Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - Les mer
En studie av eldre pasienter i Vestfold viser at bruken av legemidler som sløver hjernen, gikk ned da pasientene ble innlagt på sykehus. Det gleder forskerne.

Mer skrøpelige eldre av mange medisiner

Jo flere legemidler, jo større er riskoen for å få legemidler med uheldige bivirkninger. Norske forskere har nå undersøkt omfanget blant eldre som akuttinnlegges på sykehus.

2.2 2016 04:00

Et legemiddel som er innebærer høyere risiko enn nytte, kalles uhensiktsmessig. 

Forskning har tidligere vist en sammenheng mellom uhensiktsmessig medisinering og nedsatt funksjonsnivå og sykehusinnleggelse hos eldre mennesker. 

I en ny studie har forsker og førsteamanuensis Hege Kersten vært med på å undersøke dette. Forskerne ville finne ut om pasienter med uheldig medisinbruk som ble akutt innlagt på Vestfold sykehus, hadde redusert funksjonsnivå under sykehusoppholdet.

De fant ingen sammenheng når de undersøkte pasientenes motoriske og kogntive funksjoner. Det kognitive er det som angår oppfatning, tankevirksomhet og hukommelse.

Mer skrøpelige

De fant imidlertid at pasienter som brukte tre eller flere psykofarmaka eller sterke smertestillende medikamenter samtidig, hadde signifikant nedsatt håndgrepsstyrke.

– Dette er et viktig funn da håndgrepsstyrke ofte brukes som et mål på skrøpelighet. Det har vist seg å være en uavhengig indikasjon for pleiebehov hos eldre, sier Kersten.

Forskerne studerer derfor sammenhengen mellom uheldig bruk av flere legemidler samtidig og håndgrepsstyrke nærmere i en større gruppe av pasienter.

Gledelig funn

Forskerne sammenliknet også medisinering ved akutt innleggelse med medisinene de brukte ved utskriving. Ifølge Kersten var det noe overraskende at antall legemidler ikke økte mens pasienten var innlagt.

Uheldig forskrivning av beroligende, søvndyssende og sløvende legemidler gikk tvert imot betydelig ned etter et akutt sykehusopphold ved Vestfold Sykehus.

– Dette er overraskende og gledelige tall da tidligere forskning har vist at sykehusopphold ofte fører til at eldre mennesker blir skrevet ut med langt flere medisiner enn de brukte før de ble lagt inn, sier Kersten.

Brukte i gjennomsnitt åtte medisiner

Studien i Vestfold inkluderte 232 pasienter over 74 år som hadde minst tre sykdommer da de ble akutt innlagt på Sykehuset i Vestfold. Pasientene brukte i gjennomsnitt 7,8 medikamenter ved innleggelse, med en variasjon mellom 0 og 20 medikamenter. Gjennomsnittsalderen var 86 år.

Mange av pasientene ble innlagt på grunn av alvorlige medikamentbivirkninger.

– De lange medisinlistene til eldre mennesker medfører ofte legemiddelrelaterte problemer, og dette volder stor bekymring for pasientsikkerheten. Det var derfor ekstra gledelig at bruken av legemidler som sløver hjernen, og som er forbundet med høy bivirkningsrisiko hos eldre ble signifikant redusert fra innleggelse til utskriving, sier Kersten.

Slike legemidler kan være antikolinerge legemidler, midler som hemmer en del av nervesystemet, og benzodiazepiner, som ofte brukes mot søvnproblemer og angst.

– Disse medisinene ble oftere tatt bort på geriatrisk sengepost enn på de andre medisinske sengepostene, og det ble gjort signifikant flere endringer og dosetilpasninger på geriatrisk sengepost sammenliknet med de andre medisinske sengepostene, forteller hun.

Kersten begrunner dette med at de har spesialister i geriatri på denne avdelingen samt et mer tverrfaglig team som består av en klinisk farmasøyt, fysioterapeut og ergoterapeut.

Medikamentliste bør revideres

For å finne fram til legemidlene som gir stor risiko for alvorlige bivirkninger for eldre over 70 år, kan vi i Norge bruke i NorGeP-listen, der 21 uhensiktsmessige legemidler og 15 uheldige legemiddelkombinasjoner står oppført. I denne nye studien tilpasset forskerne NorGep-listen til oppdaterte internasjonale kriterier – de såkalte Beers-kriteriene fra 2012. Den eksisterende NorGeP-lista er basert på Beers kriterier fra 2001.

Kersten forteller at de har fått flere tilbakemeldinger på at en modifisering av listen var et godt og nødvendig grep, og at NorGeP bør revideres. Hun understreker at slike lister er nyttige forskrivningsverktøy, men ikke tilstrekkelige for å vurdere legemiddelbehandlingen til eldre. 

– Eldre har ulik toleranse for medisiner avhengig av individuelt funksjonsnivå, sykdomsbilde og aldringsprosess. Det er derfor nødvendig med en jevnlig tverrfaglig vurdering av legemiddelbehandlingen til eldre mennesker, sier hun.

Mange av pasientene i Vestfold ble altså innlagt på grunn av alvorlige medikamentbivirkninger, og forskerne ser nå på hvor mange av disse bivirkningene som fanges opp av forskrivningsverktøyene.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord