiology (2017), doi.org/10.1159/000477249 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Når blir man innlagt med depresjon?

Det er typisk bare mennesker som lider av veldig alvorlig depresjon, eller som står i fare for å begå selvmord, som blir innlagt på en psykiatrisk avdeling.

Ved lettere eller moderat depresjon vil personen ofte kunne få behandling i samarbeid med legen sin, en psykolog eller privatpraktiserende psykiater.

Kilde: psykiatrifonden.dk

Kjennetegn ved depresjon

Depresjon er kjennetegnet ved at man føler seg trist, nedtrykt og sliten over en lengre periode uten å kunne peke på en årsak.

Depresjon kan dessuten påvirke selvtilliten, konsentrasjonen, søvnen og appetitten og kan i alvorlige tilfeller føre til selvmordstanker.

Omkring 15–25 prosent av alle kvinner og 7–12 prosent av alle menn får en behandlingskrevende depresjon i løpet av livet.

Kilde: sundhed.dk