En salve påføres kreftområdet, før en lampe rettes mot feltet. Kreftcellene er blitt lysømfientlige og dør, mens de friske cellene tåler lys like godt som før. Resultatet er mange helbredede kreftpasienter og et lovende norsk firma; PhotoCure.
"OPPLYST PASIENT: Pasienten som får fotokjemisk behandling, blir belyst med en spesiallampe som er utviklet av PhotoCure og forskere ved Radiumhospitalet. Det eksepsjonelle er likevel ikke lyset, men salven som er påsmurt kreftområdet. (Foto: Trond Warloe)"
Den nye kreftbehandlingsmetoden kalles fotokjemoterapi (PCT) eller fotodynamisk terapi (PDT). Den bygger på såkalt fotosensibiliterende stoffer, som blir giftige når de belyses.
Overlege Trond Warloe tok sin doktorgrad på slik behandling ved Radiumhospitalet i 1995, og har helbredet mange hudkreftpasienter med metoden. En gruppe ved Radiumhospitalet har spesialisert seg på å bruke et derivat av stoffet 5-aminolevulinsyre, ALA, som kan blandes i en salve og smøres direkte på det syke hudområdet. Noen timer senere belyses det med rødt lys fra en halogenpære. - Vi har meget gode resultater når det gjelder pasienter med basal-cellekarsinom, en overfladisk hudkreft som er meget hyppig. Hos mer enn 90 prosent blir kreften borte for godt. I tillegg til et bra kosmetisk resultat, er det få bivirkninger, og metoden er langt billigere enn tradisjonell kreftbehandling, forteller Warloe.
- Metoder for å bruke fotokjemoterapi med ALA (eller ALA-ester) i bl.a. munnhulen, luftveiene, spiserøret, magesekken, endetarmen og urinblæren, er under utvikling. Da er det snakk om innvendig belysning - endoskopi. Med fotokjemoterapi kan vi helbrede kreften uten å måtte fjerne hele eller deler av organet, sier Warloe. Han er sikker på at metoden kommer til å få stor betydning både i kreftbehandling og behandling av andre lidelser som psoiasis, acne, kondylomer og blødninger fra livmorslimhinnen.
"KLINISK FORSKER: Overlege Trond Warloe er en av ekspertene som behandler kreftpasienter med fotokjemoterapi, og som forsker på metoden. (Foto: Mona Gravningen Rygh)"
Det arbeides med ALA i mange land, men ved Radiumhospitalet har det utviklet seg et spisskompetansemiljø av verdensklasse. Mens klinikere forsker på optimalisering av selve behandlingen, fortsetter en annen gruppe sin pionérpregede grunnforskning, som startet allerede på 70-tallet. Der skjer det fortsatt spennende ting: Det arbeides nå med varianter av ALA som er så lovende at det er dannet et eget selskap - PhotoCure - som har søkt patent i over 30 land på anvendelse av flere stoffer. - Investeringene som er gjort i PhotoCure, brukes bl.a. til toksikologiske utredninger og klinisk utprøving. Vi håper at de stoffene som er funnet, kan bli godkjent som legemidler i løpet av to-tre år, sier Warloe.
Lovende prosjekt i Kina
Forskerne ved Radiumhospitalet innledet i fjor et samarbeidsprosjekt med kinesiske kolleger. I Henan-provinsen langs Den gule flod er det nemlig 200 ganger høyere forekomst av spiserørskreft enn gjennomsnittet i Norge. Man regner med at befolkningen får i seg uidentifiserte kreftfremkallende stoffer i maten. De pasientene som ble plukket ut for fotokjemoterapi, hadde kreft i et tidlig stadium, noe som betød at man hadde litt tid til å prøve ut behandlingen. For disse pasientene ville vellykket behandling bety at de unngikk å få operert bort mesteparten av spiserøret.
- Den nylig utførte tremånedersoppfølgningen viste helbredelse hos ca. 50 prosent. Vi regner med at halvparten av de ikke-helbredede vil bli friske ved fornyet kur, slik at vi kommer opp i minst 75 prosents helbredelse - et svært gledelig resultat. Paientene må imidlertid følges over lang tid. Faren for at de får ny kreft er stor, fordi de kreftfremkallende stoffene ikke er fjernet, sier Warloe.
