Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Tror på ny behandling av tannkjøttsykdom

Ny behandling for tannkjøttsykdommen periodontitt kan være enklere, billigere og mindre ubehagelig for pasientene.
12.12 2012 05:00


Mer enn halvparten av alle nordmenn vil bli rammet av periodontitt.

Tannkjøttsykdommen periodontitt skyldes en bakteriell infeksjon som angriper selve tannfestet og gjør at tannen gradvis løsner fra kjeven.

Mer enn halvparten av alle nordmenn vil bli rammet av periodontitt og tidligere forskning har vist at fem til ti prosent risikerer å miste tenner på grunn av sykdommen.

Professor Hans R. Preus ved Odontotologisk fakultet ved Universitetet i Oslo leder en av de mest langvarige og omfattende studiene på behandling av disse sykdommene som er gjort.

Ifølge Preus ser ikke dagens behandling ut til å være effektiv nok på sikt, i hvert fall ikke i alvorlige tilfeller av sykdommen. Etter en viss tid uten symptomer, vender sykdommen ofte gradvis tilbake igjen.

Tannrens på en dag

I standardbehandlingen får pasientene systematisk tannrens to ganger over tre uker for å redusere antall bakterier.

I behandlingen som testes ut i denne studien, gjennomgår pasientene derimot en full og systematisk tannrens i løpet av én dag under et spesielt regime.

På bakgrunn av mikrobiologisk diagnostikk får pasientene også antibiotika.

Selv om det skulle vise seg at den nye behandlingen ikke er mer effektiv enn den tradisjonelle behandlingen, er den likevel å foretrekke dersom den viser seg å være like effektiv, mener Preus.

– Den er enklere, koster mindre for både for pasienten og det offentlige og er mindre ubehagelig. Alle tannlegene som deltar i studien, gir tilbakemelding om at den nye behandlingen synes å virke bedre og lenger enn tradisjonell behandling.

Etter utvelgelse og behandling følges 180 pasienter i fem år, og resultatene etter et års oppfølging er nettopp klare.

I prosjektet sammenlignes den tradisjonelle behandlingen av sykdommen med den nye behandlingsstrategien.

– Mindre lommer et godt tegn

– Det tar vanligvis tre-fire år før man ser tilbakekomst av sykdommen, så foreløpig er det for tidlig å konkludere om effekten av de to strategiene. Men både kliniske og mikrobiologiske data går i retning av at den nye behandlingsstrategien er bedre enn den tradisjonelle, sier Preus.

Periodontitt måles som tap av feste rundt tannen i millimeter, eller i form av lomedybder. I Preus’ studie har vesentlig færre pasienter i testgruppene enn i kontrollene tannkjøttlommer som er dypere enn fem millimeter etter behandling.

– Det er et godt tegn siden dype tannkjøttlommer er et av symptomene på periodontitt, og en lomme over fem millimeter er noe som bekymrer en tannlege, påpeker Preus.


Det er spesielt vanskelig å ta røntgen av området rundt hjørnetennene i overkjeven. Dette bildet viser at rundt halvparten av det opprinnelige benet er brutt ned.

Forskerne er nå i gang med analysene av treårsoppfølgingen. Når disse resultatene er klare, er det mulig å si mer om effekten av de to behandlingene satt opp mot hverandre.

– Men først etter fem år ser man tydeligere hvordan det har gått med pasientene, påpeker Preus.

Unøyaktige røntgenbilder

Gjennom prosjektet har Preus og kollegene sett at flere metoder som brukes i diagnostisering og behandling av periodontitt, ikke fungerer godt nok i oppfølgingssammenheng.

For eksempel oppstår ofte tilfeldige feil i forbindelse med røntgenfotografering av pasienten.

– Vi har utviklet en ny metode for å unngå at slike usystematiske feil oppstår. Det er en form for digitalisert korreksjon av røntgenbildene og de målingene vi gjør ut fra disse, forteller Preus.

Utviklingen av denne teknikken er gjort i samarbeid med IT-avdelingen ved Odontologisk fakultet og er under vitenskapelig utprøving i disse dager.

Antibiotika eller ikke?


Dagens periodontittbehandling ser ikke ut til å være effektiv nok på sikt, mener Hans R. Preus.

I studien undersøker Preus også om det er mulig å endre bakteriefloraen, altså balansen av ulike typer bakterier, i munnen.

Håpet er at den kan forskyves fra å være sykdomsfremkallende til å bli «normal» og dermed forebygge at pasienten får nye periodontittangrep etter behandling.

For å kunne undersøke dette, gir tannlegene pasientene antibiotika. Men hvis det viser seg at det er mulig, ser Preus for seg at det ikke nødvendigvis er antibiotika som er løsningen i framtidig behandling.

Probiotika, det vil si «gode» bakterier som har en positiv helseeffekt, kan være et bedre alternativ.

– Det vil være en stor fordel med tanke på at det brukes mye antibiotika i medisinsk behandling, påpeker Preus.

Gode anbefalinger

Han forteller at det er utfordrende for tannleger å avgjøre om en periodontittpasient trenger antibiotika eller ikke, og at undersøkelsesmetodene ikke alltid gir hele bildet.

– Dette har vi satt opp eksperimenter for å se nærmere på. Feil eller unøyaktig mikrobiologisk diagnostikk kan føre til at pasienter som trenger det, ikke får behandling med antibiotika, at de får feil antibiotika eller at pasienter som ikke trenger det, får unødvendig behandling med slike legemidler, sier han.

Preus og kolleger i Sverige og Danmark studerer nå effekten av ulike metoder som brukes for å undersøke om det er behov for antibiotika og i så fall hvilken type. Preus tror det beste vil være en kombinasjon av flere teknikker.

– Det viktigste er at diagnostikken i hovedsak er pålitelig, og det er nettopp dette vi studerer og prøver å finne ut av i denne studien. Resultatene gir oss grunnlag for å komme med gode og vel funderte anbefalinger til myndigheter og tannleger, understreker Preus.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program for klinisk forskning.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Klinisk forskning:

Forskningsrådets program for Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING) har som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder, behandlings- og rehabiliteringstiltak gjennom kliniske studier.

Emneord