Legemiddelutprøvingen førte til at alle forsøkspersonene fikk svikt i sentrale organer. De ble umiddelbart lagt inn på sykehus hvor de blant annet ble koblet til respirator og dialysemaskiner.

Det tok en måned før den første deltageren ble skrevet ut av sykehuset.

Legemiddelet som skulle behandle autoimmune sykdommer satte i gang en immunrespons. En autoimmun sykdom er en sykdom hvor kroppen begynner å angripe seg selv som ved for eksempel leukemi, reumatisk leddgikt og multippel sklerose.

Alle overlevde, men det er fortsatt endringer i immunsystemets funksjoner hos noen av disse personene. Langtidskonsekvensene er ukjente, men potensielt farlige.

Dette betyr at de kan utvikle leddgikt, multippel sklerose og kreft - mange av de samme sykdommene legemiddelet skulle behandle!

Første gang på mennesker

Dette var et fase 1 forsøk som er første gang et legemiddel testes ut på mennesker. Forsøkspersonene er vanligvis friske, frivillige personer.

Hensikten med forsøket er først og fremst å undersøke hvordan legemiddelet tas opp og brytes ned i menneskekroppen.

Det stilles felles europeiske krav til forskjellige dyreforsøk før et legemiddel kan gis til mennesker. Ut i fra data fra resultater på forsøk på kaniner og aper godtok de engelske myndighetene dette fase 1 forsøket.

Det var ikke sett dødelighet i dyremodellene til tross for at dosene var opptil 500 ganger høyere enn dosen forsøkspersonene fikk.

Hvorfor gikk det galt?

- Fase 1 forsøk er et hopp inn i det ukjente, og denne gangen var gapet for dypt, sier professor Arne Sandvik ved Norges teknisk naturvitenskapelig fakultet (NTNU).

- Fase 1 forsøk er de farligste forsøkene og man kan aldri garantere seg helt. I tilfellet i London viste det seg at det proteinet som legemiddelet skulle virke på, reagerte annerledes i mennesker enn på dyr, forteller Sandvik.

Norske rutiner

De britiske legemiddelmyndigheter hadde godkjent forsøket. I Tyskland, hvor legemiddelet var produsert, ble ikke forsøket godkjent.

I Norge utføres i gjennomsnitt ti fase 1 forsøk i året. Sandvik er leder av regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK) i Midt Norge. Han forteller hvordan slike forsøk blir vurdert her i landet:

- Alle medisinske forsøk på mennesker skal vurderes og godkjennes av REK før de kan igangsettes. REK vurderer de etiske forholdene omkring forsøket. Studien skal ha medisinsk interesse og forsøkspersonenes sikkerhet skal være ivaretatt. Det skal være frivillig å delta og forsøkspersonene skal være tilstrekkelig informert om bakgrunn, risiko og rettigheter.

REK kan også involvere seg i det metodiske opplegget omkring forsøket. Da er det ofte at de engasjerer eksterne konsulenter i vurderingen.

Sandvik forteller om et tilfelle hvor det metodiske oppsettet i en internasjonal studie ble forandret etter tilbakemeldinger fra REK i Norge.

Faglig vurdering

Legemiddelutprøvinger skal også godkjennes av Statens legemiddelverk (SLV). De vurderer den faglige delen av forsøket.

- Målet for våre vurderinger er at studien skal holde høy vitenskapelig standard, sier forsker Anne-Grete Lavik-Haug ved Statens legemiddelverk.

SLV stiller flere dokumentasjonskrav til søknadene om klinisk utprøving. Disse er basert på nasjonale og internasjonale direktiver og retningslinjer.

- Preklinisk dokumentasjon skal sikre at det er utført relevante toksikologiske tester og dyreforsøk. Fra farmasøytisk side skal det dokumenteres at det er brukt anerkjente produksjonsmetoder og analyser. Framstillingsprosessen skal tilfredsstille internasjonale krav om Good Manufacturing Practice (GMP), forklarer hun.

Flere svakheter

Åtte personer deltok i forsøket i London. To av dem fikk placebo (narremedisin), de andre fikk TGN1412 som er det tekniske navnet på legemiddelet.

Alle ble gitt dosen samtidig. I ettertid setter man spørsmålstegn ved hvorvidt det var så lurt.

- Selv om seks personer anses som en liten gruppe i forsøkssammenheng, burde man av sikkerhetsmessige grunner gitt det til en om gangen for å sjekke reaksjonen, mener Sandvik.

En nederlandsk forskningsgruppe anklager sponsoren for utprøvingen for ikke å ha overlevert all relevant informasjon til de involverte parter. De mener at man kan lære mye av lignende kliniske utprøvinger.

De viser til at slik informasjon fantes og at denne informasjonen kunne ha varslet om skadene TGN1412 påførte forsøkspersonene.

Internasjonal ekspertgruppe

På bakgrunn av denne saken har britiske helsemyndigheter nedsatt en internasjonal ekspertgruppe. Den skal vurdere nødvendige endringer som må til for å forbedre sikkerheten i tilsvarende kliniske utprøvinger.

Her er noen av anbefalingene ifølge gruppens interimrapport:

• legemiddelutprøvinger av denne typen skal kun gis til en person om gangen
• legemidler som påvirker immunforsvaret bør først testes ut på pasienter som allerede er under behandling for sykdommen
• informasjonsutbyttet mellom legemiddelsprodusent, forskningsinstitusjoner og myndigheter bør forbedres

Den europeiske legemiddelnemden, CHMP, har diskutert interimrapporten og vil vurdere om anbefalingene skal inkluderes i EU’s retningslinjer.

Kunne dette skjedd i Norge?

Verken Sandvik i REK eller Lavik-Haug i SLV kan gi noen garanti for at dette ikke kunne skjedd i Norge.

De er heldigvis begge enige i at Norge har et velfungerende system med rimelig grad av sikkerhet sammenlignet med mange andre land.