Det nye dyrkningsmediet, som har fått navnet EmbryoGen, gjorde stor suksess da det ble testet i en klinisk studie. Kvinnene i studien hadde en 20 prosent bedre befruktningsrate etter tre måneder enn kvinner som brukte et tradisjonelt dyrkningsmedium.

Dyrkningsmedier er der embryoet vokser de første dagene etter befruktning, før det settes inn i mors liv (se faktaboks).

Legemiddelet var særlig effektivt på kvinner som tidligere hadde abortert. I denne gruppen var sjansen for suksessfull befruktning bedret med hele 40 prosent, viser studien fra University of Adelaide.

Selskapet som produserer EmbryoGen, det danske ORIGIO, vil derfor lansere produktet her i Europa i år.

Men er dette forsvarlig?

- Jeg synes de lanserer dette for tidlig. Det trengs mer forskning før man går til det skrittet, sier Karl-Gösta Nygren, leder i ICMART, den internasjonale komiteen som overvåker assistert befruktningsteknologier.

Nygren startet i 1984 den første private IVF-klinikken i Norden.

- Barna som er unnfanget ved hjelp av dette produktet er ikke engang født ennå. Da vet man ikke nok til å lansere det på markedet, sier han.

Er ikke sikkert effekten faktisk er positiv

EmbryoGen inneholder en såkalt vekstfaktor – et molekyl som hjelper til i celledelingen på de tidlige stadiene av fosterutviklingen. Vekstfaktoren, ved navn GM-CSF, beskytter embryoet fra stress, og stimulerer det dermed til å vokse seg sterkere før det settes inn i mors liv.

I pressemeldingen skriver universitetet at barna ser ut til å bli noe større enn det som er vanlig ved assistert befruktning.

- Det at barna ser ut til å bli større, presenteres som om det kommer til å være positivt, men det vet man ikke, påpeker Nygren.

- Det kan være positivt, men det kan like gjerne være negativt at de har større fødselsvekt.

Viktig å være varsom

Hos kveg har en annen vekstfaktor ført til det som kalles ”large offspring syndrome”, der kalvene er unormalt store når de fødes og gjør skade på både seg selv og kviga.

- Vi mennesker har noen andre mekanismer på plass som vil hindre at akkurat det syndromet kan ramme oss, forteller Kjell Bertheussen, professor ved IVF-enheten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

 - Men den generelle advarselen fra slike eksempler er riktig: Gjør man feil med så potente midler som vekstfaktorer kan det gi store negative konsekvenser hos avkommet.

Bertheussen er aksjonær og en av stifterne av ORIGIO.

- Vekstfaktorer er fremtiden

Bertheussen mener allikevel at vekstfaktorer er veien videre for assistert befruktning.

- Bruk av vekstfaktorer er rett og slett fremtiden – det vil være med overalt. Tenk bare på moderne stamcelleterapi, der man dyrker frem vev i laboratoriet, for eksempel til bruk i transplantasjoner på pasienter, sier han.

- Slik stamcelleterapi, der man bruker celler som tilsvarer embryonale celler, er utenkelig uten tilsetning av en rekke vekstfaktorer til dyrkningsmediet.

At samme teknikk benyttes på embryoer er imidlertid nytt, og Bertheussen påpeker at det er viktig å være veldig forsiktig.

- Konsekvensene vil kunne være store hvis man gjør feil. Men i prinsippet er det riktig vei å gå, mener han.

Karl-Gösta Nygren forteller at problemet med å vurdere når man kan si at noe er trygt, er noe de som jobber med assistert befruktning stadig møter:

- Vi diskuterer jo hva som skjer senere i livet, og man kan aldri være helt sikker. Men man kan jo ikke vente til barna er 32 år gamle før man godkjenner eller avviser et produkt. Innen den tid er metoden uansett foreldet.

- Likevel mener jeg at man i det minste må vente til barna er født før man erklærer at metoden er trygg, sier han.

Et tema for myndighetene

Sarah Robertson, forskeren som har utviklet mediet, kaller utviklingen ”et paradigmeskifte innen reproduktiv medisin” i pressemeldingen fra universitetet.

Bruk av vekstfaktorer og andre former for genetisk behandling er et hett tema internasjonalt blant de som jobber med assistert befruktning.

- Det har kommet opp i den internasjonale diskusjonen de siste årene, epigenetiske effekter i forbindelse med forskjellig behandlingsmetoder. Vi følger dette tettere nå, forteller Nygren.

Epigenetikk er læren om forandringer i genene uten at selve DNAet forandres. Epigenetiske forandringer er derfor ikke arvelige.

- Kanskje dette er noe myndighetene også burde snakke mer om, sier han.

“Helt trygt” er ikke bevist

Han understreker at pressemeldingen kan være helt riktig, og at EmbryoGen kan være så effektivt som de sier. Problemet er at man ikke vet.

- Man bør jobbe etter forsiktighetsprinsippet på dette feltet, nemlig at man vet hva man har, men ikke hva man får. Du skal være veldig overbevist om gevinsten før du hopper over på noe nytt, og en antagelse om høyere vekt er ikke nok, sier han.

- Tror du dette produktet vil bli tatt i bruk i Sverige og Norge når det nå kommer på markedet?

- Det får hver klinikk ta stilling til, men om jeg ledet en klinikk ville jeg ventet. Jeg kjøper ikke argumentasjonen de kommer med. De skriver at det er ”helt trygt”, men det er ikke bevist.

- Jeg håper de har rett, men de kan ta feil.

–-

NB! Rettelse: Kjell Bertheussen er aksjonær og stifter av selskapet ORIGIO, som lanserer EmbryoGen. Dette er tilføyet i teksten etter opprinnelig publisering.

Kilde:

University of Adelaide: Adelaide IVF breakthrough to hit the world market (6. januar 2011)

Les mer:

International Committee Monitoring Assisted Reproductive Technologies (ICMART)

ORIGIOs hjemmesider