Femdoblet bruk av ADHD-medisin i Danmark

Danskenes bruk av Ritalin og andre medisiner mot ADHD har økt drastisk de siste årene. Det er likevel ikke amerikanske tilstander, sier forskerne.
14.9 2013 05:00


På syv år har bruken av ADHD-medisin femdoblet i Danmark. Det er fortsatt ikke for mye, sammenlignet med hvor utbredt man antar at ADHD er. (Foto: Colourbox)

Forskerne har gått gjennom medisineringen av danske barn og ungdom fra 2003 til 2010, slik den går frem av nasjonale helseregistre.

Gjennomgangen viser at det foreskrives nesten fem ganger så mye Ritalin og annen ADHD-medisin til barn med en slik diagnose nå, sammenlignet med 2003.

Økningen i legemiddelbruken er enda sterkere blant barn og unge som har enten en autismespektersykdom eller psykiske lidelser. Blant dem har bruken henholdsvis seks- og mer enn femdoblet.

– Selv med en slik stigning, er det viktig å understreke at prosentandelen av barn i behandling er vesentlig lavere i Danmark enn i for eksempel USA, sier Søren Dalsgaard, en av forskerne bak studien, til forskning.no.

Ifølge lærebøkene har mellom tre og fem prosent av alle barn ADHD.

– Vi behandler halvannen prosent av danske barn, så er det stadig kanskje bare halvparten som får en behandling de kunne hatt godt av, sier Dalsgaard.

Seks av ti med diagnosen bruker medisiner

Forskerne har sjekket ut bruken av medisiner med virkestoffene metylfenidat, dexamfetamin og atomoxetin.

Metylfenidat kjenner vi bedre som Ritalin, mens de andre to selges under forskjellige merkenavn, blant annet Adderall og Strattera.

Alle brukes til å motvirke for eksempel hyperaktivitet og dårlig oppmerksomhet, som er to typiske kjennetegn ved ADHD. Legemidlene kan brukes til å behandle ADHD, autisme eller psykiske lidelser alene, eller en kombinasjon av to eller flere slike tilstander.

61 prosent av de danske barna registrert med en ADHD-diagnose ble medisinert med ett eller flere medikamenter.

Tilsvarende tall for barn med autisme og med psykiske lidelser er 16 og tre prosent.

Vet lite om autismebehandling med ADHD-medisiner


Barn med autisme i USA får ikke diagnosen ADHD. Dermed er bruk av ADHD-medisin på barn med autisme lite studert.

Dalsgaard er tilknyttet flere institusjoner i Danmark, og også Sykehuset Telemark her i Norge. Studien han har gjort sammen med to danske kolleger er en av de første som kartlegger økningen i bruk av ADHD-medisin for unge med en autismespekterdiagnose.

Koblingen mellom autisme og ADHD-medisin er litt vanskelig. I både den amerikanske og den europeiske diagnosemanualen er autisme nemlig et eksklusjonskriterium ved ADHD:

Det beyr at du ikke kan få ADHD om du allerede har en autismediagnose.

Det betyr likevel ikke at de to sykdommene ikke kan opptre samtidig, for det gjør de i en del tilfeller.

Men diagnosemanualen i USA brukes til å vurdere hvilke medisiner man får dekket av helseforsikringen, som gjerne er privat. Det betyr at barn og unge med autisme aldri eller nesten aldri får foreskrevet Ritalin eller lignende legemidler, fordi forsikringen ikke dekker det.

Virkningen av slik medisinering er da også lite studert, sier Dalsgaard.

– Dermed er det overraskende at vi ser den samme stigningen i medisineringen der som for de med bare ADHD, påpeker han.

Også diagnosemanualen som brukes i Danmark og Norge har ADHD som en eksklusjonsdiagnose for autismespekterlidelser. Likevel er det en holdning at man gjerne kan gi begge diagnoser dersom det er passende, forteller Dalsgaard, fordi utgiftene til medisiner stort sett er dekket av det offentlige.

Ser ingen grunn til varsku

En del av økningen i legemiddelbruken skyldes at ADHD i seg selv er på fremmarsj. Stadig flere barn, både i Danmark og i Norge, får diagnosen.

Ifølge tall fra Reseptregisteret hos Folkehelseinstituttet ble 17 550 norske barn og unge behandlet med legemidler mot ADHD i 2012.

Likevel tror ikke Dalgaard det skjer verken en overdiagnostisering eller en overmedisinering i Danmark. Andelen barn med ADHD i landet er fortsatt under de forventede tre til fem prosentene som står i diagnosemanualene.

Medisineringen gir heller ikke noen umiddelbar grunn til å rope varsku, sier han:

– Perspektivet med overmedisinering skal man alltid i bakhodet når man ser en stigning i medisinbruk, men jeg er mer bekymret om man behandler fem eller ti prosent av barna, slik tallene fra USA viser, sier Dalsgaard.

Kilder:

S. Dalsgaard, H. S. Nielsen og M. Simonsen (2013) Five-Fold Increase in National Prevalence Rates of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Medications […] Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, publisert på nett 9. september 2013

Reseptregisteret og Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Saker fra våre eiere

Østlandsforskning

EU vil at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopplæringen. Slik har det funket til nå.

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.

Koble til en forsats til 50 kroner og les av fruktbarheten på fem minutter, lover forskerne bak prototyp.