Den vonde magefølelsen

Barn og unges mageplager kan knyttes til foreldres angst og depresjon. - Skillet mellom kropp og sjel viskes ut, sier Helene Helgeland, som har skrevet doktorgrad om temaet.
4.4 2011 05:00


Magesmerter hos barn og unge kan relateres til foreldrenes angst og depressive symptomer. (Foto: www.colourbox.no)

Det har lenge vært kjent at magesmerter uten noen klar kroppslig forklaring hos barn og unge, kan henge sammen med angst og depressive symptomer hos foreldrene.

- Men det har ikke vært så lett å si sikkert hva som har vært høna og egget, fordi studiene stort sett har målt sammenhenger på ett tidspunkt, sier Helgeland. Hun er lege, snart ferdig spesialist  i barne- og ungdomspsykiatri og jobber ved BUP Gjøvik, ved Sykehuset Innlandet.

Den ene av de to studiene som Helgeland har med i sin avhandling, har fulgt mødre og barn fra barna var 18 måneder til de var 14 år.

- Et av hovedfunnene her var at ungdom med mageplager hadde, i sine tidlige barneår, erfart at mødrene hadde hatt mer angst og depresjon, enn ungdommene uten mageplager, sier Helgeland.

Leger må ha en bred og helhetlig forståelse ved utredning og behandling av mageplager hos barn og unge, og ikke kun fokusere på å finne en rent kroppslig årsak til plagene, mener hun.

Viktig at legene undersøker bredt

13 prosent av de 456 ungdommene i langtidsstudien hadde tilbakevendende magesmerter.

Av disse rapporterte to av tre relativt alvorlige følger av plagene, som skolefravær, medikamentbruk og legebesøk, ifølge Helgelands avhandling.

I tillegg til at mødrene ofte hadde hatt angst og depresjonssymptomer, hadde også ungdommene selv også hatt flere depressive og andre kroppslige symptomer i 12-årsalderen, enn ungdommer uten mageplager.

Hvorfor setter det seg i magen?

Når man ikke finner noen klar kroppslig forklaring på magesmerter, kalles de funksjonelle magesmerter.

- Sammenhengen mellom slike magesmerter, og angst og depressive symptomer, er er uavklart, men vi vet at magesmerter er vanlig ved angsttilstander, sier Helgeland.

- Kanskje er disse tilstandene nært beslektet, eller to sider av samme sak. Dersom et barn er arvelig disponert for det ene, kan det tenkes at det har lettere for å plages med begge deler, sier hun.

- Biologiske og psykologiske faktorer kan virke sammen, og bidra til videre utvikling av plagene. Det samspillet er dynamisk og gjensidig, og utvikler seg over tid, sier Helgeland.


Mageplager er utbredt blant unge, ifølge avhandlingen til Helene Helgeland. (Foto: www.colourbox.no)

- Påvist fysiske forandringer

Hun forteller at det er påvist fysiske endringer i kroppen i forbindelse med slike mageplager. Forskning på voksne har for eksempel vist  noen små betennelsesforandringer i tarmslimhinnen, ifølge henne.

- Det er også påvist endringer i kommunikasjonen mellom hjernen og tarmen, sier Helgeland.

- Man må imidlertid ikke se seg blind på enkeltfunn. Selv om man ser små forandringer i tarmen til pasientene, er ikke dette hele forklaringen, sier hun.

Kropp og sjel sammen

- Du kan nesten si at alt som skjer i kroppen har et fysisk avtrykk - også tanker og atferd. Kropp og sjel er tett sammenvevd, og de færreste ting er bare psykiske eller bare kroppslige.

- Slik er det ikke bare for funksjonelle magesmerter, men for sykdom generelt, sier Helgeland.

Hun mener at vår opplevelse av kroppslige symptomer påvirkes av en rekke forhold, som blant annet tidligere erfaringer, personlighet, og samtidig om vi har angst og depressive symptomer.

Lærer av foreldre?

Både arvelige og miljømessige faktorer spiller inn i utviklingen av denne typen magesmerter. Et barn arver både biologiske og psykologiske disposisjoner fra sine foreldre. Barnets nære omgivelser har også betydning, ifølge Helgeland.

- Foreldre er rollemodeller for barna sine. Hvordan foreldrene håndterer egne plager, påvirker barnas symptomer, og hvordan de håndterer dem, sier hun.

Hvordan foreldrene reagerer på barnas plager, kan også være viktig for barnet egen opplevelse, tror Helgeland.

- Hvis mødre eller fedre er engstelig, bekymret, og har stort fokus på kroppslige symptomer, kan dette påvirke hvordan barne opplever symptomene sine, og hvor store konsekvenser de får i hverdagen deres, sier hun.

- Vi foreldre skal selvfølgelig “få lov til” å være syke, men vi bør tenke litt på hvordan vi håndterer sykdom og symptomer i familien, sier Helgeland.

Hjalp å bli avledet

- Som foreldre er vi selvfølgelig opptatt av å være gode foreldre og vil ta godt vare på barna våre. Vi må gjerne anerkjenne barnas vondter, men så må vi heve blikket og ikke sykeliggjøre barnet, sier hun.

Helgeland henviser til en amerikansk studie, der barn med magesmerter og foreldrene deres ble delt inn i to grupper.

Den ene gruppa med foreldre fikk beskjed om å gi oppmerksomhet til barnets smerter, mens de andre skulle anerkjenne smertene og deretter avlede barnet.

- Det var barna som ble avledet, som rapporterte minst smerter, og de sa også at foreldrenes avledning fikk dem til å føle seg bedre.

- Det rare var at mange av foreldrene mente at avledningsmetoden hadde en uheldig innflytelse på barnas plager. Det er jo et paradoks, sier Helgeland.


Hvor mye skal foreldre fokusere på barnas mageproblemer? (Foto: www.colourbox.no)

Prøver alternative metoder

Hun mener at barn med mageplager uten klar kroppslig forklaring, faller mellom to stoler i helsevesenet. De hører ikke riktig hjemme i pediatrien, og heller ikke i psykiatrien, mener hun.

- Det er ikke lett for verken barn eller foreldre, hvis de møter et helsevesen som sier: “Nå har vi utredet deg med lys og lykte, og det er ingen ting i veien med deg! Du må lære deg å leve med plagene!” sier Helgeland.

Hun har erfart at noen foreldre da blir enda mer innbitt i letingen etter et svar og mulig behandling, og prøver i noen tilfeller å få hjelp av andre, alternative aktører.

- Jeg må si at jeg synes det er ille når noen av barna begynner med restriktive dietter uten vitenskapelig dokumentert effekt.

- Det kan hende at noen leger ryster litt på hodet av folk som går til slike drastiske skritt, men vi har selv bidratt til det, fordi vi ofte ikke har et videre perspektiv enn det som kan påvises i organene, sier Helgeland.

Bør ha felles medisinsk front?

Hun er klar på at leger er nødt til å prøve å utelukke sykdommer, ved undersøke kroppens organer for årsaker til magesmertene.

- Men hvis man ikke finner “noe” i en begrenset undersøkelse, er det  viktig at man flytter fokus, og sammen med familien prøver å få en felles forståelse av de ulike biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som spille inn hos akkurat dette barnet, sier Helgeland

Hun mener det er et problem at fagmiljøene er delt. Selv om mange leger utreder barnet med et bredere fokus enn bare med diverse prøver og undersøkelser av kroppen, mangler det en felles medisinsk front  for å hjelpe barna, mener hun.

- Å få fram mulige årsaker og sammenhenger, kan ikke bare gjøres med endoskopi eller i løpet av en halvtimes konsultasjon. Jeg har tro på tverrfaglig tilnærming, med pediatri og psykiatri i tospann, sier Helgeland.

- Vi bør i hvert fall møte barnet eller ungdommen med å si: ”Dette er ikke farlig, vi vet mye om slike magesmerter og har sett mange som har det, og har tro på at du vil bli bedre”, sier hun.

Kilde:

H. Helgeland: Functional Abdominal Pain In Children and Adolescents in a Biopsychosocial Perspective. Diagnostic classification, characteristics, predictive- and prognostic factors. Doktorgrad, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse