En centimeter er nok

Blondt eller mørkt, langt eller kort, krøllet eller stritt: Hår er langt mer enn hodepryd. Faktisk kan ett enkelt hårstrå utgjøre en hel informasjonsbank. Og jo lengre hår, dess større er informasjonsmengden.  

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Hår avspeiler blodsammensetningen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Spormetaller er metalliske grunnstoffer som finnes i kroppen i svært små mengder - som jern, sink, kobber, nikkel, kvikksølv, mangan eller molybden.

De har flere funksjoner, og tilføres gjennom mat og drikke. Kroppen kan ikke danne dem selv.

Skal du av en eller annen grunn sjekke mengden av spormetaller i kroppen, går du til legen som tapper deg for de nødvendige centilitrene med blod, og sender dem til analyse.

Doktorgradsstipendiat Kristin Gellein ved NTNU har imidlertid utviklet en ny og bedre analysemetode for å finne spormetaller og andre stoffer.

Alt hun trenger, er et ørlite hårstrå. Én centimeter er nok; fra den kan Gellein skille ut og kvantifisere opptil 30 forskjellige sporelementer.

Sammenhengende blodprøve

Det betydningsfulle med dette er at hår avspeiler blodsammensetningen. Håret vokser om lag en centimeter per måned. Ved å ta for seg centimeter for centimeter kan Gellein analysere bakover i tid.

En vanlig blodprøve gir bare informasjon om tilstanden på det tidspunktet prøven ble tatt. En håranalyse blir som en sammenhengende blodprøve - den kan strekke seg over år, bare håret er langt nok.

 - I forsøkene mine har jeg analysert hårstrå på 36 centimeter, og fått ut informasjon fra en treårsperiode, forklarer stipendiaten.

Det lange håret satt på en indisk kvinne, som hadde bodd i Norge en tid.

Mysterium

Gellein startet med den øverste delen av hårstrået, det som hadde sittet nærmest hodebunnen og var ferskest.

Oppsiktsvekkende inneholdt håret store mengder av grunnstoffet strontium. Jo lengre nedover håret forskeren målte, dess høyere ble verdiene.

Forklaringen er at strontium finnes naturlig i drikkevann, og at vannet i India inneholder forholdsvis mye strontium. Normalt er innholdet av strontium i norsk vann 27 mikrogram per liter, i India hele 1 300 mikrogram per liter.

- Hos en annen forsøksperson fant Gellein store forskjeller i innholdet av kvikksølv og selen. Dette håret var 26 centimeter langt og dekket følgelig drøyt to år.

Fisk ga utslag

- Det merkelige var at de høye konsentrasjonene kom i to sekvenser, og mellom dem var verdiene betydelig lavere.

- Mengden økte i sommerhalvåret, det fant jeg ut ved å måle hårlengden. Sammenhengen ble klar da hårets eier røpet at han var ivrig fisker og spiste mye sjøfisk om sommeren, forteller Gellein.

På den måten kan en håranalyse brukes til å påvise miljøforurensing.

Prøvene blir analysert gjennom en maskin som kalles IVP-MS. Den har som spesialitet å gjenkjenne spormetaller i svært små konsentrasjoner.

Andre fortrinn er svært stor nøyaktighet. Ved å konsentrere prøvematerialet har Gellein lyktes i å utnytte disse egenskapene ytterligere.

Metoden går ut på å utsette prøvene for høyt trykk og høy temperatur. I denne prosessen nedbrytes alt organisk materiale, og alle spormetallene blir tilbake i ioneform i en klar væske.

Syk av metaller? 

- Målemetoden kan bli svært nyttig innen både arbeidsmedisin og rettsmedisin. Men det er for å finne sammenheng mellom miljø og sykdom at forskerne ser det største potensialet.

Det bekrefter Tore Syversen, professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og en av veilederne for prosjektet.

Nevrologer har lenge mistenkt at det kan være en sammenheng mellom spormetaller og nevrologiske sykdommer som MS (multippel sklerose), ALS (amyotrofisk lateral sklerose), Parkinson og Alzheimer.

Pasienter med disse sykdommene kan ha store avvik på spormetallinnhold i kroppen.

Ekspertene har ikke klart å finne ut hvorfor det er sånn, og hvilken betydning det har for sykdommen.

Et sentralt spørsmål er om pasientene blir syke fordi kroppen av en eller annen grunn får i seg for mye metaller, eller om det er sykdommen som gjør at kroppen ikke greier å håndtere spormetallene på vanlig måte.

Gelleins forbedrede analysemetode kan bli et viktig verktøy for å komme videre i denne forskningen.

Spinalvæske avslørte

I tillegg til å studere hår, kan analysemetoden brukes på ørsmå prøver av blod, spinalvæske og urin.

I doktorgradsarbeidet har Gellein analysert blod og spinalvæske fra pasienter med Skogholts sykdom, en nevrologisk sykdom som har likhetstrekk med MS, men som også har klare forskjeller.

Pasientene opplever en gradvis svekkelse av muskelvev, taleevne og hukommelse.

Sykdommen rammer én bestemt slekt, og ble oppdaget av kommunelegen i Sør-Odal. Foreløpig ser det ut til at sykdommen arves fra mor, og det oppdages stadig flere tilfeller.

Gelleins materiale omfatter elleve personer fra 28 til 50 år. Hun fant at spinalvæsken fra disse pasientene hadde forhøyede verdier av alle spormetallene - kobber, jern og sink spesielt.

Mengden var tre ganger det normale for kobber og jern og det dobbelte for sink. De samme forskjellene fantes ikke i blodprøvene.

Dette er nyttig informasjon for dem som jakter på årsak og virkning. Om den økte mengden spormetaller skyldtes ytre påvirkning og miljøforurensning, ville det aller først ha gitt seg utslag på blodprøvene.

Bedre og sikrere diagnoser

Metallanalyse reflekterer tre forhold: For det første om pasienten er overeksponert gjennom sitt yrke eller miljø.

For det andre om pasienten har en snever og spesiell diett. Riktig sporelementtilførsel krever nemlig en balansert diett.

For det tredje kan det avdekke hvordan kroppen håndterer sporelementene - og om eventuelle avvik skyldes genetisk disposisjon, eller kanskje bruk av nødvendige legemidler.

- Det nye med Gelleins metode er at vi kan måle mange sporelementer på én gang og i svært små mengder. Siden mange sporelementer er gjensidig avhengig av hverandre, vil en slik multielementanalyse bli et langt bedre verktøy enn det vi har hatt tidligere, forklarer Tore Syversen.

 

Powered by Labrador CMS