Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Lav bentetthet blant nye MS-pasienter

Nydiagnostiserte multippel sklerose-pasienter har lav bentetthet, og dermed økt risiko for å utvikle benskjørhet.
22.1 2013 05:00


Lav bentetthet kan gi skjøre ben. Da kan spesielt håndleddene lett knekke.

Lav bentetthet opptrer ofte allerede i en tidlig fase av multippel sklerose (MS). Dette er uheldig, for lav bentetthet kan lede til benskjørhet.

Forsker Stine Marit Moen ved Universitetet i Oslo har målt bentettheten hos unge pasienter nydiagnostiserte med MS og sammenlignet med jevnaldrende friske personer.

Funnet rokker ved tidligere antagelser.

Oppsiktsvekkende nok hadde MS-pasientene lav bentetthet allerede ved sykdomsutbrudd.

Det betyr at MS og lav bentetthet kan ha noen av de samme årsakene. Dette har ikke vært kjent tidligere.

En fellesnevner

Forskerne har visst at MS-pasienter i likhet med mange andre med kronisk sykdom, kan få lav bentetthet av lite fysisk aktivitet, dårlig ernæring og endrede spisevaner eller medisiner som tærer på skjelettet. Men nå er benhelsen målt allerede i starten av sykdomsforløpet.

– Vi snakker om unge oppegående folk i vanlig aktivitet og jobb uten særlig nedsatt funksjonsnivå. Det var derfor ikke åpenbart at disse skulle ha lav bentetthet, sier Moen.

Utgangspunktet for studien er teorien om sammenhengen mellom lave nivåer av D-vitamin og risikoen for å utvikle MS.

– Siden dette er en risikofaktor, lette vi etter andre konsekvenser av lavt D-vitamin i starten av sykdomsforløpet. For eksempel skader på skjelettet, siden D-vitamin er viktig for oppbyggingen av benvev, forklarer Moen.

Lite D-vitamin kan føre til redusert opptak av kalsium. Da sliter kroppens bygningsarbeidere, for uten kalsium er det vanskelig for dem å bygge benstruktur.

Lav bentetthet kan gi skjøre ben

Moen har sjekket pasientene i Oslo som fikk MS-diagnose fra 2005 til 2008. Også de som hadde hatt de første mulige tegn på sykdommen ble inkludert i studien.

107 personer fikk diagnosen, 99 ble med i undersøkelsen. Kontrollgruppen ble tilfeldig trukket ut fra Folkeregisteret, og i tillegg rekrutterte pasientene selv en ekstra kontrollgruppe med personer de ikke var i slekt med.

Bentettheten har aldri før blitt målt systematisk hos unge nydiagnostiserte MS-pasienter, det har tidligere vært snakk om eldre personer med fremskreden sykdom.

Den nye kunnskapen gjør det lettere å forebygge benskjørhet mer målrettet.

– Vi bør tenke på dette allerede tidlig i forløpet, presiserer Moen.

– Vi skal ikke dramatisere, men være mer årvåkne og forebygge blant dem med flere risikofaktorer. Sunt kosthold, røykeslutt, økt vektbærende fysisk aktivitet - alt dette er med på å redusere risikoen for å utvikle benskjørhet.

Å ikke sole seg i glansen av D-vitamin


Stine Marit Moen.

Det er flere fellesnevnere for MS og benskjørhet. Et av dem er lavt nivå av D-vitamin - et vitamin kroppen selv lager når du får sollys på den.

Kanskje ikke så rart da, at forekomsten av MS øker jo lenger vekk fra ekvator du kommer.

Synker D-vitaminnivået øker risikoen for MS. Siden samme vitamin påvirker bentettheten, kan mangel på dette bidra til utvikling av både MS og benskjørhet.

– Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker funnene, sier Moen.

– Det kan være D-vitaminmangel, det kan være MS-sykdomsprosessen i seg selv med inflammasjon, eller en genetisk disposisjon. Sannsynligvis er det et samspill mellom flere faktorer.

MS kan utvikle seg på ulike måter. Nå ønsker Moen å finne ut om de forskjellige underguppene av sykdommen gir variende bentetthet.

– Undergrupper av MS gir ulik funksjonsgrad hos pasientene. En vei videre er å studere de ulike forløpsformene for å se hvordan disse arter seg også med tanke på benhelse, sier Moen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse