Sprøyte fjerner fettet

Et nytt, dansk slankemiddel kan hjelpe alvorlig overvektige mennesker til å slanke seg gjennom en daglig sprøyte.
20.9 2011 05:00


Det nye slankemiddelet reduserer livmålet, men kan også ha gunstig effekt på høyt blodtrykk og kolesterol, samt risikoen for diabetes.

Et lite stikk om dagen kan bli det nye våpenet i kampen mot fedme og alvorlig overvekt. Det viser forsøk med et nytt slankemiddel kalt Liraglutide, som i motsetning til mange andre slankemidler skal sprøytes inn i kroppen.

Det nye legemiddelet er utviklet av Novo Nordisk og er nylig testet av europeiske forskere. Resultatet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Obesity.

– Resultatene etter de såkalte fase 2-forsøkene viser at en daglig innsprøyting av Liraglutide gir et varig vekttap stort sett uten bivirkninger, forteller professor Arne Astrup, instituttleder på Institut for Human Ernæring ved Københavns Universitet. Han er en av forskerne som har stått i spissen for undersøkelsen.

Legemiddelet har også positiv effekt på fedmerelaterte faktorer som høyt blodtrykk og kolesterol, som øker faren for hjerte- og karsykdommer. Dessuten gir det en markant lavere risiko for diabetes og prediabetes, som er et forstadium til type 2-diabetes.

Stimulerer metthetsfølelsen

Liraglutide er et legemiddel basert på det naturlige hormonet GLP-1. Opprinnelig ble det utviklet av Novo Nordisk til behandling av pasienter med type 2-diabetes, for regulering av blodsukkeret, men det viste seg at litt høyere doser ga økt metthetsfølelse.

– Det naturlige hormonet GLP-1 har denne funksjonen. Problemet er at dette hormonet blir brutt i ned blodet og forsvinner i løpet av få minutter. Men Novo Nordisk har klart å endre det litt, slik at det ikke blir brutt ned like raskt, forklarer Astrup.

Ingen alvorlige bivirkninger

Det nye slankemiddelet gir ifølge Astrup ikke de bivirkningene som mange andre slankemidler er blitt kritisert for.

– Vi har sett eksempler på at andre slankemidler gir økt risiko for depresjoner og en negativ påvirkning av kolesterolnivået, men Liraglutide gir ikke slike problemer, erklærer han.

I det hele tatt har forsøkene med det nye slankemiddelet vist seg å medføre få bivirkninger.

– I den første studien kunne vi generelt se en liten stigning i pulsen, noe vi har holdt øye med. Men ved behandling over tid falt pulsen igjen, sier Astrup.

Han forklarer at 15 prosent av forsøkspersonene fikk symptomer som kvalme og oppkast ved den høyeste dosen.

Men kvalmen er doserelatert, noe som vil si at pasienter som får kvalme, kan redusere inntaket og fremdeles oppleve vekttap, ifølge forskerne.

Vekttapet er varig etter to år

I forsøket ble 564 fete eller alvorlig overvektige forsøkspersoner tilfeldig delt inn i tre grupper: Noen fikk det nye legemiddelet, noen fikk placebo og noen fikk Orlistat, et middel som hindrer at fett blir tatt opp i kroppen.

Undersøkelsen var dobbeltblind, som vil si at verken deltakerne eller forskerne visste hvem som fikk det aktive stoffet og hvem som fikk luremedisin.

Forsøkspersonene fikk en daglig innsprøyting i en periode på tyve uker, samtidig som de var på diett og drev mosjon. Deretter ble forsøket forlenget til to år. 398 forsøksdeltakere startet på forlengelsen, og 268 fullførte.

Etter et år hadde forsøkspersonene på Liraglutide gått ned 5,8 kilo mer enn de som fikk placebo og 3,8 kg mer enn de som fikk Orlistat.

Etter to år hadde de gått ned 3 kg mer enn de som fikk Orlistat.

Generelt opprettholdt deltakere på Liraglutide et vekttap på 7,8 kg etter to år. Samtidig falt forekomsten av prediabetes med 52 prosent, mens 59 prosent fikk et forbedret blodtrykk.

Bare for alvorlig overvektige


Liraglutide kan kanskje bli tillatt for personer med følgesykdommer ved mindre grader av overvekt; for eksempel blodtrykksforhøyelse eller slitasjegikt i knærne – tilstander hvor et vekttap vil ha god effekt på lidelsen.

Det nye slankemiddelet er ikke beregnet til folk som bare har noen kilo for mye.

Liraglutide vil bli et reseptbelagt legemiddel til behandling av alvorlig fedme, der pasientene har betydelige helseproblemer og ikke kan slanke seg på annen måte.

– Behandling er et alvorlig skritt å ta. Man skal ikke behandle friske mennesker med legemidler; det vil være betenkelig å behandle et par kilo overvekt med legemidler. Kostomlegging og støtte fra en ernæringsfysiolog kan klare det problemet, erklærer Astrup.

Han mener det er en fordel at det er en sprøyte og ikke en slankepille, fordi fristelsen da blir mindre for de som bare ønsker hjelp før bikinisesongen.

– Man kan si at hvis alternativet er en magesekksoperasjon, er det bedre å få et daglig stikk. Men historien har lært oss at det iblant først når legemiddelet har vært på markedet i mange år man finner sjeldne, men alvorlige bivirkninger.

– Det betyr ikke så mye hvis det er syke mennesker man har behandlet og gevinsten er stor. Men for helt friske personer med et par ekstra kilo, er det ikke bra, erklærer Astrup.

Astrup sitter i et rådgivende organ hos Novo Nordisk og tidligere har holdt foredrag som selskapet har honorert ham for, men han forklarer at han ikke vil tjene penger på om legemiddelet blir en salgssuksess.

Professor godkjenner studien

Videnskab.dk har bedt en annen professor i farmakologi, Thue W. Schwartz, om å vurdere studien.

Han er professor på Institut for Neurovidenskab og Farmakologi på Københavns Universitet og tidligere forskningssjef på bioteknologiselskapet 7TM Pharma, som også forsker på legemidler mot fedme.

– Det er et godt forsøk og et svært spennende middel mot fedme, med en temmelig god påvist effekt, mener han.

– For bare få år siden var det ikke mange, inkludert Novo Nordisk, som trodde det ville bli relevant med injeksjonslegemidler mot fedme. Men i mellomtiden er de fleste andre slankemidlene blitt trukket fra markedet eller fra de siste fasene av utviklingen. Det er nesten bare Liraglutide igjen; det ser til gjengjeld lovende ut, forteller Schwartz.

Novo Nordisk opplyser at de nylig er gått i gang med å teste Liraglutide i store fase 3-forsøk. Hvis forsøkene går etter planen, vil det være på markedet omkring år 2015.

_________________________________________

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

A. Astrup mfl: Safety, tolerability and sustained weight loss over 2 years with the once-daily human GLP-1 analog, liraglutide. International Journal of Obesity advance online publication 16 August 2011; doi: 10.1038/ijo.2011.158

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Utvikling av legemidler

For å sikre at et stoff virkelig kan brukes på mennesker, må det gjennom fire testfaser: Fase 1, fase 2, fase 3 og fase 4.

Fase 1 varer 1–1,5 år. 50-200 friske mennesker får en lav dose av stoffet.

Fase 2 varer 2–3 år og inkluderer 200–600 pasienter fra forskjellige folkeslag.

Fase 3 er den siste før en medisin blir sendt ut på markedet. Den varer 3–4 år og det inngår 2000–4000 pasienter, blant annet en gruppe som får en uvirksom placebomedisin og en gruppe som får en annen medisin som allerede er godkjent.

Fase 4 kan vare måneder eller år. Når et legemiddel har greid seg gjennom fase 3, blir all informasjon samlet og sendt inn til helsemyndighetene i blant annet Europa, USA og Japan, som skal godkjenne legemidlet.

Veien fram

Prosessen fra tidspunktet et legemiddelfirma starter utviklingen av en medisin, til den kommer på markedet, er omfattende:

  • Det tar ofte 15 år
  • Medisinen er blitt testet på mellom 2000 og 5000 mennesker
  • Omkring 500 000 stoffer er undersøkt og kassert
  • Man har brukt 15-20 milliarder kroner, inkludert 8 milliarder til stoffer som ble forkastet underveis

Kilde: Lundbeck