Søvnløse netter og trøstesløse dager. Hodet fylt av svart skodde og brystet hult etter hjertet som skrumpet vekk. Kjærlighetssorg kan være en tøff sjuke. Og for noen kan en ulykkelig kjærlighetshistorie bli en skikkelig psykisk knekk.

Ikke rart at ideen om en kur mot kjærlighet har eksistert siden antikken. Dessverre har verken årelating eller Harry Potterske heksebrygg gitt særlig lindring for hjertesmertene. Men snart kan det bli en annen dans, tror Brian D. Earp og kollegaene fra University of Oxford.

Med dagens kunnskaper om hjernens og nervesystemets kjemi kan man tenke seg medisiner som kan virke både mot kjærlighetssorg og uønsket begjær og forelskelse, mener forskerne.

• Les også: Dødelig kjærlighetssorg

Men er det riktig? Er det moralsk greit å bruke medisiner til å klippe over følelsesmessige bånd mellom mennesker? Og på den annen side, dersom disse båndene fører til fortvilelse og skjærmysler, er det riktig å la være?

Psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU mener på sin side at hele problemstillingen er science fiction.

- Medisinene vi i dag har for å behandle depresjon har en effektivitet som bare er et par prosentpoeng bedre enn virkningen av sukkerpiller. Og forskningen på dette feltet er en megabusiness.

- Så hvor sannsynlig er det egentlig at vi skal finne effektive midler mot kjærlighetssorg med det første?

Begjær, attraksjon og tilhørighet

De britiske forskernes ide om en anti-kjærlighetskur er ikke tatt rett ut av lufta. I de senere åra har forskningen vist at vårt kjærlighetsliv er knyttet sammen med spesielle kroppslige systemer med tilhørende signalstoffer og hormoner.

Det dreier seg om tre ulike men overlappende systemer, forklarer Earp og co, i en artikkel som ble publisert American Journal of Bioethics like før årsskiftet: Begjær, attraksjon og tilknytning.

Begjæret handler om seksuell lyst og er koblet til hormonene østrogen og testosteron.

Attraksjonen dreier seg mer om intenst fokus om den utkårede. En forelskelsens besettelse og oppstemthet, knyttet til signalstoffene adrenalin, dopamin og serotonin i nervesystemet.

• Les også: Trist Facebook-vennskap med eksen

Og tilknytning handler om parbinding og følelsen av trygghet og tilhørighet, og er forbundet med signalstoffet oksytocin og hormonet vasopressin.

Dermed har vitenskapen også tre konkrete angrepspunkter for nye forsøk på å påvirke følelsene knyttet til kjærlighet, mener Oxfordforskerne.

Anti-forelskelsesmedisin

Det finnes allerede rapporter om at studenter ved ultra-ortodokse yeshiva-skoler i Israel har fått psykiatriske medikamenter for å undertrykke seksuelle drifter og hjelpe de unge med å følge de strenge reglene for kjærlighet og seksuell omgang mellom mennesker, skriver Earp og co.

Når det gjelder attraksjon er det ting som tyder på at de indre mekanismene bak forelskelse faktisk slekter litt på tvangslidelser. Dermed er det grunn til å tro at medisiner mot tvangslidelser også kan dempe besettelsen i en håpløs forelskelse, argumenterer forskerne.

Dessuten er det kjent at barn som tilbringer sine første år sammen, mister evnen til å bli seksuelt tiltrukket av hverandre, uavhengig av om de er i slekt eller ei.

Kanskje denne mekanismen kan reaktiveres på et senere tidspunkt, dersom du trenger å knuse din stupforelskelse i ektefellen til naboen?

Til og med tilknytning og parbinding kan muligens brytes av medikamenter, tror forskerne.

• Les også: Ble mindre såret med paracet

Man har for eksempel vist at noen monogame dyr kan miste interessen for faste parforhold når man roter med reguleringa av oksytosin og dompamin i kroppen deres.

Når vet man jo ikke om den menneskelige tendensen til å holde sammen i par er bygd på de samme mekanismene, men det er altså ikke helt utenkelig at man også kan redusere vår interesse i et stabilt forhold, spekulerer Earp og kollegaene.

Men er det riktig å gjøre det? Er det greit å medisinere bort en følelse?

For voldsoffer og pedofile?

Forskerne argumenterer for at det i noen tilfeller kan være moralsk greit å poppe en pille mot pasjon, for å sette det en smule på spissen.

Dette kan for eksempel være snakk om situasjoner hvor mennesker sliter med å rive seg løs fra en voldelig og farlig partner. Kanskje kan det være en siste løsning for fortvilte pedofile? Eller for mennesker som føler at livet blir ødelagt av en uendelig, ensidig forelskelse.

På den annen side kan det jo være en smule problematisk om homofobe miljøer nå plutselig har fått et «behandlingstilbud» for mennesker med en upassende legning.

Men til syvende og sist må hvert enkelt menneske få lov til å bestemme om de trenger behandling eller ei, diskuterer forskerne.

Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt på NTNU har ikke lest de britiske forskernes artikkel, men mener på generelt grunnlag at hele diskusjonen er overforenklet og søkt.

For komplisert

For det første tror Kennair lite på at brukbare antikjærlighetskurer er i kjømda med det første.

Noe av problemet er at mellommenneskelige forhold er uhyre kompliserte greier. Hvordan skal man for eksempel spesifikt kutte over båndet i den ulykkelige forelskelsen, uten samtidig å fomle rundt med kniven i forholdene til barn, venner og familie?

- Gitt at disse medisinene virkelig virker på en kvinne som har problemer med å gå fra sin voldelige mann på grunn av følelsesmessige bindinger:

- Vil hun da følge opp barna sine og klare å danne nye relasjoner? Vil hun oppleve at andre bryr seg om henne? Vil hun ha et tillitsforhold til den som behandler henne, slik at hun fortsetter å ta medisinene sine?

- En annen sak er at vi vet lite om hva det er som får kvinnen til å bli i utgangspunktet. Er det personligheten hennes? Eller minnene om det gode de hadde sammen?

Kennair advarer mot overforenkling. Men også mot følelsesfobi.

Smerte med mening

- Vi må godta at disse følelsene finnes, og at vonde følelser også kan ha en funksjon.

Fysisk smerte er en forsvarsmekanisme som beskytter oss mot skader. Mental smerte er antageligvis det samme. Den kan hindre deg i å gjøre ting som ødelegger forholdet ditt til folk omkring deg.

- Mennesker som ikke føler et slikt ubehag, for eksempel psykopater, har en tendens til å bli litt lumpne, sier Kennair.

Dersom en kjærlighetssorg blir spesielt tung, finnes det dessuten mindre dramatiske tilbud om hjelp enn antikjærlighetsmedisiner.

- Psykoterapi ser ut til å gi varige effekter, sier forskeren.

- Jeg vil ikke bli moralsk omkring hva folk skal tåle av smerte. Det ligger mye romantisering rundt at motstand skal gjøre oss klokere og sterkere. Jeg er generelt skeptisk til slik forherligelse av motgang.

- Men vi må være pragmatiske og søke den beste løsningen på sikt. Og det er ikke nødvendigvis å dempe følelsene med medisiner.

Referanse:

D. Earp, O. A. Wudarczyk, A. Sandberg & J. Savulescu, If I Could Just Stop Loving You: Anti-Love Biotechnology and the Ethics of a Chemical Breakup, The American Journal of Bioethics, 2013, vol. 13, nr. 11, s. 3-17.