En nyutviklet antibiotika har vist seg dødelig effektiv mot resistente bakterier i nye laboratorieforsøk. Forskere sammenligner bakteriekampen med et sjakkspill.
EspenEggenjournalist
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Et av de største medisinske gjennombruddene i det forrige århundret, var oppdagelsen og utviklingen av penicillin og antibiotika.
Endelig fantes det en effektiv behandling av bakterielle infeksjoner, som fram til da ofte var livstruende.
Samtidig var fagfolk tidlig klar over at bakterier kunne utvikle motstandskraft mot antibiotika. Men; det hindret ikke bruken i å bli svært utbredt ettersom årene gikk. Norske sykehjem
De senere år har det dukket opp stadig flere bakteriestammer som er motstandsdyktige mot alle kjente former for antibiotika.
Såkalte MRSA-bakterier (multiresistente gule stafylokokker) er blant disse. Også norske helsemyndigheter er svært bekymret over spredningen av de såkalte superbakteriene.
- Det er en trend vi ser i hele verden. Forekomsten av resistente bakterier øker, mens utviklingen av nye typer antibiotika er lavere enn tidligere.
- Vi har dermed få nye typer antibiotika som kan erstatte de som er i ferd med å miste sin virkning, sier rådgiver Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet til forskning.no
"Det øverste bildet viser multiresistente bakterier som vokser på en prøve med en vanlig form for antibiotika (Vancomycin). Det nederste bildet viser at bakteriene ikke klarer å vokse i en prøve med den nye antibiotikaen Ceftobiprole. (Foto: University of Rockefeller)"
Mens resistente, gule stafylokokker fram til 2003 var fraværende ved norske sykehjem, har over 30 institusjoner nå hatt slike bakterieutbrudd.
Slo ut bakteriene
Men nå viser en nyutviklet type antibiotika seg effektiv mot disse superbakteriene.
Antibiotikumet Ceftobiprole er testet mot kloner av bakterier som har utviklet resistens mot andre former for antibiotika.
- Ceftobiprole vant kampen gang på gang. Medisinen slo ut cellene i hundre prosent av tilfellene, sier Alexander Tomasz ved Rockefeller University.
- Én av tusen
Fra før hadde tidligere tester allerede bekreftet at Ceftobiprole var svært effektiv mot isolerte prøver av den multiresistente bakterien Staphylococcus aureus.
- Denne gangen testet vi medisinen mot bakterier med spesielt høy motstandsdyktighet. De opptrer svært sjeldent i slike prøver, og utgjør typisk én av tusen bakterier, sier Tomasz i en presseomtale av studien.
Det viste seg at medisinen effektivt tok knekken også på disse bakteriene.
Forskningsprosjektet på Ceftobiprole er støttet av Johnson & Johnson, som nå utvikler antibiotikumet i USA, og dessuten har U.S Public Health Service gitt en bevilgning.
Annonse
Sjakkspill
Det skal være første gangen en ny antibiotika testes på denne måten.
- Vanligvis lanseres først en antibiotika, og så dukker det før eller siden opp bakterier som er resistente, sier Alexander Tomasz i en presseomtale av studien.
Han sammenlikner kampen mellom legevitenskap og mikroorganismene med et sjakkspill.
"En pasient med sår infisert av resistente, gule stafylokokker."
- Denne gangen ville vi teste på forhånd hvem som kom til å vinne dette spillet; medisinen eller de dødelige bakteriene, sier han.
Foreløpig tyder testene på sjakk matt til den nye antibiotikaen, ifølge studien.
- Ikke revolusjonerende
- Det er flott at man forsker på og prøver å utvikle nye antibiotika, sier Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet.
Men han understreker at han ikke har forutsetning for å kunne vurdere den nye studien spesifikt.
- Men så langt jeg kan se så har man studert et antibiotikum som er en ny variant innen antibiotikagruppen cefalosporiner, og altså ikke en helt ny type antibiotika med revolusjonerende ny virkningsmåte, påpeker han.
- Det er imidlertid kun mer forskning og fremtidig utprøving og bruk som kan si noe om dette medikamentet vil ha god effekt på resistente bakterier, og om bakteriene utvikler resistens mot også dette medikamentet, sier rådgiver Elstrøm i Folkehelseinstituttet.
Lav forekomst
Annonse
Dette er uansett et område der forskernes innsats virkelig trengs.
- I det meste av verden er spredningen av MRSA stor. I Norge har vi heldigvis en meget lav forekomst av MRSA. Men det er en økning av meldte tilfeller av MRSA i både Norge og i øvrige Nordiske land, sier Elstrøm.
Han forklarer at resistens hos gule stafylokokker er noe man har kjent til helt fra man begynte å bruke antibiotika.
Ble utryddet
Tidligere så man hovedsakelig spredning av MRSA på sykehus. I Norge var det på 70- og 80-tallet noen få tilfeller av MRSA-utbrudd, men bakteriene ble utryddet og etablerte seg aldri på norske sykehus, i motsetning til ved sykehus i mange andre land.
"Rådgiver Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet. (Foto: FHI)"
- På midten av 90-tallet skjedde det en endring både genetisk hos bakteriene og epidemiologisk. Nye stammer som var genetisk forskjellig fra de man så på sykehus, begynte å spre seg utenfor sykehus, forklarer rådgiveren ved Folkehelseinstituttet.
Spredte seg raskt
De første rapportene kom fra USA og Australia og senere fra andre kontinenter. De nye stammene har spredd seg raskt over hele verden og finnes i dag både på og utenfor sykehus, også i Norge.
- Økt resistens gjør det vanskeligere og dyrere å behandle infeksjoner. Legene må ta i bruk andre typer antibiotika. Det forsterker resistensutviklingen ytterligere, og det er denne utviklingen som er alvorlig, sier Petter Elstrøm.
Comparative study of the susceptibility of major epidemic clones of MRSA to oxacillin and to the new broad spectrum cephalosporin ceftobiprole. Marilyn Chung, Aude Antignac, Choonkeun Kim, and Alexander Tomasz. Laboratory of Microbiology, The Rockefeller University, New York, NY, USA. Antimicrobial Agents and Chemotherapy online, 27. mai 2008.
