Personer som blir vaksinert mot kopper eller tuberkulose, har lavere risiko for å få HIV. De gir bedre beskyttelse enn de vaksinene forskere har utviklet mot sykdommen.

Beskytter gamle vaksiner mot HIV?

Vaksiner mot tuberkulose og kopper ser ut til å beskytter mot HIV. Derfor bør helsemyndighetene fortsette med å vaksinere mot tuberkulose, mener forskere. 

2.8 2017 04:00

HIV er langt mindre utbredt blant folk som har fått vaksine mot kopper og BCG-vaksinen mot tuberkulose.

Forskere fra Statens Serum Institut i Danmark har undersøkt om det er en mulig sammenheng mellom vaksinene og HIV-1 i Danmark og i Guinea-Bissau i Vest-Afrika. Dette er den vanligste typen av HIV.

Det finnes idag ikke noen godkjent vaksine mot HIV. I 2015 ble 2,1 millioner mennesker smittet av sykdommen, og én million døde av den.

– Dette tyder på at BCG fortsatt bør brukes i de landene som har den i vaksinasjonsprogrammet. Vi håper at resultatene våre kan bidra til utviklingen av en effektiv vaksine mot HIV-1, forteller Andreas Rieckmann, ph.d.-student ved Statens Serum Institut og Syddansk Universitet .

Sammen med postdoktor Marie Villumsen fra Avdeling for Klinisk Epidemiologi ved Frederiksberg Hospital står han bak den nye studien.

Kopper er i dag utryddet, men tuberkulosevaksinen fortsatt brukes i mange land. I Norge ble denne vaksinen tatt ut av vaksineprogrammet i 2009, og blir nå bare gitt til barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. 

Forskningen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Open Forum Infectious Diseases.

Over 30 prosent beskyttelse

Den nye forskningen består av to mindre studier – en fra Danmark og en fra Guinea-Bissau. Forskerne har sammenlignet forekomsten av HIV-1 blant to grupper av personer: de som har fått en av de to vaksinene, og de som ikke har det.

Dene ene studien er basert på 46 000 dansker som ble født i København mellom 1965 og 1976, da både koppevaksinen og BCG-vaksinen gradvis ble faset ut.

De som fikk en av de to vaksinene, hadde 30 prosent mindre risiko for HIV-1. I alt var 104 smittet.

I studien fra Guinea-Bissau undersøkt forskerne 1751 afrikanere. De vaksinerte hadde 38 prosent lavere risiko. I alt var 75 av personene HIV-smittet. 

– Det er selvfølgelig noen usikkerheter i resultatene, siden det er forholdsvis små studier, men jeg synes at det er veldig interessant at de to vaksinene ser ut til å gi så god beskyttelse mot HIV-1, sier Rieckmann.

– Det finnes ingen godkjente vaksiner mot HIV. Noen er under utvikling, og de beste gir 31 prosent beskyttelse – altså det samme som vi finner her. Forhåpentligvis kan studiene våre bidra til utviklingen av en effektiv vaksine, legger han til.

Ikke overraskende

Den nye forskningen stemmer godt overens med tidligere studier av BCG-vaksinens effekter på andre sykdommer i både dyr og mennesker.

Professor Ib Christian Bygbjerg fra Afsnittet for Global Helse ved Københavns Universitet er ikke overrasket over effekten på HIV-1.

Han synes det virker logisk at BCG-vaksinen har en effekt på immunitet, og dermed også mot HIV-1.

Bygbjerg har ikke deltatt i den nye studien, men han har lest artikkelen og kjenner dessuten til SSI-forskernes tidligere forskning på effekter knyttet til vaksiner.

– Alle former for medisiner har noen utilsiktede virkninger, og de kan være positive eller negative. Her finner de positive effekter av vaksiner. Det at effekten er funnet i to ulike studier, gjør det mer overbevisende, mener Bygbjerg.

Han er enig i at en større forståelse av de mekanismene som ligger til grunn for effektene, kan bidra til utviklingen av nye vaksiner mot HIV-1.

– BCG-vaksinen er ikke løsningen på HIV-problemet, for den gir ikke 100 prosents beskyttelse. Men vi bør vurdere om vi skal erstatte BCG-vaksinen med en ny og mer effektiv vaksine mot tuberkulose hvis vi samtidig fjerner en beskyttende effekt mot HIV-1, sier Bygbjerg.

Fortsett å gi vaksine


Mesteparten av verdens HIV-smittede befolkning bor i Afrika sør for Sahara. (Foto: Leonie Broekstra / Shutterstock / NTB scanpix)

Peter Johannes Holst er førsteamanuensis ved Institut for Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet og forsker blant annet på HIV.

Han har også lest den nye studien og er også begeistret for resultatet.

– BCG-vaksinen er en av de mest brukte og gunstige for immunforsvaret. Det har mange studier vist. Her får vi nye beviser for beskyttelse mot et konkret virus – nemlig HIV-1 – og det er interessant, sier Holst.

Han forteller at vi har store hull i forståelsen av hvorfor vaksiner som BCG kan beskytte mot andre sykdommer enn de de er rettet mot.

Foreløpig bør myndigheten fortsette å bruke BCG-vaksinen i de landene der risikoen for HIV-1 er høy.

– BCG-vaksinen er enormt gunstig for barn, og dette er enda et argument for å fortsette å gi den, sier Holst.

Vaksiner lukker døren til cellene

At vaksiner mot kopper og tuberkulose kan beskytte mot HIV-1, skyldes ifølge Andreas Rieckmann at de påvirker en type hvite blodlegemer som kalles T-lymfocytter.

HIV-1 infiserer disse cellene, og for å komme inn i dem bruker de en reseptor som kalles CCR5.

Flere studier har ifølge Rieckmann pekt på at koppevaksinen reduserer mengden CCR5-reseptorer på overflaten av T-lymfocyttene.

– Det er et eksempel på at vaksiner kan påvirke immunforsvaret slik at de beskytter mot mer enn bare de sykdommene de er rettet mot. Hvis vi kan gjenta resultatene våre andre steder i verden, vil det gjøre vaksinene til noen av de mest effektive mot HIV-1, sier Rieckmann.

Bør beholdes i programmet

Ifølge Andreas Rieckmann indikerer den forskningen at land med mye HIV bør beholde tuberkulosevaksinen BCG, og ikke fase den ut som blant annet i Danmark.

WHO anbefaler at BCG inngår i barnevaksinasjonsprogrammer verden over, og de fleste land som har høy forekomst av HIV-1, har den også med i programmet sitt.

Dessuten åpner forskningen opp for flere studier av uventede effekter av vaksiner.

Blant annet kunne det ifølge forskeren være interessant å undersøke om det ville gi en ytterligere beskyttelse mot HIV-1 hvis leger vaksinerte befolkningen med BCG én gang til.

– Det kan være at man på den måten kan øke effekten slik at beskyttelsen blir enda bedre. Det kan fremtidige studier viser, sier Rieckmann.

Referanse:

A. Rieckmann mfl: «The effect of smallpox and BCG vaccination on the risk of HIV-1 infection in Guinea-Bissau and Denmark», Open Forum Infectious Diseases, juni 2017, doi: 10.1093/ofid/ofx130

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

  • Kopper- og tuberkulosevaksinene kan kanskje gi opp mot 30 prosent beskyttelse mot HIV-1.
  • Det finnes ikke noen bedre vaksiner mot HIV – verken eksisterende eller under utvikling.
  • Forskere vil beholde tuberkulosevaksinene i verdens barnevaksinasjonsprogrammer.


 

Om studien

Forskerne innhentet opplysninger om vaksinering blant dansker født mellom 1965 og 1976 – da både koppevaksinen og tuberkulosevaksinen ble faset ut fra det danske vaksineprogrammet.

De har dermed data fra både vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. I alt 46 000 dansker inngikk i studien, og 104 var smittet av HIV.

I studien fra Guinea-Bissau har forskerne også undersøkt forekomsten av HIV blant vaksinerte og ikke-vaksinerte personer.

1751 personer er med i den afrikanske studien, og 75 av dem var smittet av HIV.

I Guinea-Bissau brukte forskerne arr til å identifisere om personene hadde blitt vaksinert eller ikke.

 

Om HIV-1

HIV (Human Immunodeficiency Virus) er en sykdom som angriper kroppens immunforsvar. Særlig T-lymfocytter blir angrepet av HIV.

Med tiden leder HIV til aids, som er sykdommens siste stadium. HIV deles inn i to hovedgrupper, HIV-1 og HIV-2. Det tar mellom 2 og 15 år fra smitte til utviklingen av aids. HIV-2 utvikles langsommere. I Danmark er majoriteten av tilfeller rammet av HIV-1.

Ved slutten av 2015 var om lag 36,7 millioner mennesker smittet med HIV. Afrika sør for Sahara er hardest rammet. Her er 25,6 millioner smittet.

Det finnes ingen måte å bli helt helbredet av sykdommen, men den kan holdes i sjakk med medisiner, slik at pasientene kan leve et helt normalt liv.

Likevel døde omkring en million mennesker av sykdommen i 2015.

Kilde: Verdens helseorganisasjon, WHO