- Uavhengig forskning for dårlig

Det er fem ganger mer sannsynlig at et legemiddel anbefales når forskningen er finansiert av industrien selv, sammenlignet med offentlig finansiert medisinforskning. Ikke særlig oppsiktsvekkende, mener Legemiddelindustriens forskningsutvalg.
5.9 2003 07:00

- Vi synes ikke det er særlig oppsiktsvekkende at forskningsfinansiering fra legemiddelbransjen gir større sannsynlighet for positive anbefalinger av sponsors produkt, sier Henrik Lund, medisinsk direktør for AstraZeneca og medlem av Legemiddelindustriens forskningsutvalg.

- Epler og pærer

Han er imidlertid uenig i at konklusjonen i denne typen forskningsrapporter er farget av hvem som har finansiert forsøket, slik det hevdes i en nylig publisert dansk studie. Forskning.no omtalte denne studien i forrige uke (les artikkelen her).

- Mange forhold introduserer bias i positiv retning i forskning som er finansiert av legemiddelindustrien, men det er lite som tyder på at resultatene er gale, sier Lund.

Den danske studien viser at hvert andre forsøk som finansieres av legemiddelindustrien kommer frem til en positiv konklusjon, til fordel for den nye medisinen som er blitt testet. Offentlig finansierte forsøk får seg derimot bare til å anbefale den testede medisinen i 16 prosent av rapportene.

- Her sammenlignes epler og pærer. Industriens studier gjøres for produktutvikling og er bekreftende. Først når man er rimelig sikker på å få effekter uten for mye bivirkninger, settes de store publiseringsattraktive prosjektene i gang. Den uavhengige forskningen gjøres aldri for å utvikle et produkt, men for å belyse forskjeller mellom produkter som allerede er ferdig utviklet. Dette gir en enorm forskjell i selektering og forventning, og er sannsynligvis årsaken til de danske funnene, sier Lund.

- Finansierer lovende prosjekter

AstraZeneca er det legemiddelfirmaet som har størst aktivitet innen klinisk forskning i Norge. I 2001 brukte legemiddelindustrien i Norge rundt 430 millioner kroner på klinisk forskning, og AstraZeneca sto for 127 av disse millionene.

- Svært mye av dette er bekreftende forskning, og vi velger ofte ut norske forskningsprosjekter der vi har stor tro på positive resultater. Studiene gjøres også på pasienter som i utgangspunktet reagerer på legemiddelet, slik terapi antas å foregå i vanlig praksis. Dette er sterke drivere i retning av positive resultater, sier Lund.

- Dette var hypotesen vi ville undersøke

Bodil Als-Nielsen ved Copenhagen Trial Unit (CTU), hovedforfatter av den danske studien, avviser Lunds forklaringer.

- Henrik Lund er ikke overrasket over at det er fem ganger mer sannsynlig at et legemiddel anbefales når forskningen finansieres av industrien selv. Han mener dette skyldes at industrien finansierer prosjekter som har større sannsynlighet for å oppnå positivt resultat, eller fordi forsøkene blir utført på en mer selektert pasientgruppe. Det var faktisk nøyaktig denne hypotesen vi bestemte oss for å undersøke med vår studie, sier Als-Nielsen.

Tidligere studier har også vist en sammenheng mellom finansiering og konklusjoner i studier av medisiner, men det har vært usikkert om denne sammenhengen kunne forklares med at den utprøvde medisinen faktisk var bedre - enten i form av mer positiv effekt, eller i form av færre bivirkninger.

- Vår studie viste at sammenhengen ikke kunne forklares med at den utprøvde medisinen hadde bedre effekt eller færre bivirkninger. Industrien fant ikke bedre resultater, men rapporterte derimot flere bivirkninger relatert til den utprøvde medisinen. Likevel konkluderte de mer positivt, forklarer Als-Nielsen.

- Naturlig å konkludere mer forsiktig

Lund påpeker på sin side at et av de sentrale funnene i den danske undersøkelsen var at uavhengige studier var dårligere enn industriens egne.

- Når mange av de uavhengige studiene ikke har dobbeltblindt design, og halvparten av prosjektene helt mangler bivirkningsrapportering, er det naturlig at man må konkludere litt mer forsiktig, sier Lund.

- Det er korrekt at de offentlig finansierte forsøkene på noen punkter var av dårligere kvalitet enn de industrifinansierte forsøkene. Men det er viktig å gjøre det klart at vår undersøkelse viste at kvaliteten på forsøkene ikke kunne forklare sammenhengen mellom finansiering og konklusjoner. I tillegg har flere tidligere studier vist at forsøk av lav kvalitet generelt har en tendens til å overvurdere effekten av den utprøvde medisinen, sier Als-Nielsen.

Publiserer ikke negative resultater

Lund mener at tendensen til positive konklusjoner i industrifinansierte forskningsrapporter forsterkes av at tidsskriftene i mindre grad publiserer negative resultater.

- Uavhengige undersøkelser er av langt dårligere kvalitet, og når ikke opp i viktige tidsskrifter som British Medical Journal (BMJ) og Journal of the American Medical Association (JAMA). Bare syv prosent av de tilsendte manuskriptene publiseres i disse journalene, sier Lund.

Han forteller at mer enn 85 prosent av alle legemiddelsubstanser som testes på mennesker aldri blir godkjent for bruk.

- Veldig mye negative resultater blir ikke publisert fordi de ansees som myndighetspålagt kvalitetssikring, og har ikke interesse for fagtidsskrifter. Slik er det med all produktutvikling, sier Lund.

- Vi er enige med Henrik Lund i at tidsskrifter i mindre grad publiserer negative resultater og at dette er beklagelig. Vi har imidlertid vanskelig for å se hvorfor tidsskriftene skulle være mindre tilbøyelige til å publisere negative resultater fra industrifinansierte forsøk, enn fra offentlig finansierte forsøk, sier Als-Nielsen.

Støtter kildekritikk og mer uavhengig forskning

- Tidsskriftene har startet en viktig prosess der de vil informere leserne i enda større grad om hva slags føringer som ligger bak medisinske nyheter. Det legges også press på legemiddelindustrien for at all informasjon om produktutvikling skal offentliggjøres, sier Lund.

- Sannsynligvis bør dette gjøres i andre fora enn i fagtidsskriftene. Legemiddelindustrien støtter fullt ut denne utviklingen, i tillegg til en styrking av uavhengig legemiddelforskning og informering om finansiering ved klinisk utprøving av nye medisiner, sier Lund.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse